Samliv

EKTESKAP     
Borgerlig vielse
Ta kontakt med sorenskriver eller byfogd som gir dere de nødvendige opplysninger. Samme regler for prøving av ekteskap gjelder her som i kirkelig vielse. Papirer skaffes hos folkeregisteret. Borgerlig vielse er åpen for alle og foregår vanligvis hos byfogd eller sorenskriver. Vielsen varer som regel 5-10 minutter. 

Borgerlig vielse arrangeres også av Human-Etisk Forbund - les om humanistisk vigsel her.

 
Bryllup / Giftemål / Vielse / Ekteskapsinngåelse / Kirkelig vielse
Kirkelig vielse ble innført i Norge i 1274 av erkebiskop Jons kristenrett.

Ved kirkelig vielse, ta kontakt med prestekontoret i den menigheten en av dere tilhører og dere vil få den informasjon som trengs. Fra 1. oktober 2004 kom det nye regler for prøving av ekteskap. Før fikk man erklæringsskjema på prestekontoret, men nå må disse skaffes på folkeregisteret.

Etter at skjemaene er fylt ut og returnert folkeregisteret, vil de undersøke om det finnes lovlig hinder for at dere kan gifte dere med hverandre. Det foretas da en prøving av ekteskapsvilkår. Reglene er fastsatt i ekteskapsloven. Minst en av dere må være medlem av statskirken. Skjemaer som skal leveres folkeregisteret er:

• Erklæringsskjema for hver av partene  
• Erklæringsskjema fra forloverne, en for bruden og en for brudgommen 
• Skilsmisseattest hvis evt. en eller begge parter har vært gift før
• Melding om endring av navn fra brud og/eller brudgom

Mer om kirkelig vielse finnes på nettsidene til Den Norske Kirke. 

 
Ekteskapssvilkår
Før ekteskap kan inngås skal det prøves om ekteskapsvilkårene er oppfylt.
Ekteskapsvilkårene er beskrevet i Ekteskapslovens kapittel 1, mens kapittel 2 i samme lov innholder informasjon om selve prøvingen av vilkårene.  

 
Ektepakt
Informasjon om ektepakt hos Brønnøysundregistrene.
Informasjon om ektepakt hos www.justorget.no.

Særeie
Informasjon om særeie fra Wikipedia.

 
PARTNERSKAP     
Partnerskapsinngåelse
Partnerskapsloven trådte i kraft 1. august 1993 og ga to homofile personer rett til å inngå partnerskap med hverandre. Med unntak av retten til adopsjon, ga et registrert partnerskap de samme rettsvirkninger som et ekteskap. Da felles ekteskapslov trådte i kraft 1. januar 2009, ble partnerskapsloven opphevet. Dette innebærer at det ikke lenger vil være mulig å inngå nye partnerskap. Inngåtte partnerskap kan omgjøres til ekteskap dersom begge partnere ønsker det. Det er folkeregistermyndigheten som foretar omregistreringen. Begjæring om omgjøring skal sendes til skattekontoret på eget skjema  Et partnerskap som ikke omgjøres, vil bestå. Partnerskap vil i hovedsak ha samme rettsvirkninger som ekteskap. Partnerskap inngått i utlandet for utenlandsk myndighet, vil fortsatt kunne anerkjennes etter norsk rett.

Partnerskapsregistrering
*

PERSONNAVN     
Etternavn / Fornavn / Mellomnavn / Navneendring / Slekstsnavn
Informasjon om navn og navnelov.

SAMBOERSKAP     
Samboerkontrakt / Samboeravtale
Informasjon om og eksempel på samboerkontrakt fra Gjensidige.

 
SAMLIVSBRUDD     
Barnebidrag
Informasjonsside om barnebidrag hos norge.no - med lenker til andre offentlige nettsteder med utfyllende informasjon.

Delt foreldreansvar
Barneloven (bl.) § 30 sier noe om innholdet i foreldreansvaret. Den er formulert som en prinsipperklæring om barnets rett til omsorg og kjærlighet, og foreldrenes rettigheter og plikter i forhold til barnets oppvekst og oppdragelse.

Foreldreansvaret har i utgangspunktet ingen ting med hvem barnet bor hos. Selv om det er svært uvanlig, kan en i prinsippet ha den daglige omsorgen for barnet uten å ha del i foreldreansvaret. 

Det vesentligste i forhold til å ha del i foreldreansvaret er følgende: For å ha partsrettigheter i en barnevernsak må man ha del i foreldreansvaret. Man har heller ikke samme rett til informasjon om barnet uten del i foreldreansvaret. Videre krever utenlandstur med barnet også samtykke av den som har foreldreansvaret. Dette innebærer at har man foreldreansvaret alene, så kan man flytte med barn til utlandet uten den annens samtykke.

Dersom foreldrene har vært/er gift, og barnet er født i ekteskapet, har begge foreldre automatisk delt foreldreansvar (bl. § 34). Har en barn under 16 år må foreldrene til mekling for å få separasjon og skilsmisse, jf. ekteskapsloven § 26.

Er barnet født av samboende eller enslige, har mor foreldreansvaret alene, dersom det ikke er sendt melding til folkeregisteret om annet.
(Bl. § 35) Det kan man gjøre når som helst, men det krever at begge parter er enige.  Merk at en avtale om delt foreldreansvar ikke er gyldig før det er sendt melding til Folkeregisteret. Nødvendig skjema finner du ved å klikke her.
Skjemaene om vedtakelse av farskap, har nå et eget punkt om felles foreldreansvar, men i denne omgang ble det ingen endring her med likestilling av gifte og samboende foreldre.

Dersom man ikke allerede har delt foreldreansvar, og man ikke klarer å enes om foreldreansvaret, kan spørsmålet bringes inn for domstol.
Det er ikke så ofte man har separate saker om foreldreansvaret.  Foreldreansvaret gjøres ofte til en del av en sak om hvor barnet skal bo, og/eller samværsrett. Disse sakene er prioriterte i rettshjelpssammenheng. Man har krav på fri rettshjelp dersom man oppfyller inntektsgrensen. Se mer om rettshjelp ved å klikke her.

Mekling
I ekteskapsloven er det bestemt at ektefeller med barn under 16 år skal møte til mekling før sak om separasjon eller skilsmisse kan behandles. Også samboere med barn under 16 år må møte til mekling ved samlivsbrudd. Dette følger av barneloven. For å få rett til utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall) etter brudd mellom samboere, må du legge fram meklingsattest.

Barneloven sier videre at det skal mekles før sak om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast eller samværsrett kan bringes inn for domstolen. Formålet med meklingen er at foreldrene skal komme fram til en avtale om foreldreansvar, samværsrett og om hvor barna skal bo fast. Avtalen bør være skriftlig, og skal ta hensyn til hva som er best for barna. Mekleren skal hjelpe foreldrene med å lage en slik avtale.

Samværsrett
I Barneloven Kapittel 6 - Samværsrett m.m., kan du lese mer om barnets rett til samvær.

Separasjon
En ektefelle som ikke ønsker å fortsette samlivet kan søke fylkesmannen om separasjon. Etter ett års separasjonstid, kan hver av partene søke om skilsmisse. Hvis ektefellene har felles barn under 16 år, må de møte til mekling før de kan separeres eller skilles på bakgrunn av samlivsbrudd.

Skifte
Se informasjon om skifte her.

Skilsmisse
Skilsmisse etter separasjon
Når to ektefeller har vært separert minst ett år, kan hver av dem kreve skilsmisse. Det kreves ingen begrunnelse eller enighet mellom ektefellene. Forutsetningen er at separasjonen har vært gjennomført ved samlivsbrudd og at samlivet ikke senere er gjenopptatt. Ettårsfristen løper fra det tidspunktet separasjonsbevilling ble gitt. Skilsmissebevilling etter denne bestemmelsen gis av fylkesmannen.