Har du spørsmål som er vanskelige å stille ?
Prøv nett-tjenesten Klara Klok, her får du hjelp av dyktige fagfolk innenfor en rekke forskjellige områder, som f.eks. helse, rusmidler, seksualitet, forhold / familie.
Spiseproblemer 
Speiler du deg i reklamens idealbilde - eller ser du deg selv slik du er?Spiseforstyrrelser - en folkesykdom ? - det kan i alle fall virke slik fordi det trolig er over 30.000 ungdommer i Norge som har forskjellige former for spiseforstyrrelser. Det er ungdom fra alle miljø.
Er du i risikogruppa?
Puberteten er en sårbar periode, og for de fleste starter utviklingen av en spiseforstyrrelse i disse årene.
Å få hjelp eller råd så raskt som mulig er særdeles viktig for å unngå større vansker senere.
Typiske faresignaler du kan se opp for hos deg selv, er markerte endringer i humør, oppførsel og forholdet til andre. Disse forandringene er oftest knyttet til temaer rundt kropp og vekt.
- Humøret kan svinge mellom normalt og svært dårlig. Det handler om hvor fornøyd en er med seg selv, eller det en har prestert. Setter du høye krav til deg selv, bør du tenke grundig gjennom hva du egentlig er fornøyd med!
- Oppførselen kan være preget av rastløshet og uro, og en kan ofte begynne med økte doser av aktivitet eller trening. Det kan utvikle seg til et sunnhetsjag som omfatter både trening og sunn kost. Har du sluttet med kaloriholdig mat, fet mat eller godterier ? Dersom det forlanges vektreduksjon hos barn og unge i vekst og utvikling, kan det få alvorlige følger. Etterhvert tenker en mer og mer på kropp og vekt og sin egen utilstrekkelighet. Ved å redusere sin vekt, ønsker en å føle seg mer fornøyd med seg selv, selv om ens nærmeste begynner å bli bekymret.
- Venneforhold og forholdet til egen familie kan forandres ved at en enten søker mer oppmerksomhet og kontakt, eller trekker seg mer tilbake for å være alene med sine interesser (sunnhet, sport, skole, etc.). Foreldrene dine sier kanskje at du snakker mindre, eller blir rastløs og irritabel. Disse faresignalene trenger ikke være tegn på spiseforstyrrelser, men vi vil du skal vite at disse signalene kan være starten på en alvorlig spiseforstyrrelse.
Hvordan kan du unngå spiseforstyrrelser?
Her er noen punkter du kan merke deg:
- Skaff deg kunnskap om hva som skjer i kroppen i forbindelse med puberteten. Dette gjelder både gutter og jenter.
- Husk at i puberteten kan uskyldige kommentarer om utseende og spising få alvorlige følger. Tenk over hva du sier og gjør !
- Legg vekt på regelmessig og næringsrikt kosthold.
- Legg forholdene til rette for mosjon og utfoldelse i frisk luft, - ikke overdriv !
Vet du hva en spiseforstyrrelse er?
Tre typer spiseforstyrrelser.
- Anorexia nervosa.
Denne sykdommen har som kjennetegn stort vekttap, forstyrret kroppsbilde, sterk opptatthet av kroppen og en intens frykt for å gå opp i vekt. Nedsatt matinntak og overdreven fysisk aktivitet er andre kjennetegn. Jenter kan miste menstruasjonen.. Den som har denne sykdommen, innser ikke alltid selv at han eller hun er syk.
- Bulimi nevrosa.
Her er kjennetegnene at en i perioder spiser altfor mye og kvitter seg gjerne med maten ved å kaste opp. Det kan bli vanskelig å oppfatte når en er sulten og når en er mett, men vekten er vanligvis normal.
- Tvangsspising.
Det er å spise selv om en ikke er sulten, for å dekke andre behov enn sult. Maten beholdes i kroppen etterpå. Noen overspiser mye i løpet av kort tid, som regel fet eller kaloririk mat. Andre kan småspise litt hele tiden, slik at det i sum blir mer enn kroppen trenger.
Hva gjør du nå?
Tror du at du har spiseforstyrrelser, eller kjenner du noen som du tror har det, kan du gjøre noe med det.
Snakk med noen.
Slike ting bør du ikke gå og tenke på alene, men du må finne deg en å snakke med. Det kan være noen på skolen -en lærer, helsesøster, rådgiver - eller kanskje du kjenner en annen voksenperson du synes det er greit å snakke med. Hun eller han kan hjelpe deg så du får time hos en lege. Legen kan finne ut om kroppen din får de næringsstoffene den trenger.
Spiseforstyrrelser er lettere å bli kvitt jo tidligere du får hjelp til å gjøre noe med dem. Så hvis noe er galt, bør du gjøre noe nå!
Du kan ta kontakt med:
Helsestasjon eller psykiatrisk sykepleier, via servicekontoret på tlf. 74 04 82 00
Arbeidsgruppa for barn og ungdom med spiseforstyrrelser i Verdal består av skolelege, psykiatrisk sykepleier; lærer fra videregående skole, lærer fra grunnskole og helsesøster:
Kjønnssykdommer
Kjønnssykdommer er en fellesbetegnelse på sykdommer som først og fremst smitter gjennom seksuell aktivitet. Mange av disse sykdommene kan det være vanskelig å merke om en har, derfor bør en alltid gå til lege og kontrollere seg ved mistanke om kjønnssykdom og når en skifter partner.
De vanligste kjønnssykdommene er (klikk på den enkelte sykdom for mer informasjon om symptomer, behandling etc.) :
Prevensjon
Hvilke prevensjonsmidler finnes og hvor sikre er de?
Tabellen nedenfor forteller hvor mange av hundre kvinner som vil bli gravide i løpet av et år for de forskjellige prevensjonsmidlene. Tallene er basert på at kvinnene er seksuelt aktive.
Hvilket prevensjonsmiddel du velger er selvfølgelig ikke bare avhengig av hvor sikkert det er. For eksempel er det bare kondom som beskytter mot kjønnssykdommer. Det er også forskjell på hvilke og hvor mange bivirkninger hver metode gir.
Ved å klikke på de enkelte navnene, kan du finne litt informasjon som kan hjelpe deg å velge.
Legen din vil også kunne gi deg råd om hvilket prevensjonsmiddel du kan bruke.