Utmarksnemnda 23.03.2011

Møtested : Rådhuset Verdal
Dato         : 23.03.2011
Tid            : 10:00

Protokoll i PDF-format

PS 01/11 Søknad om kjøring med snøscooter i nasjonalpark Blåfjella/Skjækerfjella - ALLSKOG BA v/Kenneth Svensson
     

Saksprotokoll i utmarksnemnda 23.03.2011

Forslag i møte:
Ingen.

Avstemning:
Enstemmig

VEDTAK:
Det gis med dette tillatelse iht § 6 i Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark for bruk av inntil 4 snøscootere i perioden 28.mars - 8 april i Verdal til formålet beskrevet i søknaden. Det må utvises varsomhet dersom det påtreffes tamrein i området.

I tillegg kreves tillatelse etter verneforskriften for nasjonalparken.
 
 
 
 
PS 02/11 Søknad om bruk av snøscooter til nedfrakt av materialer fra demontering av hytte, Ottar Bratli
       
 
Saksprotokoll i utmarksnemnda 23.03.2011

Forslag i møte:
Ingen.

Avstemning:
Enstemmig

VEDTAK:
Iht § 6 forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark, innvilges Ottar Bratli tillatelse til bruk av snøscooter for nedfrakting av hyttematerialer fra den gamle fjellstyrehytta ved Grønningen.

Turene, som anslås til ca 20, tillates gjennomført i perioden 24.mars t.o.m. 13. april. Scooter nr XL 4176 eller XD 2392 skal benyttes. Tillatelsen må medfølge ved kjøring. Det må vises varsomhet ved tamrein i området. Det kreves ikke føring av kjørebok, men kjøring som iht frakt eller trasebruk ikke kan henføres til formålet vil ikke være tillatt. 
 
 
 
 
 
PS 03/11 Søknad om skuddpremie på grevling og mår - Verdal kommune       
 
Saksprotokoll i utmarksnemnda 23.03.2011

Forslag i møte:
Kjetil Aarstad fremmet alternativ forslag som ble vedtatt.

Avstemning:
Enstemmig for alternativt forslag.

VEDTAK:
Predatorkontroll har alltid vært ansett som et godt vilttiltak. At predatorer som det blir jaktet lite på, og har få eller ingen naturlige fiender, blir tatt med i en skuddpremieordning anser vi som positivt. Dette kan også bidra til å øke interessen for viltskjøtsel generelt. Verdal kommune går inn for at mår og grevling blir tatt med i skuddpremierordningen for Verdal.

Saken oversendes NTFH for endelig avgjørelse.
 
 
 
 
PS 04/11 Høring om utkast til forskrift om bruk av vannscooter     

Saksprotokoll i utmarksnemnda 23.03.2011

Forslag i møte:
Ingen.

Avstemning:
Enstemmig

VEDTAK:
Verdal kommune har følgende merknader til høringen:

Det er positivt at MD nå tar initiativ for å kvalitetssikre saksbehandlingsregler. Verdal kommune har allerede ved en anledning erfart at temaet har aktualitet.

Definisjon av vannscootere m.v.
I sin tid fikk kommunen søknad om avvikling av vannshow med ”snøscooterdrag” på Verdalselva. Det antas at dette hører under temaet, men vi ber MD vurdere behov for definisjoner av farkoster.

Av høringspapir mv er det i størst grad henvist til kystnære områder. Vi antar at forskriften er ment å regulere all slik aktivitet også i ferskvann – i noen grad kunne dette ha framgått bedre i høringspapirene.

Forskriftens § 3.
Vi ber MD vurdere å endre formuleringen i § 3: ”I de omsøkte områder som ikke omfattes av områdene nevnt i § 4, skal kommunen åpne for bruk av vannscooter”. I forhold til innhold i annet lovverk synes det mer naturlig at skal endres til kan.

Høringsbrevet og § 4 i den foreslåtte forskriften går langt i å eksemplifisere områder som kan være i strid med slik etablering. Listen har stor betydning med bakgrunn i formuleringer i § 3: ”I de omsøkte områder som ikke omfattes av områdene nevnt i § 4, skal kommunen åpne for bruk av vannscooter”. Vi ber MD’s vurdere om noen av de følgende områder burde ha en plass på den aktuelle lista: varige vernede vassdrag, nasjonale laksevassdrag, nasjonal laksefjorder og offentlige drikkevannskilder.

Områder som har prioriterte, truete eller nær truete arter er et eksempel på områder som det ikke skal åpnes for etablering i. Kategorien nær truet regner vi med dreier seg om rødlistekategori NT. Dette er en til dels svært omfattende og artsrik kategori, og i godt undersøkte områder vil det være vanskelig å finne områder hvor det ikke finnes NT arter. For ferskvann i Trøndelag vil NT arter som f.eks strandsnipe og fiskemåse være svært vanlig forekommende. I noen tilfeller kan man også tenke seg at artens levevis ikke gjør at den er i konflikt til formålet, men dette fanges ikke opp av foreslått § 4.

§ 7 i Forskriften krever rullering hvert 5. år og at kommunen i forkant av dette skal gjennomføre et miljøoppfølgingsprogram. Gitt de grundige forhold som skal være avklart før etablering synes kravene i § 7 være overdimensjonerte og unødig krevende. Dette er altfor ambisiøst dimensjonert til å passe alle landets kommuner, og bredden av ulike lokale problemstillinger.

§ 7 bør derfor endres i vesentlig grad til å gi kommunen rett til endre/oppheve forskriften dersom uheldige effekter avdekkes. § 7 kan gi kommunen retten til å kreve et miljøoppfølgingsprogram, men dette bør ikke være et generelt krav.