Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskapet 20.08.20- PS 92/20 Delårssrapport 2 - 2020

Saksbehandler : Helge Holthe

Arkivref : 2020/2955 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskap 20.08.2020 092/20
Kommunestyre 31.08.2020  

 

Rådfmannens innstilling:

  1. Delårsrapport og finansrapport pr mai 2020 tas til orientering.
  2. Driftsbudsjettet endres i samsvar med vedlagte bevilgningsskjema drift.
    a. Tjenesteområde administrasjon, styring og fellesutgifter styrkes med 0,85 mill kr pga forlengelse av ansvar for kemner. Finansieres av økt rammetilskudd.
  3. Investeringsbudsjettet endres i samsvar med vedlagte bevilgningsskjema investering.
    a. Investeringer i anleggsmidler reduseres med 47,5 mill
    b. Merverdiavgiftskompensasjon reduseres med 8,66 mill
    c. Bruk av lån reduseres med 38,84 mill
    d. Egenkapitalinnskudd i KLP reduseres med 285 tusen, og tilsvarende reduseres bruk av investeringsfond med 285 tusen.
  4. Rådmannen bes samtidig innarbeide bevilgning på 5,7 millioner til kjøp av ny vegskrape i investeringsbudsjettet for 2021.

Vedlegg: 
Delårsrapporten som PDF 

Delårsrapporten i nettløsning (denne anbefales)
  
   
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Budsjettskjema er innarbeidet i den digitale rapporten. 

Saksopplysninger:
Rådmannen legger med dette fram delårsrapport for første fem måneder av 2020. Delårsrapporten er på noen områder også supplert med utviklingen gjennom sommermånedene.

Rapporten viser at kommunen har store merutgifter knyttet til korona og at det innenfor enkelte tjenester nå er et vedvarende og alarmerende høyt merforbruk. Dette gjelder særlig helsetjenestene. Totalt sett viser utviklingen en retning som på relativt kort tid kan påføre kommunen et stort merforbruk og tømme disposisjonsfondet før utgangen av 2021.

I delårsrapporten estimeres et samlet merforbruk i tjenestene på 30 mill kr for året 2020. Det er dette tallet som må ha fokus i det videre arbeid med styring av aktivitet og økonomi. Den foreliggende delårsrapporten gir god oversikt/beskrivelse av utfordringsbildet. Delårsrapport tre, som kommer etter utløpet av august måned, vil bli mye kortere og tiltaksfokusert. Rådmannen vil legge fram denne til formannskapets møte allerede 17. september. Faktagrunnlaget fra foreliggende delårsrapport vil da bli brukt, mens delårsrapport tre skal fokusere på tiltak fra dette beskrivelsesgrunnlaget.

Det er samtidig mulig at årsresultatet kan bli noe bedre som følge av lavere renteutgifter og eventuelle kompensasjonsordninger knyttet til koronautbruddet som etableres høsten 2020. Rentenedgangen er utløst av internasjonal økonomisk usikkerhet knyttet til en verdensomspennende pandemi og er tett koblet til svekket økonomisk vekst både nasjonalt og internasjonalt. Den positive effekten av lavere renter på driftsbalansen forutsetter at kommunen får beholde effektene av lavere renter fullt ut. Det forutsetter at besparelsen ikke går vekk i høyere pensjonsutgifter mv. Det forutsetter også at lavere renteutgifter i kommunene ikke blir trukket inn som et argument for at kommunene anses ferdig kompensert for koronautgifter i 2020. Rentebesparelse er et anslag, slik at det er først ved årets slutt vi kan vite om rentebesparelsen blir så stor som det nå kan se ut til.

Regnskapstall for juni og juli viser at merforbruket i helse i liten grad endres fra måned til måned. For hjemmetjenesten viser tallene at aktiviteten i liten grad er redusert fra 2018 nivået. Merforbruket er en stor utfordring i en periode der alle tjenesteområder må trå til for å gjøre det mulig å finansiere fremtidens investeringer i skole-, helsebygg mv.

Delårsrapporten viser at korona utfordrer kommunen på kapasitet. Dette gjelder både tjenester som direkte berøres av korona og organisasjonen generelt når det gjelder å ta de store endringsgrepene som økonomiplanen forutsetter. Forsinket tilpasning til reduserte rammer skaper en løpende ubalanse i drift og vil etter hvert også tære på driftslikviditeten. Økonomiplan/budsjett for 2020 hadde en svært ambisiøs inngang til 2020, der mange tjenesteområder fikk store reduksjoner i driftsrammer. Utgangspunktet for 2020 var derfor sårbart og et utbrudd av korona har derfor rammet kommunen sterkt.

Den negative utviklingen i drift ble også beskrevet i delårsrapport pr mars, men delårsrapport pr mars var i større grad preget av normale driftsforhold fram til koronautbruddet og av forventninger om at tjenester med merforbruk skulle klare å justere ned aktivitet i samsvar med økonomiplanen. De tallene vi ser nå, viser at aktivitetsnivået ikke er redusert i perioden april til juli. Fram til årsskiftet 2019/2020 var avvikene av en størrelse som kunne håndteres med forsvarlig bruk av disposisjonsfond eller ved en heldig utvikling i anslagsposter som eksempelvis skatteinntekter, pensjoner, rentenivå osv. Situasjonen nå er at enkelttjenester har så stort merforbruk at det utfordrer kommunens totaløkonomi. Dette skjer samtidig med at kommunen opplever at det ikke er gitt full kompensasjon for koronautgiftene, og at det er stor usikkerhet om det vil bli gitt full kompensasjon. Det er vanskelig å gjøre effektive mottiltak i en periode som preges av nye koronautbrudd. Men det er også vanskelig å se at kommunen kan la være å gjøre effektfulle tiltak som har umiddelbar virkning på driftsbalansen. Det kommer en ny delårsrapport pr utgangen av august som vil vise handlingsrom for ekstraordinære tiltak. Rådmannen må uavhengig av dette sette i verkytterligere tiltak som ikke krever politisk behandling fra august.

Usikkerheten i rapporteringen i 2020 er langt større enn det som vært normalt. Dette skyldes utbruddet av koronaepidemi og endringer dette har medført for kommunal drift og kommunale rammevilkår. De økonomiske konsekvensene av utbruddet er vanskelige å anslå og virkningene kan i større og mindre grad påvirke rammebetingelsene for kommunene i mange år fremover. Dette gjelder helt sentrale faktorer som skatteinntekter, rentekostnader, arbeidsledighet, lønnsvekst osv. Regjeringen har kommet med flere krisepakker som skal bidra til å normalisere situasjonen. Kommunen må likevel forholde seg til at behov og rammebetingelser kan være endret for lang tid fremover og må være forberedt på at dette kan påvirke handlingsrom for tjenestetilbud, prioriteringer og planer for investeringer i fremtidige økonomiplaner.

Revidert nasjonalbudsjett 2020 og kommuneproposisjon 2021 har gitt noen konkrete svar, men viste også tydelig den store usikkerheten i kommuneøkonomien fremover. Større usikkerhet gjør det vanskeligere å planlegge framtidig drift og det blir vanskeligere å måle om bruken av midler er bærekraftig. Den konkrete årsaken til at måling blir vanskeligere med økende uforutsigbarhet, er at metodikken baseres på å estimere avvik for året totalt. Metodikken bygger på en forutsetning om at utvikling i resten av året er kjent eller i det minste kan estimeres noenlunde sikkert. 2020 blir ikke et slikt år. Alternativet til valgt metode er å måle konsekvent mot vedtatt budsjett periodisert måned for måned. Men slike målinger har liten relevans når budsjettet for 2020 bygger på rammevilkår som i stor grad ble endret etter mars.

Vi erfarer at mange kommuner rapporterer at forventningene til utviklingen i kommuneøkonomien er mer negativt enn det som ble formidlet av regjering og kommunaldepartementet i mai i år. Våre egne tall bekrefter også at vi så langt neppe har fått kompensasjon som fullt ut dekker merkostnader og tapte inntekter. Vi tar da de nødvendige forbehold med at vi ikke kjenner innholdet i et lønnsoppgjør som er forsinket, at skatteanslaget for resten av 2020 er svært usikkert osv. Altså er det egentlig ikke mulig å konkludere helt sikkert på om kompensasjonen er god nok, men de tallene vi sitter på nå gir klare indikasjoner på underkompensasjon. Beregninger fra KS pr mai viste tapsanslag som lå 15-24 milliarder kroner over tilsvarende anslag fra regjeringen. De største forskjellene ligger i at regjeringen forventer lavere lønns- og prisstigning og at regjeringen ikke har regnet inn skattesvikt for andre halvår 2020. Regjeringen har varslet at det kan bli aktuelt å kompensere for tap som ikke var innregnet i pr mai, men det er ikke sagt noe om beløp og når en eventuell tilleggskompensasjon kommer. Vi erfarer at mange kommuner har rapportert om at kompensasjonene ikke dekker koronautgiftene fullt ut, men samtidig ventet til høsten med å vurdere reduksjoner i tjenestetilbudet. Måleproblematikken og driftsunderskuddene særlig innenfor helse, som vi opplever i Verdal kommune er således grunnleggende lik de vi ser i mange andre kommuner både regionalt og nasjonalt. Utfordringene i Verdal forsterkes med at det over tid har vært et underliggende merforbruk innenfor deler av tjenestene og da i særlig grad innenfor hjemmetjenestene. Det blir derfor feil å henføre alle utfordringer til koronautbruddet. Utfordringene i Verdal er mer sammensatt.

For langtidsplanleggingen er det to områder som ser ut til å endres fremover. Finansområdet vil nok preges av lave renter noen år fremover og det kan også tenkes at perioden med lave renter blir den nye normalen. Markedet priser inn en forsiktig gradvis økning i rentene. Det andre området er arbeidsledigheten og langtidsvirkningen det vil kunne få for behovet for sosialhjelp. Erfaringer fra kommuner som har hatt stor økning i ledighet, kan tyde på at økninger i sosialhjelp kommer 1,5 til 2 år etter at ledigheten øker. I tillegg vil naturligvis også helseutgiftene kunne øke kraftig dersom pandemiutbruddet blir langvarig og/eller det oppstår et lokalt smitteutbrudd i Verdal. Det er også usikkerhetsmomenter over tid mht pandemiens påvirkning av næringsstrukturen i kommunen, som er annerledes enn de omliggende kommuners.

KS (Kommunenes interesseorganisasjon) har tatt opp usikkerheten med regjeringen og krevd en garanti for at kommunenes merkostnader og inntektstap knyttet til korona blir kompensert. Regjeringen har i ettertid satt ned et utvalg som skal beregne kostnader og effekter. Dette vil ta tid og usikkerheten vil derfor trolig vedvare ut 2020. Kommuneproposisjonen i mai 2021 er det tidspunktet der kommunen tidligst kan forvente å få noe mer klarhet i endelig kompensasjoner og fremtidige rammevilkår. I praksis betyr dette at kommunen kan bli nødt til å bruke av disposisjonsfondet ved årsavslutning for 2020. Dette tilsier at disposisjonsfondet ikke bør brukes til andre formål i løpet av høsten 2020.

KS skriver følgende om situasjonen:
"Koronapandemien har påført kommunesektoren betydelig økte kostnader og reduserte inntekter. Revidert nasjonalbudsjett 2020 har økt usikkerheten om kommunesektoren faktisk vil bli kompensert for dette. Landsstyret vil peke på at kommuner og fylkeskommuner er helt avhengige av trygghet for at de økonomiske effektene av virusutbruddet blir kompensert. Uten slike forsikringer vil krisen kunne få store negative konsekvenser både for innbyggerne i form av redusert tjenestetilbud og næringslivet i form av redusert etterspørsel, som kommuner og fylkeskommuner ser seg nødt til å iverksette. Landsstyret ber Stortinget sørge for at et gis en klar og utvetydig garanti om full kompensasjon når RNB behandles."

Om budsjettavvikene
Delårsrapporten bygger på en nøktern og forsiktig tilnærming til usikkerheten i 2020. Det er ikke lagt inn forventninger om ytterligere koronakompensasjoner i 2020 og det er lagt inn marginer i anslag på de mest usikre postene. Med usikre poster menes både poster som tradisjonelt er usikre og poster som er særlig usikre pga koronasituasjonen. Innsparinger i finansområdet er lagt inn, men det er også tatt noe høyde for at lavere renter kan påvirke andre poster i regnskapet negativt eller gå til fradrag i kompensasjon for skattesvikt høsten 2020. Det er med andre ord ingen selvfølge at kommunen beholder effekten av lavere renter fullt ut. Beregning av pensjonskostnader er alltid et usikkerhetsmoment i delårsrapportene, men usikkerheten kan være ekstra stor i år fordi pensjonskostnader indirekte også påvirkes av avkastning på pensjonsmidler. Altså vil utvikling i avkastning på ulike plasseringer av pensjonsmidlene (bankinnskudd, aksjer, eiendom osv) indirekte slå inn i pensjonskostnadene. Skatteinntekter for 2020 er lagt inn etter prognoser fra KS. Redusert arbeidsgiveravgift, kompensasjoner i rammetilskudd for svikt i skatteinntekter, tap av foreldrebetaling barnehager mv er regnet inn i prognosen. I de tilfeller kompensasjonen er lagt direkte i rammetilskuddet er det naturligvis brukt de eksakte beløpene. For kompensasjoner som ikke har kommet til utbetaling/redusert utbetaling ennå (eksempelvis redusert arbeidsgiveravgift i en termin), er det brukt anslag på beløp.

De direkte henførbare merkostnadene til korona er ført på eget prosjekt i kommunens regnskap. Dette er utgifter til medisinsk utstyr, prøvetaking, smittevernutstyr, merutgifter til lønn som helt klart er direkte koronarelatert osv. Det er åpenbart at de direkte henførbare kostnadene bare utgjør en del av de reelle merkostnadene. Kostnader til ekstra fravær, økte lønnskostnader som følge av endringer i turnuser og arbeidstid, tap av framdrift i tunge effektiviseringsprosesser, økt utskriving av pasienter fra sykehus mv er kostnader som er vanskelig å beregne eksakt. En eventuell beregning ville krevd mange skjønnsmessige vurderinger og mange antakelser om årsakssammenhenger. Delårsrapporten måler budsjettavvikene i tjenestene. Deler av budsjettavvikene som er målt inneholder også de merutgiftene til korona som kommunen ikke klarer å måle eksakt. Det er samtidig alt for enkelt å henføre alle negative budsjettavvik til korona. Ideelt skulle avvikene vært splittet i avvik som skyldes korona og andre avvik. På grunn av måleproblematikken har kommuner og KS gått bort fra å forsøke å beregne alle merkostnader eksakt ned på tjenesteområde. Vi har så langt ikke sett noen kommuner som har gjort fullstendige koronaberegninger ned på tjenesteområder. Dette kan ha en sammenheng med at alle kompensasjoner så langt er basert på nasjonale beregninger av behov, uten at det er spurt om hva de faktiske kostnadene har vært for den enkelte kommune og den enkelte tjeneste. Det antas at det regjeringsoppnevnte utvalget også vil lande på tapsberegninger som bygger på grove nasjonale anslag. Fylkesmannen har bedt om rapportering av merkostnader til korona ved utgangen av august, men er samtidig tydelig på at det bare er de direkte henførbare merutgiftene som skal tas med.

Kommunen mottok ekstraordinær utbetaling av rammetilskudd 20.04 på ca 10,6 mill. Dette inngår i prognosen og begrenser merforbruket. På grunn av store låneopptak til investeringer i mars, har kommunen midlertidig en god likviditet i form av ubrukte lånemidler. Denne situasjonen antas å vedvare utover høsten med nye låneopptak. Kunstig høy likviditet som har bakgrunn i låneopptak kan ikke brukes til å finansiere driftsutgifter, men de genererer renteinntekter og kan være en buffer i likviditeten. Etter likviditetsplanen skal det utbetales ca 30 mill kr månedlig fremover gjennom hele 2020. God likviditet er derfor en midlertidig situasjon som er knyttet til beholdning av ubrukte lånemidler. Dersom økonomiske virkninger av situasjonen blir langvarig og kommunen ikke tilføres nye krisemidler, vil kommunen kunne få en svekket likviditet. Svekket likviditet vil da kunne tvinge fram innstramminger i drift uten hensyn til om innstramming er politisk ønsket.

Vurdering:
Rådmannen legger fram en rapport som måler sammenhengen mellom regnskap og budsjett korrigert for estimerte endringer i rammevilkår gjennom året. Altså en prognose for året under ett basert på forsiktighet og nøkternhet. Delårsrapport nr 2 går altså mye lenger inn i målingen av effekter av koronautbrudd enn delårsrapport nr 1 fra mars. Dersom alle usikre momenter i delårsrapporten skulle komme ut mer positivt enn anslagene, vil resultatet kunne bli klart bedre enn det som beskrives i rapporten. Rapportens mål er ikke å svartmale situasjonen, men å forberede på at svake regnskapsresultater er sannsynlig. Uavhengig av dette er ubalansen i enkelte av tjenestene så høyt at det krever endringer fremover uansett hvordan årsresultat for 2020 ender.

Store årsoppgjørsdisposisjoner som pensjon, skatteavregning, avsetninger til bundne fond mv er usikre poster helt fram til regnskapet avlegges, men kan estimeres bedre i slutten av andre halvår. Det er et mål at så mye som mulig av usikkerheten er avdekket ved utgangen av oktober (i et normalår), slik at det kan fremlegges gode prognoser etter oktober. Ved utgangen av oktober foreligger det oppdaterte nasjonale skatteanslag, estimater for pensjonsberegning, lønnsoppgjøret kan forventes å være ferdig mv. Samtidig vil virkningen av koronaepidemien svekke den normale forutsigbarheten som foreligger pr oktober.

Økonomiplanen og budsjett for 2020 viser at året blir et krevende omstillingsår. Endringstakten er høy og tiltak for redusert forbruk må utvikles gjennom året. Tiltak som er iverksatt eller skal iverksettes for å få driftsbalanse i 2020, gir ofte ikke effekt fra første januar, men kommer med sterkere effekt utover i året.

Hovedtrekk fra gjennomgang av tallgrunnlag.
Figuren viser utvikling i budsjettavvik fra delårsrapport 1 til delårsrapport 2.
 
Tabell, totaloversikt økonomi

Overgangen til tjenesteorientert budsjett
Budsjett og økonomiplan for 2020-2023 er vedtatt etter tjenesteorientert struktur. Dette er en endring av praksis fra tidligere år med vedtak på (budsjett)ansvarsområder. Overgangen til tjenesteorientert vedtak medfører at økonomisk rapportering til politisk nivå følger samme systematikk. Rapportering til politisk nivå tar utgangspunkt i bevilgningsskjemaene slik de er satt opp og vedtatt i kommunestyrets vedtak.

Delårsrapporten følger bevilgningsskjemaene (A og B-skjema). Budsjettavvik blir beregnet, presentert og analysert etter bevilgningsstrukturen som ligger i skjemaene. I noen tilfeller vil inndelingen i ansvar være så forskjellig fra tjenestestruktur, at et budsjettavvik må analyseres og kommenteres av flere budsjettansvar. Det betyr at i noen tilfeller må flere ledere nå samarbeide om å kommentere et avvik på en tjeneste. Dette skjer fordi tjenesten leveres på flere steder i organisasjonen. Endringen medfører ingen endring i budsjettansvar og ansvar for å gjøre tiltak, men tjenesteorientering betyr mer samhandling på tvers. Dette er en ønskelig utvikling og vil bidra til at vi analyserer data uavhengig av hvordan vi til enhver tid har organisert kommunen i avdelinger og tjenestesteder.

  Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 15.01.2021 12:36
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Geir Olav Jensen Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS