12.12.2011
Tallene for høsten fra Verdal PPT datert 12.12.2011 presenteres i det følgende;
10 barn står på 3.mnd venteliste og er ikke tatt inn for samarbeid ved kontoret
Ytterligere fem står fortsatt på venteliste, riktignok med saksbehandler, men hvor oppstart har latt vente på seg.
Samlet sett er PPT fullt opptatt med fortsatt fremdrift (kartlegging etc.) i samarbeidet om 78 stykker
188 saker er ferdigstilt med kartleggingsrapport ,men hvor foresatte og b.h. skolen har tiltak som er anbefalt av PPT under utprøving.
108 henvisninger er lagt passiv med tanke på en evt avslutning hvis ingen ny forespørsel neste halvår.
I høst 2011 avsluttet PPT 8 saker.
Arkiverte nyheter
Info om tjenesten
Pedagogisk -Psykologisk Tjeneste (PPT) er hjemlet i Opplæringsloven Kap 5, og er en hjelpetjeneste for barn og unge, deres foresatte og barnehageansatte og lærere. Tjenesten skal i følge loven hjelpe til med å legge til rette for et godt opplæringstilbud til barn med særskiltge vansker og behov. Barnehagen/skolen kartlegger vansker og behov sammen med foresatte, mens PPT blir invitert inn i samarbeidet hvis nødvendig. PPT har etter henvisning/melding fra dem et selvstendig ansvar for sakkyndig vurdering av spørsmål om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning for elever i skolen. Verdal PPT arbeider også etter forebyggingsplanen 0-6 og 6-16 årsplanen som er vedtatt av politikerne i kommunen
Du kan henvende seg til PPT hvis du har spørsmål om :
Kontakt
- gjennom servicekontoret 74 04 82 00, så ringer vi dere opp
- eller snakke med personale i barnehagen / skolen
- spørsmål som ikke inneholder sensitive opplysninger kan sendes på epost ppt@verdal.kommune.no
Besøksadresse: Helsesenteret, 2. etg.
Postadresse:
Verdal kommune, PPT
Johannes Bruns gate 2
7650 Verdal
Vi som jobber her er;
- Rune Marthinsen : Spesialpedagog / fagleder
- Ingunn A. Røstad : Spesialpedagog / Logoped
- (Sigrid Ness : Ped. psyk. rådgiver - permisjon til august 2012)
- (Inger Marie Hynne Kvaal : Ped.psyk.rådgiver - permisjon til april 2012)
- Linda Hojem : Ped. psyk. rådgiver (vikar april 2011 - april 2012)
- Siri Årstadvold : Ped. psyk. rådgiver
- Inga Marie Pedersen : Ped. psyk. rådgiver (engasjement til sommeren 2012)
Oversikt over den enkelte ansattes arbedisoppgaver.
Barnets utvikling 
Den viktigste aktiviteten for førskolebarnet er leiken. Leiken bidrar til å utvikle barnets identitet.
0-1 år:
Skal erfare at verden er et trygt sted å være gjennom å få tilfredsstilt grunnleggende behov på en kjærlig og omsorgsfull måte. Utvikling av trygghet, tilknytning og tillit. Sansemotorisk leik dominerer.
1-2 år:
Utforsking og utprøving av egne ferdigheter, og andres grenser, i et oppmuntrende og støttende miljø. Utvikling av sjølkontroll, sjøltillit og sjølstendighet. Undersøker leikemateriell, leiker mest parallelt med andre.
2-6 år:
Utvide sin sosiale horisont gjennom interaksjon og leik med andre. Lære å ta egne beslutninger. Utvikle evnen til initiativ. Begynnende samspillsleik,- rolleleiken dominerer etter hvert.
Barnets sosiale vansker
Rammeplanen for barnehagen og læreplanverket for grunnskolen understreker at opplæring ikke bare har faglige mål, men også mål knyttet til sosial og personlig utvikling hos barn og unge.
De voksnes oppdrageransvar i denne sammenheng er ikke noe en kan bestemme seg for å gripe fatt i eller velge bort. Voksnes holdninger og sosiale verdier formidles gjennom måten voksne forholder seg til barn og unge på, enten ubevisst eller bevisst.
Sosial kompetanse kan defineres som et nett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som det er viktig å beherske :
- for å mestre ulike sosiale miljøer man oppsøker eller er del av
- for å klare og ta kontakt med andre, etablere vennskap og holde på venner
- for å selv klare å øke trivsel rundt seg og fremme videre sosial utvikling
Forenklet betyr sosial kompetanse individets evne til å samspille med andre i ulike situasjoner. Følgende områder er byggesteiner i dette, og dekker de ferdighetene vi vil at ungene våre skal inneha:
- leker med andre
- har glede og humor
- kan samarbeide
- uttrykker seg overfor andre
- viser medfølelse for andre
- kan kontrollere sinne sitt
- og viser ansvarlighet for ting og personer
Husk til slutt at vurdering av sosial kompetanse må sees i forhold til ferdigheter i en spesiell situasjon og i en stor kulturell sammenheng. Videre vil det alltid handle om vektlegging av om barnet selv tar sosiale initiativ og til-pasninger inn imot barnet fra miljøet man deltar i.
Språkvansker hos barnet
Språk- og talevansker innebærer at det er forhold ved språkutviklingen (språkforståelse og/eller språkproduksjon) som er så avvikende at det tiltrekker seg oppmerksomhet og fører til at kommunikasjonen hemmes. Når den språklige utviklingen hos et barn er i utakt med utviklingen for øvrig, kan det være snakk om at barnet har en spesifikk språkvanske. Språkvansker kan også være tilstede sammen med andre utviklingsforsinkelser eller utviklingsforstyrrelser.
Språk- og talevansker:
- språkforståelse
- språkproduksjon
- artikulasjonsvansker/språklydsvansker
- pga motoriske vansker
- pga sentrale fonologiske vansker
(vansker med å differensiere de ulike lydene i språket)
- taleflytvansker
- stemmevansker
- lese- og skrivevansker
Kjente årsaker til språkvansker kan være:
- nedsatt hørsel
- ulike syndromer
- psykisk utviklingshemming
- hjerneskader (medfødte eller ervervede)
Ukjente årsaker:
Det finnes også en gruppe barn hvor årsakene til språkvanskene ikke er kjent. Vi snakker da om utviklingsmessige språkvansker / spesifikke språkvansker.
PP-tjenestens spesialpedagoger og logopeder bistår med utredning, tiltak og undervisning/behandling. Du kan finne mer infomasjon om språkvansker hos barn via lenken nedenfor.
Bredtvet kompetansesenter.
Lærevansker hos barnet
Når kravet til kunnskap øker blir det mer og mer tydelig at enkelt barn har vansker med å lære.
Årsakene til at barna har disse vanskene er kompliserte, sammensatte og mangfoldige.
De kan ha vansker med:
- lese- og skriving
- matematikk
- språkvansker
- vansker med oppmerksomhet og aktivitet
- og motoriske vansker
Lærevansker omfatter mer enn det å ha vansker med å lære skolefaglige ting.
Det kan også omfatte vansker med å:
- kontrollere egen atferd
- oppføre seg passende
- etablere kontakt med andre barn
- få venner
- forstå hvordan andre har det
- og hvordan en sjøl virker inn på andre
Mer informasjon om lese- og skrivevansker kan du finne på nettsiden til Dysleksiforbundet..
Konsentrasjon og oppmerksomhet
Det kan være flere årsaker til at elever sliter med å konsentrere seg og klare og holde på oppmerksomheten. Bl.a.:
- emosjonelle årsaker
- lærevansker
- sukkerinntak
- angst
- hjerneskade
Den mest kjente er likevel ADHD, som ikke skyldes psykologiske forhold, men er en biologisk forstyrrelse i visse deler av hjernen. Det er heller ingen grunn til å tro at ADHD forårsakes av allergi eller feil kosthold
Forhold i familien, barnehagen og skole vil likevel virke inn, selv om forstyrrelsen er aldri så mye biologisk baserte. Betingelser i omgivelsene påvirker i noen grad hvordan symptomene kommer til uttrykk. Gode forhold rundt barnet vil kunne redusere belastningene med å vokse opp med ADHD. Støttende foreldre og forståelsesfulle barnehageansatte og lærere vil bidra til å redusere ADHDs negative innvirkning på barnets selvfølelse.
Kartlegging og utredning foregår i samarbeid med
- Dere som foreldre
- Ansatte i barnehagen eller skolen
- Beskrivelser og prøver av Helsesøster og/eller PPT
- Konsultasjon hos Lege
- Evt. Viderehenvisning til BUP for utredning
Behandlingen:
ADHD behandles først og fremst gjennom de sentralstimulerende legemidlene som har best effekt på symptomene til barnet. Medisinene bedrer konsentrasjonen og demper aktiviteten.
I tillegg må de voksne , medelever, klasse- og skolemiljøet tilpasse seg eleven sin væremåte og behov.
PPT kan være med å tilrettelegge det fysiske miljøet, samspillet i skolen og arbeidsmåter i klassen.
Sterke følelsesmessige reaksjoner er vanlig hos barn og unge som får ADHD diagnosen.
Støtte og rådgivning hos kompetente fagpersoner (psykologer) kan ha stor betydning for utviklingen.
Mer informasjon om ADHD finner du på ADHD-foreningens egen nettside.
Adferdsvansker
Hva er adferdsvansker?
Det er normalt for barn og ungdom å være i opposisjon, og da kan de sporadisk slå andre, erte, ødelegge ting og vise lignende type adferd. Det er først når disse enkeltstående hendelsene blir gjentatt ofte nok, og over et visst tidsrom at vi snakker om adferdsvansker. Disse vanskene skaper problemer for barnet selv og andre.
Adferdsvansker er den vanligste psykiatriske forstyrrelse hos barn og unge i Norge. Den rammer ca 5% av barne- og ungdomsbefolkningen. Ca halvparten av de som har adferdsvansker i barnealderen, har fortsatt problemer i ungdomsalderen. Det er en fordeling fra lette til alvorlige adferdsvansker. I tillegg ser en at adferdsvansker kan forekomme sammen med andre vansker som eks. språk- og lærevansker.
Årsak/Risikofaktorer
Mange ulike årsaks- og risikofaktorer kan virke sammen i utvikling av adferdsvansker. Det kan være:
- Biologiske, personlighetsmessige trekk (eks. vanskelig temperament, hyperaktivitet, impulsivitet)
- Familiefaktorer (alvorlige foreldrekonflikter, konflikter mellom foreldre og barn, inkonsekvent barne-oppdragelse, manglende kontroll, lite varme, kriminalitet-rus, dårlig økonomi, svakt nettverk)
- Uheldig miljø (eks jevnaldrende med antisosial og kriminell atferd, lett tilgang til rus, lite positiv støtte i eget nettverk)
- Skole/ barnehage (kaotisk skolemiljø med svak struktur, konflikter mellom lærerne, konflikter mellom skole og hjem, uklare regler og håndhevelse av disse).
Hvordan kan vanskene gi seg til kjenne?
Hos yngre barn:
bl.a. sinneutbrudd, regelbrudd, aggressivitet, opposisjon/ konflikter i fht andre, negativ ordbruk, slå, lyve, stjele og hærverk.
I ungdomsalderen:
vanskene kan i tillegg innbefatte mobbing og voldshandlinger mot andre, alvorlig aggressivitet, alvorlige kriminelle handlinger, skoleskulk, vagabondering og misbruk av alkohol og narkotika.
Hvilke tiltak kan settes inn?
Det har vist seg vanskelig å finne effektive tiltak. Ser vi på punktene under årsak/risikofaktorer, så vil disse faktorene når de fungerer godt være beskyttelsesfaktorer for ikke å utvikle adferdsvansker. Gode resultater ser en særlig der hjelpen kommer på et tidlig tidspunkt og er omfattende. Det er viktig å øke kunnskapen om adferdsvansker hos fagfolk i bl.a. barnehage og skole, samt hos legfolk. Likedan systemiske tiltak der samarbeid mellom hjem, barnehage/skole inngår.
Barnets arbeidsmiljø
Trygt oppvekst og læringsmiljø
Alle elever har rett til et forutsigbart, trygt og stimulerende oppvekst- og læringsmiljø.
Opplæringslova slår bl.a. fast at elever ikke skal komme til skade eller bli utsatt for krenkende ord og handlinger. Mobbing er et sentralt og viktig tema i så henseende.
I læreplanen for grunnskolen heter det bl.a. at grunnskolen har et særlig ansvar for å utvikle gode læringsmiljø, og samarbeide tett med hjemmene om barnets oppvekstmiljø.
Det vises også til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler fra 15.12.1995.
Eksempler på forhold som omfattes av forskriften er:
- Skoleanlegget
- Inneklima og lufteanlegg
- Sanitære forhold
- Smittevern
- Psykososiale forhold
- Tilrettelegging basert på helseforhold
- vedlikehold
1. april 2003 ble en ”arbeidsmiljølov” for elevene gjort gjeldene.
Den skal sikre elevenes rett til et godt læringsmiljø og den styrker foreldrenes og elevens rett til å be skolen om å bedre miljøet.
www.foreldrenettet.no
www.fug.no