ARV OG GAVER 
Du er arving hvis du er tilgodesett i avdødes testamente, eller hvis
arveloven bestemmer det. Har ikke avdøde skrevet testamente, følger det altså av
arveloven hvem som er arvinger.
Arveloven har også bestemmelser om livsarvingers (barn og barnebarns) krav på arv.
Arveavgift
Den som mottar arv, plikter å betale arveavgift til staten. Det skal betales arveavgift dersom arvelateren var norsk statsborger eller bosatt i Norge. Det er den som mottar midlene, som har plikt til å betale avgift.
Arving
Barna til arvelateren arver likt dersom ikke annet framgår av særskilte lovregler. Har arvelataren ikke livsarving, går arven til foreldra hans. Har ikke arvelateren livsarving eller ektemake, og lever ikke far eller mor, eller livsarving etter far eller mor, går arven til besteforeldra hans eller til livsarvinger etter disse.
Dødsbo
Dødsbo er betegnelsen på alt det som den avdøde etterlater seg, både av formuesverdier og gjeld. Begravelsesutgiftene og eventuelle omkostninger ved å skifte - dele - dødsboet skal dekkes av dødsboets midler før alle andre gjeldsposter blir betalt.
Gavemelding
Gavemelding skal leveres innen én måned etter at gaven ble gitt.
Livsarving
Arving i rett nedstigende linje (barn, barnebarn osv.). En livsarving har krav på pliktdelsarv, dvs. arvelateren kan ikke ved testament frata ham hele hans arverett.
Testamente
Arveloven beskriver hvordan testamente skal settes opp. Et vanlig skriftlig testament må være underskrevet samtidig av testator og to testamentsvitner. Vitnene må ikke være i slekt med eller ha nær tilknytning til noen som blir tilgodesett i testamentet.
DØDSFALL
Nærmeste pårørende bør straks ta kontakt med et begravelsesbyrå.
Dødsfallet meldes til lensmannen i lensmannsdistriktet og til tingretten i det distriktet der avdøde bodde.
Askespredning
Dersom du ønsker asken din spredt for vinden, kan du søke Fylkesmannen om tillatelse til askespredning. Hovedregelen er at aske bare kan tillates spredt på åpent hav eller i høgfjellet. Søknaden skal sendes Fylkesmannen i det fylket du ønsker asken spredt.
Begravelse - Bisettelse - Gravferd - Gravlegging
Regler om begravelse finnes i Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) av 7. juni 1996.
Den som har fylt 18 år, kan skriftlig fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Foreligger det ikke slik erklæring, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år rett til å besørge gravferden. Gravlegging skal skje senest åtte dager etter dødsfallet.
Dødsattest
Attestasjon på at et menneske er avgått ved døden, skal inneholde avdødes personalia (navn, personnummer m.v.), opplysning om tid og sted for dødsfallet, om spesielle omstendigheter ved dødsfallet og dødsårsaken.
Informasjon om dødsattest fra Wikipedia.
Etterlatt
*
Gravferdsstønad
Informasjon om gravferdsstønad fra NAV.
Kremasjon - Kremering
Informasjon om kirkegårder, kremasjon og gravferd fra Fornyings-, administrajons- og kirkedepartementet.
Informasjon om kremasjon fra Wikipedia.
SKIFTE
Et privat skifte innebærer at arvingene selv gjør opp boet etter avdøde. Dette innebærer at de slipper de omkostningene som er forbundet med offentlig skifte. Reglene om privat skifte finner en i skifteloven av 21. februar 1930.
I praksis skiftes de aller fleste dødsbo privat.
Dør en som er gift, har gjenlevende ektefelle rett til å sitte i uskifte med hans slektsarvinger etter loven. Dette innebærer at gjenlevende slipper å skifte (dele arven) med avdødes arvinger. Tingene fortsetter som de var. Registrerte partnere har rett til uskifte på samme måte som ektefeller.
Dødsbo
Informasjon om arveoppgjør, arv og dødsbo (www.arveoppgjor.no)
Offentlig skifte
Informasjon om offentlig skifte fra arveoppgjor.no.
Skifterett
Skifterett er et begrep som ikke lenger er i bruk, det er nå tingretten eller byfogden som ivaretar de oppgaver skifteretten tidligere hadde.
Informasjon om disse oppgavene fra arveoppgjor.no.
Uskifte / Uskiftet bo
Informasjon om uskifte og uskiftet bo fra arveoppgjor.no.