Gå til innhold Globalmeny Forsiden
inndal-flyfoto

Arbeidsliv

ARBEIDSAVTALE     Til toppen av siden
fAnsettelsesforhold
Hovedregelen er at arbeidstakere skal ansettes fast, uten tidsbegrensning.
Eksempler der en arbeidstaker kan ansettes midlertidig:
Arbeidsmiljølovens § 14-9. Midlertidig ansettelse.
(1) Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:
a) når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, 
b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat), 
c) for praksisarbeid, 
d) deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten, 
e) for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten. 

Hvor midlertidig ansettelse er tillatt kan arbeidstakere leies inn for en tidsbegrenset periode fra f.eks. vikarbyråer.

Ansettelseskontrakt / Arbeidskontrakt
Arbeidsmiljølovens § 14-6 Minimumskrav til innholdet i den skriftlige avtalen

Standard arbeidsavtale fra Arbeidstilsynet.

 
AR
BEIDSGIVER     Til toppen av siden  
Aa-melding
(Melding til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret)
Arbeidsgiver skal rapportere inn opplysninger om nye arbeidsforhold og/eller endringer i eksisterende arbeidsforhold, endringer i yrkestittel, timetall eller overflytting til nytt under-/bedriftsnummer i samme enhet. Melding til Aa-registeret skal sendes senest fredag i uken etter at arbeidsforholdet tar til, opphører eller endring har funnet sted.


Aa-registeret
Aa-registeret er et grunndataregister som viser knytningen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.


Arbeidsgiveransvar
Den som har andre til å utføre arbeid i sin tjeneste defineres vanligvis som arbeidsgiver og har, ifølge arbeidsmiljøloven, arbeidsgiveransvaret.

Arbeidsgiveren plikter å innberette lønnsutgiftene til ligningsmyndighetene og å foreta forskuddstrekk. Arbeidsgiver skal utbetale feriepenger til den tilsatte. Arbeidsgiveren plikter også å svare arbeidsgiveravgift til folketrygden.

Arbeidsgiveravgiften er arbeidsgiverens bidrag til finansiering av folketrygden. Etter lov om folketrygd plikter enhver som har noen tilsatt i sin tjeneste å svare arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjøring som utbetales.


Arbeidsgiverkontroll
Arbeidsgiverkontrollen omfatter administrasjon og kontroll av at virksomhetene trekker og avregner forskuddstrekk, arbeidsmarkedsbidrag og særlig pensjonsordningsbidrag, og at man oppfyller innberetningspliktene.

Lønns- og trekksoppgave
Om lønns- og trekkoppgaver hos Skatteetaten. 

Skattetrekk
"Skattetrekk" er en samlebetegnelse for forskuddstrekk, utleggstrekk (påleggstrekk) og kildeskatt.
Arbeidsgivers plikt til å foreta forskuddstrekk er fast­satt i lov av 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)  §§ 5-4 (1) og 5-6. Trekkplikten omfatter alle ytelser som etter gjeldende bestemmelser er gjenstand for forskuddstrekk, også godtgjørelser i helt kortvarige arbeids­forhold.
Les mer på Skattetaten sine nettsider

Tiltaksarrangør
Definisjonen på en tiltaksarrngør er en virksomhet eller organisasjon som gjennomfører arbeidsrettede tiltak i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Les mer om arbeidsrettede tiltak og tiltaksarrangører i forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. hos Lovdata

 
AR
BEIDSMILJØ     Til toppen av siden
AMU / Arbeidsmiljøutvalg
Arbeidsmiljøutvalget er et besluttende og rådgivende organ som skal virke for gjennomføringen av arbeidsmiljølovgivningen i virksomheten.


Arbeid av barn og ungdom
Forskrift om arbeid av barn og ungdom retter seg mot arbeidsgiver og gjelder for arbeid som utføres av barn og ungdom under 18 år.

Det fastsettes hva slags arbeid barn og ungdom kan utføre og stilles krav om vurdering av den risiko de utsettes for. Med enkelte unntak er nattarbeid forbudt og det er ikke tillatt å sette barn og unge til arbeid som kan medføre særlig risiko.

Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav.

Arbeidstilsynet har også oppgaver i forhold til enkelte andre lover, hvorav ferieloven og deler av tobakksskadeloven er de viktigste. Arbeidstilsynet har også tilsyn med elevers og studenters læringsmiljø ved fagskoler, universitet og høgskoler. Utlendingsloven og allmenngjøringsloven gir Arbeidstilsynet ansvar og myndighet i forhold til tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere.

Bedriftshelsetjeneste / BHT
Arbeidsgiver plikter å knytte bedriftshelsetjeneste til virksomheten dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold.


Gravide arbeidstakere

 
Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid / HMS
Verdal kommune har en egen ansatt som koordinerer HMS-arbeidet. På kommunens interne nett (intranett) finnes en egen HMS-infoside.
Kommunen etterlever på denne måten kravene til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i Arbeidsmiljølovens paragraf 3-1.

 
Midlertidig arbeidsplass / Skiftende arbeidsplass
Skjema for og informasjon om forhåndsmelding av midlertidig eller skiftende arbeidsplass hos Arbeidstilsynet.

 
Omplassering
*

Unge arbeidstakere
Ungdom mellom 15 og 18 år kan på egen hånd binde seg til et arbeidsforhold ved avtale. Arbeidsgiver bør likevel være oppmerksom på at det for ungdom under 18 år skal foretas en vurdering av om vedkommende vil utsettes for noen risiko i arbeidet, jf. forskrift om arbeid av barn og unge § 3 første ledd. Både arbeidsmiljøloven og forskriften setter klare begrensninger i hva slags arbeid som kan utføres av barn og ungdom og på deres maksimale arbeidstid. For barn under 15 år er det et generelt forbud mot nattarbeid, og for ungdom mellom 15 og 18 år er det sterke begrensninger i muligheten for nattarbeid. Det er likeledes fastsatt egne regler om pauser og fritid for arbeid av barn og unge, jf. aml. § 11 – 5.

Verneombud
Verneombud velges av arbeidstakerne innenfor verneområdet, og velges for to år av gangen. Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser og være deres representant overfor arbeidsgiver i saker som angår arbeidsmiljøet.
Se mer i AML §§ 6-1, 6-2 og 6-3 og i Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg

 
AR
BEIDSTID     Til toppen av siden
Ammefri / Amming
Arbeidsmiljølovens paragraf 12-8 har bestemmelser om ammefri og amming.

Fleksibel arbeidstid
Arbeidsmiljølovens paragraf 10-2 gir bestemmelser om arbeidstid, herunder fleksibel arbeidstid.

Overtid
Arbeidmiljølovens paragraf 10-6 gir bestemmelser om overtidsarbeid.

Skiftarbeid / Turnus
Informasjon om skiftarbeid og turnusarbeid fra Wikipedia.
 
 
ARBEIDSTVIST     Til toppen av siden
Arbeidstvistloven gir regler for håndtering av arbeidstvister.
I tillegg har vi Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister.
 
Arbeidskonflikt
(eller «arbeidskamp») er en spesifikk type av konflikt som kan oppstå på arbeidsplasser. Konflikten(e) kan oppstå som følge av uenighet mellom partene om lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø, arbeidets organisering, eller andre betingelser som har bakgrunn i eksempelvis økonomi, familie, adgang til fritid og sosiale goder for den ansatte osv.

I Norge oppstår arbeidskonflikter som regel ved enten reforhandling av eksisterende tariffavtale eller ved krav fra fra ansatte om opprettelse av tariffavtale ved en arbeidsplass som så langt har vært utenfor det det organiserte arbeidsliv. 

Arbeidstagerorganisasjon / Arbeidstakerorganisasjon /Fagforening
*

Interessetvist / Rettstvist
*

Lockout (eng., utestengning)
Hel el. delvis arbeidsstans som en arbeidsgiver setter i verk for å tvinge fram en løsning av en tvist om lønns- og arbeidsvilkår (interessekonflikt). For at lockout skal være lovlig, må tariffperioden være utløpt, og riksmeklingsmannen ha hatt anledning til å foreta mekling

Streik
(i Norge juridisk definert som arbeidsnedleggelse gjennom arbeidstvistloven), også kalt sitt-ned-streik, sittestreik. Selve uttrykket «streik» er opprinnelig amerikansk og skal tidligst ha blitt brukt i 1936 i Oklahoma om den situasjon at de streikende ikke forlater arbeidsstedet, men nekter å utføre noe arbeid. Streik er i sin opprinnelige form et arbeidslivsbegrep, men har senere også fått utvidet betydning, eksempelvis i form av elevstreik, politisk streik o.l.

Streik i Norge opptrer som oftest i forbindelse med opprettelse eller revisjon av tariffavtale. Se tariffoppgjør for framdrift for lovlig streik

Tjenestetvist
Tjenestetvistloven gir regler for håndtering av tjenestetvister, men loven gjelder kun for arbeidstakere i Statens tjeneste.

 
FE
RIE     Til toppen av siden
Fellesferie er en ferieperiode da alle ansatte på en arbeidsplass, eller alle innen en yrkesgruppe, har fri fra arbeidet samtidig. Fellesferien er ikke noe formelt begrep i den norske Ferieloven, men en særnorsk betegnelse på den perioden da store arbeidsgrupper pleier å ta sommerferie, gjerne de tre siste ukene av juli.

Feriepenger
Feriepenger er i Norge en godtgjørelse en arbeidstaker opparbeider seg rett til gjennom kalenderåret forut for ferieåret. Feriepenger er en prosentandel av den lønn man har hatt året før den skal utbetales. Retten til feriepenger er nedfelt i ferieloven.
Dersom man ikke har vært i jobb året før, har man stadig rett på ferie, men ikke rett til feriepenger. Ferieåret er det året ferien avvikles. De feriepengene man opptjener i opptjeningsåret, utbetales i forbindelse med ferieavviklingen i det påfølgende ferieåret, senest en uke før ferien starter.
Retten til feriepenger er knyttet til arbeidstakerbegrepet – det at man utfører arbeid i annens tjeneste. Frilansere og selvstendig næringsdrivende har derfor ikke rett til feriepenger etter ferieloven. Feriepengene utgjør 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Arbeidstakere over 60 år mottar 12,5 prosent. Arbeidstakere som omfattes av en tariffavtale som gir en femte ferieuke mottar 12 prosent (arbeidstakere over 60 år 14,3 prosent).

 
HO
VEDAVTALEN     Til toppen av siden
Arbeidstagerorganisasjon / Arbeidstakerorganisasjon /Fagforening
*

Hovedavtalen LO / NHO, og link til andre Hovedavtaler.

 
IN
KLUDERENDE ARBEIDSLIV     Til toppen av siden

 
IA-avtale / IA-bedrift
IA er forkortelsen for ”et inkluderende arbeidsliv” og stammer fra Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, som er inngått mellom partene i arbeidslivet og regjeringen.
Avtalens hovedmål er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Virksomheter som inngår en samarbeidsavtale med NAV blir IA-virksomhet med tilgang til spesielle tjenester og virkemidler.

Verdal kommune er IA-bedrift, og har inngått en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for perioden 2006 - 2009.
Som IA-bedrift har kommunene en egen kontaktperson i NAV arbeidslivssenter

Et samarbeid med NAV
Hovedarenaen for IA-arbeidet er arbeidsplassen, og hovedaktørene er arbeidsgiver og arbeidstaker. NAV har fått i oppgave å bistå virksomheter som vil arbeide for å nå ett eller flere av målene i Intensjonsavtalen.

Samarbeidsavtalen
Samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtalen, og er en avtale mellom den enkelte virksomhet og NAV for virksomheter som ønsker å være IA-virksomheter. Samarbeidsavtalen klargjør ansvars- og oppgavefordelingen. Det er utarbeidet en egen veileder til samarbeidsavtalen, som forklarer sentrale begreper og beskriver hvordan virksomheter og myndigheter skal gå fram i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv.

IA-virksomheter
Når en virksomhet signerer en samarbeidsavtale med NAV, blir de en IA-virksomhet. IA-virksomheter får sin egen kontaktperson i arbeidslivssenteret i sitt fylke og får tilgang på noen økonomiske virkemidler forbeholdt IA-virksomheter. Kontaktpersonen gir råd og veiledning i IA-arbeidet og sørger for at virkemidler utløses raskt og effektivt. Kontaktpersonen har også en koordinerende rolle overfor NAV lokalt og andre offentlige instanser.

Det koster ingenting å signere en samarbeidsavtale. Arbeidslivssenteret kan blant annet gi råd og veiledning, sørge for at økonomiske virkemidler blir utløst raskt og bistå virksomheten i vanskelige enkeltsaker.

Betingelsen for å bli en IA-virksomhet er at arbeidsgiver og de ansatte er enige om dette og forplikter seg til å samarbeide systematisk for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv. IA-virksomheter har til gjengjeld rettigheter som bare er forbeholdt disse virksomhetene:

 
Tilretteleggingstilskudd

Når nødvendig tilrettelegging for en arbeidstaker fører til merutgifter, kan IA-virksomheter søke om tilretteleggingstilskudd.

Tilretteleggingstilskudd er en ytelse som skal stimulere arbeidsgiver til å tilrettelegge arbeidet slik at den ansatte kan være i arbeid på tross av helseproblemer. Det er mulig å søke om tilretteleggingstilskudd for grupper av arbeidstakere. Ordningen  gjelder bare for ansatte i IA-virksomheter. Tilskuddet kan ytes til :

  • utprøving, tilrettelegging, opplæring eller arbeidstrening.
  • tilskudd til transport til og fra arbeidsplassen der tilrettelagt arbeid bare er mulig på en annen arbeidsplass innenfor virksomheten enn der den sykmeldte til daglig arbeider.
  • merutgifter til vikar/ekstrahjelp forebyggende eller ved siden av gradert sykmelding.
  • støtte til kjøp av gjenstander eller arbeidshjelpemidler som  ikke dekkes etter folketrygdloven § 10-5 . Dermed har  også arbeidstakere som ikke fyller vilkår om varig sykdom, skade eller lyte tilgang på hensiktsmessige arbeidshjelpemidler.
  • spesielle utviklingstiltak i virksomheter/enheten for å forebygge sykefravær og som underbygger delmålene i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Konkrete eksempler på slike tiltak vil være kurs, som opplæring av aktuelle ansatte i hvordan utstyr på arbeidsplassen skal benyttes for å unngå belastninger ved tunge løft. I dette konkrete tilfelle vil det være aktuelt å støtte kursdeltakelsen.

 
Tilskuddet kan  ikke benyttes til større bygningsmessige endringer.
Det gis ikke tilskudd til behandling.

Tilretteleggingstilskudd kan gis til arbeidsgiver i IA-virksomheter som kompensasjon for merutgifter/merinnsats i forbindelse med nødvendig tilrettelegging for en arbeidstaker. Det kan ytes tilretteleggingstilskudd for arbeidstakere som står i fare for å bli sykmeldt eller arbeidstakere som mottar sykepenger eller rehabiliteringspenger og har behov for tilrettelegging. Dersom tiltaket ikke er avsluttet når arbeidstakeren blir friskmeldt, kan det ytes fortsatt tilskudd dersom dette anses nødvendig. Det kan ytes tilskudd både til enkeltarbeidstakere og til grupper av arbeidstakere med samme behov for tilrettelegging. 

Tilskuddet ytes i utgangspunktet med en dagsats på 290 kroner. Dersom arbeidsgiver kan dokumentere høyere utgifter kan det ytes tilskudd opp til 580 kroner per dag. Tilskudd kan som hovedregel ytes for inntil 12 uker. Hvis tilrettelegging anses nødvendig og hensiktsmessig for at arbeidstakeren skal kunne beholde arbeidet, kan det ytes tilskudd for en ny periode på inntil 12 uker. Det kan likevel ikke ytes tilskudd for mer enn 36 uker for samme arbeidstaker.

Maksimalt beløp til gjenstander/arbeidshjelpemidler er fastsatt til kroner 34 800, som tilsvarer en stønadsperiode på 12 uker ganger forhøyet dagsats til tilretteleggingstilskuddet, dvs. 580 kroner x 60.

Støtten er begrenset til utstyr som den enkelte arbeidstaker kan ta med seg i forbindelse med flytting til andre arbeidsoppgaver i virksomheten (løsørepreget utstyr), og kan også innvilges til ombygging av maskiner eller tilpasning av arbeidsstasjonen (løfte/heve bord mv.).

Når det søkes om tilretteleggingstilskudd til et tiltak som omfatter flere arbeidstakere, vil tilskuddet beregnes slik:  Dersom 20 arbeidstakere deltar på kurs i 1 dag, vil dette kunne gi støtte med 20 x ordinær dagsats (290 kroner) = 5 800 kroner. Det vil også kunne gis tilskudd til anskaffelse av hjelpemidler som kan benyttes av flere arbeidstakere.

Hvis søknaden gjelder enkeltperson (individrettet tiltak), benyttes kravskjema NAV 08.06.10.  Gjelder søknaden en gruppe (systemrettet tiltak), skal skjema NAV 08-06.11 benyttes.
Arbeidsgiver må dokumentere at tiltaket vil medføre en merinnsats/merutgift minst tilsvarende tilskuddssatsene. Dokumentasjonen fra arbeidsgiver må derfor inneholde opplysninger om hva merinnsatsen/merutgiftene består i og størrelsen av disse

 
IN
NEMILJØ     Til toppen av siden
Hygiene / Inneklima / Renhold / Ventilasjon

 
MO
BBING     Til toppen av siden
Hva er mobbing?
Hva er kjennetegn på at en person er mobbet, og hvordan foregår det?

De aller fleste arbeidstakere har sannsynligvis opplevd negative hendelser på arbeid. Mange kan for eksempel ha opplevd å bli utskjelt, vært gjenstand for ryktespredning eller erfart å bli oversett eller overhørt i en sosial situasjon på jobb.

Som enkeltstående handlinger kan mobbehandlinger være ufarlige og en del av livet. Men når handlingene systematisk og vedvarende rettes mot en og samme person er det mobbing.

Indirekte og direkte handlinger
Trakassering og mobbing kan utføres på mange måter. Ofte er handlingene indirekte som for eksempel utfrysning og sosial isolering eller å holde tilbake informasjon.

Direkte handlinger kan være utskjelling, fleiping, trusler eller underkjennelse av faglig innsats og kvalifikasjoner. Mobbing kan også foregå i det skjulte gjennom for eksempel baksnakking og ryktespredning,.

Arbeidsrelaterte og personrelaterte handlinger
Det er også mulig å skille mellom arbeidsrelaterte og personrelaterte handlinger. De arbeidsrelaterte handlingene gjør det vanskelig for arbeidstakeren å utføre sitt arbeid.

Personrelaterte handlinger er negative handlinger rettet mot en som person.
Kjennetegn på mobbing kan være handlinger som:

  • gjør det vanskelig å opprettholde sitt gode navn og rykte på arbeidsplassen
  • gjør det vanskelig å opprettholde gode sosiale kontakter med andre
  • gjør det vanskelig å kommunisere trygt, godt og effektivt med andre
  • gjør arbeidssituasjonen eller livssituasjonen vanskelig
  • kan true den psykiske helsen og selvbildet
     

Temaside om mobbing og trakassering på arbeidsplassen - Arbeidstilsynet.

 
 
OP
PSIGELSE     Til toppen av siden
Avskjed
I nedgangstider vurderer flere arbeidsgivere nedbemanning. I Arbeidsmiljøloven står klare regler for hvordan lovlige oppsigelser skal gjennomføres, og hvilke rettigheter man har som arbeidstaker.

Arbeidstilsynet kan gi råd og veiledning om lovens bestemmelser om oppsigelse, men har ikke myndighet til å gripe inn i slike saker med vedtak. Oppstår det konflikt bør du søke juridisk bistand, enten individuelt eller gjennom den organisasjonen du er tilsluttet.

Overtallig
Informasjon om overtallighet / overtallig fra NAV.
 
 
PERMITTERING     Til toppen av siden
Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker er pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver samtidig er fritatt sin lønnsplikt. Arbeidsforholdet består og det forutsettes at arbeidsstans kun er midlertidig. Hvis det er på det rene eller overveiende sannsynlig at det vil bli permanent, skal oppsigelse brukes.

 

SYKEFRAVÆR     Til toppen av siden
Egenmelding
Med egenmelding menes at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiveren om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem legeerklæring. For å få rett til å bruke egenmelding må du ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder.

Hovedregelen er at  retten til egenmelding kan brukes i opptil tre kalenderdager fire ganger i løpet av en 12 måneders periode.

Dersom bedriften du jobber i, er en IA-virksomhet, kan du imidlertid bruke egenmelding i til sammen 24 kalenderdager i løpet av en 12 måneders periode.  Det innebærer at egenmelding for eksempel kan benyttes  for 24 enkeltdager. 
Egenmelding kan ikke benyttes i mer enn åtte dager per fraværstilfelle.

Ved nytt sykefravær innen 16 dager medregnes tidligere fraværsdager som det ikke foreligger sykmeldingsattest for. Når du har brukt opp de tre eller åtte egenmeldingsdagene i løpet av en 16 dagers periode, må du arbeide sammenhengende i 16 kalenderdager før egenmelding kan brukes på nytt.

Er du syk utover egenmeldingsdagene, må du kontakte legen. Egenmeldte fraværsdager forut for sykmelding fra lege, regnes som brukte egenmeldingsdager

Sykmelding / Sykemelding

 
YR
KESRETTET ATTFØRING     Til toppen av siden
Hensikten med yrkesrettet attføring er at du skal skaffe deg arbeid, eller beholde ditt nåværende arbeid gjennom bistand fra NAV.

For å ha rett til yrkesrettet attføring må du oppfylle følgende vilkår :

  • Være mellom 16 og 67 år
  • Oppholde deg i Norge
  • Du må på grunn av sykdom, skade eller lyte ha fått din evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt eller ha fått dine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket
     

Temaside om yrkesrettet attføring fra NAV.

Arbeidsavklaringspenger
Temaside om arbeidsavklaringspenger hos NAV.

  
 
YR
KESSKADE     Til toppen av siden
Med yrkesskade menes personskade, sykdom eller dødsfall som er en følge av arbeidsulykke. En sykdom kan også godkjennes som yrkessykdom, hvis den er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og er en av de sykdommer som er nevnt i forskrift om yrkessykdommer.

Det er et vilkår at arbeidsulykken har skjedd eller den skadelige påvirkning har funnet sted mens du er yrkesskadedekket. Dette betyr at du må tilhøre en av de persongruppene som er nevnt i folketrygdloven §§13-6 til 13-13. De fleste arbeidstakergruppene er yrkesskadedekket gjennom sitt arbeidsforhold (obligatorisk yrkesskadedekket). Selvstendig næringsdrivende og frilansere må imidlertid tegne frivillig trygd for å få rett til yrkesskadedekning.

Hvordan melde fra om yrkesskade?
Arbeidsgiver har plikt til å sende skademelding til NAV lokalt. Dersom arbeidsgiver ikke har gjort dette, kan du melde skaden selv.

Hva kan du få?
Hvis skaden eller sykdommen blir godkjent, kan du ha krav på trygdeytelser etter gunstigere regler enn vanlig.  Hvis du får varig medisinsk mèn som følge av yrkesskade eller yrkessykdom kan du ha rett til menerstatning.

Andre regler
I tillegg til folketrygdlovens regler ved yrkesskade kan det også utbetales ytelser etter lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Arbeidsgivere er forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring i private forsikringsselskaper

Arbeidsulykke

 
Skadeforklaring
Skjema for skadeforklaring ved arbeidsulykker fra NAV.

Yrkesskadeforsikring
Alle bedrifter er pålagt ved lov å tegne Yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Yrkesskadeforsikringen gjelder skader og sykdommer som påføres i arbeidstiden.

Lov om yrkesskadeforsikring

Yrkessykdom / Yrkesrelatert helseplage





Publisert: 10.03.2009 12:12 Sist endret: 08.11.2013 09:41
Verdal kommune Johannes Bruns gt 2 7650 Verdal
Tlf: 74 04 82 00 Faks: 74 04 82 02 E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS