ARBEIDSAVKLARINGSPENGER 
Fra 1. mars 2010 er det innført en ny stønad som har erstattet tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger. Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger, og den skal sikre inntekt i en overgangsperiode der man på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsretta tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. .
Temaside om arbeidsavklaringspenger fra NAV.
Attføringspenger / Arbeidsavklaringspenger
Ordningen med attføringspenger er opphørt fra 1. mars 2010. Fra samme tidspunkt er det innført en ny stønad som erstatter tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger. Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger.
Informasjon om attføringspenger og overgangsordninger fra NAV.
Temaside om arbeidsavklaringspenger fra NAV.
Attføringsstønad
Ordningen med attføringstønad er opphørt fra 1. mars 2010. Fra samme tidspunkt er det innført en ny stønad som erstatter tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger. Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger.
Informasjon om attføringsstønad og overgangsordninger fra NAV.
Temaside om arbeidsavklaringspenger fra NAV.
Rehabiliteringspenger
Forskrift om rehabiliteringspenger fra Lovdata.
Ordningen med rehabiliteringspenger opphørte 1. mars 2010, og den ble da erstattet med en stønad som kalles arbeidsavklaringspenger.
Temaside om arbeidsavklaringspenger fra NAV
BARNETRYGD
Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn, og virke omfordelende mellom familier med og uten barn. Den utvidede barnetrygden til enslige forsørgere skal bidra til å dekke merutgifter en enslig mor eller far har som følge av at de bor alene med barn i en egen husholdning. Barnetrygd gis for alle barn under 18 år som er bosatt i Norge.
Temaside om barnetrygd fra NAV.
Temaside om barnetrygd fra regjeringen.no.
BOSTØTTE - (se også Boligtilskudd)
Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Formålet med ordningen er å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg og bli boende i en trygg og god bolig.
I Innherred samkommune er det Servicekontoret som fungerer som bostøtte-kontor.
Bostøtten er behovsprøvd ut i fra forholdet mellom boutgifter og husstandens samlede inntekter. Det stilles krav til både husstanden og boligen.
Hvem kan søke
Har søker fylt 18 år, er registrert i Folkeregistret og lovlig bosatt i Norge, kan det søkes om bostøtte med mindre søker eller en i husstanden avtjener førstegangs-/siviltjeneste eller er student uten barn. Dersom søker/studenten ikke får lån eller stipend fra lånekasse kan det søkes som vanlig. Personer uten barn som studerer som ledd i et offentlig program for arbeidskvalifisering, f.eks. yrkesrettet attføring, kan også søke bostøtte. Foreldre som bor sammen med barn som studerer, mister ikke retten til bostøtte.
Krav til boligen
Boligen det søkes bostøtte for, må være en godkjent helårsbolig. Det må som hovedregel være en selvstendig bolig med egen inngang, bad/toalett og kjøkkenfunksjon.
Beregning av bostøtte
Det er forholdet mellom husstandens inntekter og boutgifter som avgjør om det blir innvilget bostøtte.
Godkjente boutgifter kan ikke overstige et fastsatt boutgiftstak.
Søker må dekke en egenandel av boutgiftene avhengig av husstandens samlede inntekt.
Det er fastsatt en øvre inntektsgrense for husstanden. Det betyr at uansett størrelsen på boutgiftene, vil søker ikke få bostøtte dersom inntekten i husstanden er over den øvre inntektsgrense.
Som hovedregel legges husstanden samlede inntekter ifølge siste tilgjengelige ligning til grunn ved beregning av bostøtten.
Barn i husstanden kan ha en inntekt på inntil kr 30.000/år før den tas med i bostøtteberegningen.
Dersom søker har utenlandsinntekt eller formue skal dette opplyses.
Skattefrie leieinntekter fra utleie i egen bolig skal oppgis, og regnes med i husstandens inntekt.
16% av husstandens netto formue iflg. ligning legges til inntekten. For alle som bor i leid bolig, er det et fribeløp på 250.000 i beregningen. Ligningsverdi av egen bolig inntil kr 500.000 holdes utenfor beregningen av bostøtte.
Søknad og saksgang
Bostøtteskjema kan lastes ned fra Husbankens nettside, klikk her for nynorsk utgave eller her for bokmålsutgave.
Skjema utleveres også ved henvendelse til Servicekontoret. Søknadskjemaet leveres ferdig utfylt samme sted sammen med nødvendig dokumentasjon innen søknadsfristen.
Det er husstandens situasjon på første dagen i hver mnd. som legges til grunn når bostøtten beregnes.
Bostøtten utbetales månedlig. Med mindre det ikke er endringer trenger en ikke søke på nytt før eventuelle slike oppstår. Søknadsfristen er den 14. i hver måned og utbetales omkring den 10. i måneden etter.
Det er en generell plikt til å gi opplysninger om endrede forhold som søker forstår eller burde forstå har betydning for utregning og utbetaling av bostøtte.
Husbanken har rett til å kreve for mye utbetalt bostøtte tilbake.
Det er søkers ansvar at oppgitte opplysninger er riktig, og det gis Husbanken/kommunen fullmakt til å innhente opplysninger som er nødvendig for å behandle søknaden.
Vedtak om bostøtte kan påklages innen tre uker fra mottak av vedtak eller utbetaling. Skriftlig klage må da sendes Servicekontoret.
Dersom søker har gitt samtykke, kan kommunen kreve bostøtten utbetalt dersom det er ytt sosial stønad gitt lån eller tilskudd til dekning av boutgiftene.
DAGPENGER
Arbeidsledighetstrygd / Arbeidsløshetstrygd
Dagpenger er en delvis erstatning for tapt arbeidsinntekt og skal bidra til å søke og beholde arbeid.
Temaside om dagpenger under arbeidsløshet / arbeidsledighetstrygd fra NAV.
REISEUTGIFTER
Reisetilskudd
Som et virkemiddel for å holde yrkesaktive personer helt eller delvis i arbeid, kan det i stedet for sykepenger eller rehabiliteringspenger gis reisetilskudd til dekning av nødvendige ekstra transportutgifter til og fra arbeidsstedet.
Temaside om reisetilskudd fra NAV.
Syketransport
Dekking av reiseutgifter til persontransport ved behandling og rehabiliteringsopphold.
Se mer informasjon om syketransport under Pasientrettigheter på tema Helse.
ENGANGSSTØNAD
Engangsstønad gis ved fødsel og ved adopsjon dersom du ikke har rett til foreldrepenger.
Temaside om engangsstønad ved fødsel og adopsjon fra NAV.
FORELDREPENGER
Adopsjonspenger
Skal sikre inntekt for foreldre i forbindelse med adopsjon. Loven er endret 1. juli 2009. Det gis to sett med stønadsperioder avhengig av om dato for omsorgsovertakelse er før eller etter 1. juli 2009.
Informasjon om foreldrepenger ved adopsjon fra NAV.
Fødselspenger
Foreldrepenger skal sikre inntekt for foreldre i forbindelse med fødsel. Loven er endret fra 1. juli 2009. Det gir to sett med stønadsperioder avhengig av om fødsel eller dato for omsorgsovertakelsen er før eller etter 1. juli 2009.
Informasjonsside om foreldrepenger ved fødsel fra NAV.
GJELDSRÅDGIVNING
Gjeldsordning / Gjeldsoffer / Gjeldsproblem
Har du gjeld og får vanskeligheter med å betale den, eller har problemer med å disponere pengene slik at de strekker til, er det viktig å søke hjelp i tide. Hensikten med økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning er å hjelpe deg slik at du blir i stand til å styre økonomien din selv.
Gratis landsdekkende telefontjeneste for økonomisk rådgivning for privatpersoner - 800GJELD (800 45 353)
Temaside om gjeldsordning på Politiets nettside.
Temaside om gjeldsordning og gjeldsrådgivning fra regjeringen.no.
Gjeldsordningsloven fra Lovdata.
Inkasso
Inkassoloven fra Lovdata.
Livsopphold / Livsoppholdssatser
Temaside om livsopphold og livsoppholdssatser fra NAV.
KONTANTSTØTTE
Kontantstøtten skal bidra til at familiene får mer tid til omsorg for egne barn og gi større valgfrihet når det gjelder å velge hvordan barna skal passes.
Temaside om kontantstøtte fra regjeringen.no.
Kontantstøtteloven fra Lovdata.
OMSORGSLØNN
Kommunen kan yte omsorgslønn til personer som pleier og har omsorg for familie og / eller andre personer som står en nær. Hovedformålet med omsorgslønnsordningen er å støtte opp under den familiebaserte omsorgen, og gjøre det mulig for private omsorgsytere å fortsette med omsorgsarbeidet.
I Verdal administreres ordningen med omsorgslønn av Øra omsorgs- og velferdsdistrikt. For å søke om omsorgslønn må skjema for søknad om pleie- og omsorgtjenester brukes.
Tlf 74 04 84 04
OMSORGSPENGER
Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til omsorgspenger under fravær fra arbeidet når barnet er sykt. Det samme gjelder dersom arbeidstakeren må være borte fra arbeidet fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk.
Temaside om omsorgspenger fra NAV.
REHABILITERINGSPENGER
Ordningen med attføringspenger opphørte 1. mars 2010, og den ble da erstattet med en stønad som kalles arbeidsavklaringspenger.
Informasjon om arbeidsavklaringspenger fra NAV.
SOSIALHJELP
For generell informasjon, se temaside om sosiale tjenester fra NAV.
Økonomisk stønad
For informasjon om rettigheter og regelverk, se NAV - Sosiale tjenester - økonomisk stønad Hovedregelverket finnes i lov om sosiale tjenester kap. 5, og er ytterligere presisert i et eget rundskriv.
Grunnstønad
Grunnstønad kan gis til å dekke - helt eller delvis - ekstrautgifter som er oppstått på grunn av en lidelse.
Temaside om grunnstønad fra NAV.
Hjelpestønad
Du kan få hjelpestønad dersom du har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller har medfødt nedsatt funksjonsevne.
Temaside om hjelpestønad fra NAV.
Forhøyet hjelpestønad kan gis til barn og unge under 18 år dersom de har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad.
Temaside om forhøyet hjelpestønad fra NAV.
Kommunalt lån / Sosiallån
I enkelte tilfeller kan stønaden bli gitt som et lån (sosiallån). Dette er som oftest et rentefritt lån som enten tilbakebetales i en engangssum, eller med månedlige avdrag. Ved vurdering om at hjelpen skal gis som lån eller ikke skal det vurderes i forhold til stønadsmottakerens mulighet til å tilbakebetale lånet. Med andre ord: Økonomisk stønad i form av lån er først og fremst aktuelt dersom sosialtjenesten antar at mottaker vil bli i stand til å tilbakebetale lånet.
Det kan være aktuelt å yte stønad i form av lån i situasjoner der sosialtjenesten, etter en konkret vurdering, mener søkers økonomiske situasjon vil bedre seg innen kort tid, f.eks. der vedkommende er i ferd med å selge sin bolig, eller der vedkommende forventes å få nødvendige midler på annen måte.
Kvalifiseringsprogram
Kvalifiseringsprogram gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven.
Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at :
- søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering
- tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes muligheter for deltakelse i arbeidslivet
- arbeids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program
Les mer om kvalifiseringsprogrammet på Nav sine hjemmesider.
Livsopphold / Livsoppholdssatser
Loven har ingen bestemmelser om selve stønadsnivået. I utgangspunktet står kommunene fritt til å fastsette nivået på sine sosialhjelpsytelser. Det er imidlertid et krav at stønaden i den enkelte saken sikrer søkeren et forsvarlig livsopphold.
På den annen side bør ytelsene ikke være slik at klienten ikke motiveres til å skaffe seg arbeid, delta i arbeidsmarkedstiltak eller andre aktiviteter som kan bidra til formidling til arbeid, eller på annen måte hindrer vedkommende i å ta ansvar for sin egen situasjon.
Det legges vekt på den enkeltes behov når det gjelder størrelsen på livsoppholdet. Kommunen har likevel vedtatt noen veiledende satser som brukes ved vurderingen av størrelsen på hjelpen. Disse satsene er under revidering i kommunens politiske organer, og reviderte satser vil bli lagt ut her når de er vedtatt.
Staten gir hvert år noen statlige veiledende satser som kommunene kan bruke om de ønsker det.
Temaside om livsopphold og livsoppholdssatser fra NAV.
Sosialstønad / Økonomisk stønad / Sosialhjelp / Stønadsformer
Hensikt med økonomisk stønad (sosialhjelp):
Økonomisk stønad skal sikre at alle har nok midler til livsopphold og ytes til alle som trenger hjelp for å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.
Det kan knyttes vilkår til utbetaling av økonomisk stønad. Sosialtjenesten kan med hjemmel i § 5-3 stille en rekke vilkår for stønad, så lenge vilkårene har nær sammenheng med vedtaket, og ikke urimelig begrenser stønadsmottakerens handle‑ eller valgfrihet, samt ikke er i strid med andre lovbestemmelser.
Som eksempler på vilkår, kan nevnes:
- Vilkår som pålegger klienten å være tilmeldt Aetat lokal eller ta i mot tilvist arbeid
- Vilkår som pålegger klienten å delta i kvalifiserings- eller kompetansegivende tiltak
- Vilkår som pålegger klienten arbeidsplikt (§ 5-3 andre ledd)
- Vilkår som pålegger klienten å bytte til en rimeligere bolig
- Vilkår som pålegger klienten å møte til veiledningssamtaler
- Vilkår som pålegger klienten å la seg vurdere av en yrkesveileder
- Vilkår som pålegger klienten å disponere stønaden på bestemte måter
- Vilkår som pålegger klienten å vise ulike typer dokumentasjon, for eksempel gyldig kvittering for betalte utgifter, husleiekontrakt, legeerklæring, søknader om arbeid eller trygdeytelser med mer
- Vilkår som pålegger klienten å innlede forhandlinger med fordringshavere for å oppnå gunstigere nedbetalingsordninger
Hvis en søker er vurdert som berettiget til økonomisk stønad, må det gjøres en vurdering av i hvilken form stønaden skal utbetales. Det vanligste er at stønaden gis som bidrag, men i enkelte tilfeller kan stønaden bli gitt som et lån (sosiallån). Dette er som oftest et rentefritt lån som enten tilbakebetales i en engangssum, eller med månedlige avdrag. Ved vurdering om at hjelpen skal gis som lån eller ikke skal det vurderes i forhold til stønadsmottakerens mulighet til å tilbakebetale lånet.
Med andre ord:
Økonomisk stønad i form av lån er først og fremst aktuelt dersom sosialtjenesten antar at mottaker vil bli i stand til å tilbakebetale lånet.
Det kan være aktuelt å yte stønad i form av lån i situasjoner der sosialtjenesten, etter en konkret vurdering, mener søkers økonomiske situasjon vil bedre seg innen kort tid, f.eks. der vedkommende er i ferd med å selge sin bolig, eller der vedkommende forventes å få nødvendige midler på annen måte.
For å sikre at innvilget stønad går til det formålet det er tenkt å dekke, kan sosialtjenesten gi hjelpen i form av varer og tjenester (eller rekvisisjon på dette). Det må da foreligge konkrete holdepunkter som tilsier at hjelpen ikke vil bli brukt til det formålet den er tenkt å dekke. På samme måte kan økonomisk hjelp til husleie, strøm og andre utgifter sendes direkte til fordringshaver.
Temaside om økonomisk stønad fra NAV.
Utdanningsstønad
Dersom du er enslig mor eller far kan du få utdanningsstønad når du tar nødvendig utdanning eller opplæring.
Temaside om utdanningsstønad fra NAV.
STØNAD TIL ENSLIG FORSØRGER
Stønad til enslig mor/far skal sikre inntekt for de som har aleneomsorg for barn og stimulere til selvforsørgelse.
Temaside om stønad til enslig forsørger fra NAV.
Flyttetilskudd / Tilskudd til flytting
Dersom du som enslig forsørge må flytte for å komme i arbeid, kan du få tilskudd til flytteutgifter.
Informasjon om flyttetilskudd fra NAV.
Overgangsstønad
Overgangsstønad skal sikre inntekt for de som har aleneomsorg for barn.
Informasjon om overgangsstønad fra NAV.
Stønad til barnetilsyn
Stønad til barnetilsyn skal hjelpe deg til å komme deg i, eller fortsette i, arbeid. Du kan også få stønaden mens du er under utdanning.
Informasjon om stønad til barnetilsyn fra NAV.
Utdanningsstønad
Dersom du er enslig mor eller far kan du få utdanningsstønad når du tar nødvendig utdanning eller opplæring.
Informasjon om utdanningsstønad fra NAV.
STØNAD VED ARBEIDMARKEDSTILTAK
Arbeidsmarkedsloven fra Lovdata.
Forskrift om arbeidsmarkedstiltak fra Lovdata. (gammel forskrift)
Forskrift om arbeidsrettede tiltak m.v. fra Lovdata. (ny forskrift)
Borteboertillegg
Oversikt over satsene for stønad ved arbeidsmarkedstiltak fra NAV.
Flyttetilskudd / Tilskudd til flytting
Oversikt over satsene for stønad ved arbeidsmarkedstiltak fra NAV.
Individstønad
Individstønad er en samlebetegnelse for alle stønader til tiltaksdeltakere i henhold til (gammel) forskrift om arbeidsmarkedstiltak kap. 10. Begrepet individstønad finnes ikke i forskriften, men er et innarbeidet begrep.
Etter at ny forskrift om arbeidsrettede tiltak trådte i kraft pr. 1.1. 2009 vil det gamle stønadskapittelet (forskrift om arbeidsmarkedstiltak kap. 10) fortsatt bestå, med visse justeringer, som en midlertidig løsning frem til ny forskrift om tiltakspenger og tilleggsstønader blir vedtatt.
Oversikt over satsene for stønad ved arbeidsmarkedstiltak fra NAV.
Reisetilskudd
Oversikt over satsene for stønad ved arbeidsmarkedstiltak fra NAV.
Tilsynstillegg
Oversikt over satsene for stønad ved arbeidsmarkedstiltak fra NAV.
SVANGERSKAPSPENGER
Svangerskapspenger gis til friske gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeidet under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret.
Informasjon om svangerskapspenger fra NAV.
SYKEPENGER
Informasjon om sykepenger til arbeidstakere fra NAV.
Informasjon om sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere fra NAV.
Informasjon om sykepenger til særskilte grupper fra NAV.
Informasjon om forsikring for selvstendig næringsdrivende, jordbrukere eller arbeidsgivere fra NAV.
UFØRESTØNAD / UFØREYTELSER
Uføregrad
Les om nedsatt inntektsevne og uføregrad i Folketrygdlovens §12-7.
Uføretrygd / Tidsbegrenset uførestønad
Tidsbegrenset uførestønad opphørte 1. mars 2010, og den ble da erstattet med en stønad som kalles arbeidsavklaringspenger.
Temaside om arbeidsavklaringspenger fra NAV.
Temaside om uføreytelser fra NAV.
Uførepensjon kan gis dersom det ikke er utsikt til bedring av din inntekts- og arbeidsevne.
Informasjon om uførepensjon fra NAV.
VENTELØNN
Ventelønn kan innvilges til ansatte i statlige virksomheter som blir uforskyldt oppsagt.
Informasjon om ventelønn fra NAV.
Vartpenger
Vartpenger er en økonomisk støtteordning for ansatte som blir overtallige og oppsagte fra ikke-statlige virksomheter med medlemskap i Statens Pensjonskasse.
Informasjon om vartpenger fra Statens pensjonskasse.
Ventepenger
Dersom aldersmessige eller andre hensyn tilsier det, kan kommunestyret tilstå ventepenger til folkevalgt medlem som blir meldt ut av tjenestepensjonsordningen uten rett til løpende alders- eller uførepensjon.
Ventepenger tilstås med et årlig beløp som fastsettes for høyst tre år av gangen, og som ikke kan overstige den alderspensjon som den folkevalgte på grunnlag av sin funksjonstid ville vært berettiget til.
VENTESTØNAD
Ventestønad er en stønad til livsopphold, og skal erstatte tapt inntekt nåe man har avsluttet en lang dagpengeperiode.