Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskapet 30.0120- PS 14/20 Statlig finansiering av omsorgstjenester - forsøksordning

Saksbehandler : Anne Kari Haugdal / Helge Holthe

Arkivref : 2019/3971 - /G00

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskap 30.01.2020 014/20

 

Rådmannens forslag til vedtak:
Verdal kommune søker ikke om deltakelse i Helsedirektoratet sitt forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenester.
 
Vedlegg: 

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen. 

Saksopplysninger:
Regjeringen har foreslått å utvide forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenester ved å åpne for at 6 nye kommuner kan søke om deltagelse. Søknadsfristen er 1. februar 2020. Forsøket har pågått siden 01.05.2016 og skal vare ut 2022.

Formålet med forsøksordningen er å se om statlig finansiering av omsorgstjenestene gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. De kommuner som blir med i prosjektet får gjennom dette mulighet til å påvirke morgendagens omsorgstjenester, og bidra til å skape økt likhet og bedre kvalitet i tildeling av tjenester. Kommunene som deltar skal tildele tjenester etter statlige tildelingskriterier, arbeidsprosess- og tjenestekriterier. Det gis et inntektspåslag pr år tilsvarende 4 % av kommunens netto driftsutgifter til omsorgstjenester. Etter at forsøket er avsluttet vil dette trappes gradvis ned til 60 % av inntektspåslaget i 2023 og 40 % av inntektspåslaget i 2024. Fra 2025 bortfaller påslaget helt.

For nye kommuner i forsøksordningen vil forberedelser til forsøket starte 01.07.2020 og ny finansieringsmodell vil starte 01.01.2021. Staten trekker først inn pengene forsøkskommunene bruker på pleie og omsorg. Deretter får kommunen tilbake penger som betaling for å yte omsorgstjenester. Forsøket gjelder hele omsorgstjenesten, ikke bare eldreomsorgen.

Forsøksordningen skal ha to fokusområder:

  • Brukers behov i sentrum
    - Det tilbys tjenester som er individuelt tilpasset den enkeltes behov
    - Brukermedvirkning er satt i system
  • Lik tildelingsprosess
    - Riktig kompetanse og kunnskapsgrunnlag er benyttet i behovsvurdering og tjenestetildelingen
    - Likt arbeidsverktøy er benyttet i tildelingsprosessene
     

Det er utarbeidet kriterier for deltagelse i forsøket der det blant annet forutsettes at kommunestyret har vedtatt deltakelse i forsøksordningen.

Det er gjennomført flere evalueringer av forsøket så langt. Agenda Kaupang og Proba Analyse har skrevet den siste evalueringen fra 2018. Konklusjonene i evalueringen er at forsøket har gitt mer profesjonell tildelingspraksis og samtidig har kostnadene til pleie og omsorg i kommunene økt. Denne og flere evalueringer kan leses her:
https://www.helsedirektoratet.no/tema/sykehjem-og-hjemmetjenester/statlig-finansiering-av-omsorgstjenester#evalueringer-og-rapporter

Det er utarbeidet et omfattende regelverk for forsøket. Regelverket kan leses på Helsedirektoratets sider:
https://www.helsedirektoratet.no/tilskudd/statlig-finansiering-av-omsorgstjenester.

Vurdering: 
Forsøket har som nevnt som mål å se om statlig finansiering gir økt likebehandling, sammenlignet med dagens ordning med lovfesting og kommunalt selvstyre i valg av utførelse og vurdering av behov.

I forsøksordningen er det utarbeidet kriterier for tildeling av omsorgstjenester som består av arbeidsprosesskriterier med rutiner og verktøy, og tjenestekriterier. Forsøket finansieres ved at det for hver forsøkskommune gjøres et uttrekk fra kommunenes rammetilskudd. Kommunen mottar i stedet tilskudd for omsorgstjenestene ut fra en aktivitetsbasert finansieringsmodell og et tilskudd til tjenester det ikke fattes vedtak om. Statlig detaljstyring kan etter rådmannens vurdering være til hinder for den innovasjon og omstilling vi trenger i helse og omsorgstjenestene i årene fremover. Deltakelse i forsøket vil begrense kommunestyrets handlingsrom og frie skjønn gjennom at ressurstilgangen til omsorgstjenestene vil ligge utenfor kommunestyrets myndighet. Dette innebærer at om lag 30 % av kommunestyrets «portefølje» tas ut og overføres til staten.

Tildeling av tjenester er i fokus i forsøket, og dette er området vil Verdal kommune sannsynligvis ha mest utbytte av en eventuell deltakelse i forsøket. Forsøket omfatter kun tjenestetildeling, ikke produksjon av tjenester. Det legges til grunn bruk av kommunalt ansatte som besitter riktig kompetanse. Helsedirektoratet har utarbeidet kriterier for tildeling av tjenester og en prismodell for utvalgte tjenester som inngår i ordningen. Kommunen skal fortsatt håndtere tildeling av tjenester, og har ansvaret for at tjenester som ytes enten gjennom egenproduksjon eller kjøp fra andre aktører (andre kommuner eller private). På samme måte som i dag vil kommunen stå ansvarlig for kvaliteten på tjenestene, klagehåndtering og tilsyn med tjenestene. Erfaringer fra kommuner som har deltatt i forsøket fra 2016 er blant annet:

  • Økt kvalitet på tildeling av tjenester.
  • Sterkere brukermedvirkning i tildelingsprosessen.
  • Bedre oversikt over tjenester og kostnadsprofil.
  • Bedre internt samarbeid.
  • Bedre forebyggende og helsefremmende tjenester (venstreforskyving av tjenestene).
     

Formålet med ordningen om økt likebehandling og riktigere behovsdekning er godt. Rådmannen ser at Verdal kommune vil ha nytte av en gjennomgang og «standardisering» av tildelingsprosessen, og at en slik gjennomgang kan være enklere å gjennomføre ved deltakelse i forsøket. Imidlertid må dette gjennomføres uavhengig av om kommunen deltar i forsøket eller ikke. Verdal kommune har i dag «Forvaltningskontoret for helse og omsorgstjenester» som saksbehandler og fatter vedtak i alle saker. Dette er etablert for å gi en enhetlig og mest mulig lik saksbehandling.

Ved deltakelse i forsøket vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomføre et uttrekk av rammetilskuddet for hver av de deltagende kommuner. Grunnlaget for uttrekk av rammetilskudd er kommunens netto driftsutgifter til omsorgstjenester.

For Verdal kommune viser regnskapene for de siste årene følgende tall på de aktuelle funksjoner: 

Tabell

Kostratall for Verdal viser at kommunen bruker noe mer til omsorgstjenester pr innbygger enn sammenlignbare kommuner. Samtidig viser tallene at kommunen bruker noe mindre enn sammenlignbare kommuner når tallene måles i forhold til innbyggertall 67 år og eldre. Dette må ses i sammenheng med alderssammensetningen, der en større andel eldre vil til trekke ressurser til helsetjenestene.

For kommuner som deltar i prosjektet er det utviklet en egen prismodell for tjenester som innvilges som enkeltvedtak etter statlig satte arbeidsprosesskriterier og tjenestekriterier. Enhetsprisene i prismodellen er basert på kommunale kostnadsdata og lønnsstatistikk for 2015 og prisjusteres hvert år i forsøksperioden.

Omsorgstjenestene i kommunene vil ikke bli tilgodesett for generell vekst i kommuneøkonomien, ut over lønns- og prisvekst de tre årene forsøket løper, men prismodellen vil kunne generere tilsvarende økte inntekter dersom tildeling av tjenester øker, blant annet som følge av økning i befolkningstall i kommunen. Den generelle veksten for kommuneøkonomien som gis gjennom rammetilskuddet vil kun gjelde tjenester utenfor forsøket.

Det gis et inntektspåslag pr år tilsvarende 4 % av utgifter til omsorgstjenester i 2019 (justert for lønns- og prisvekst), begrenset oppad til 28 mill. kroner for en enkelt kommune. Dette kan etter grove anslag være om lag 10 mill kroner for Verdal kommune sin del, inkl lønns- og prisvekst, uten at det er gjort eksakte beregninger av beløp.

Inntektspåslaget er øremerket finansiering av omsorgstjenester, og kan brukes til satsning på forebyggende tjenester og/eller dekking av merutgifter som følge høyere kostnader eller høyere kvalitet enn det som er lagt til grunn i prismodellen.

I tillegg finansieres enkelte tjenester gjennom et rundsumtilskudd. Dette gjelder tjenester det er lite hensiktsmessig med enhetspriser for. Med lite hensiktsmessig menes at de er av forvaltningsmessig karakter, eller at tjenestene ikke er knyttet til et individuelt tilbud eller til et vedtak fra kommunen. Dette gjelder bl.a. eldresenter, ferietilbud til eldre eller funksjonshemmede over 18 år, pårørendeopplæring, forebyggende mestringskurs, koordinator- og rådgivningstjenester, tildelingskontor, forebyggende hjemmebesøk, åpne tilbud innen rus og psykisk helse, trygghetsalarm, ev. annet velferdsteknologisk utstyr til brukere, matombringing og lavterskeltilbud til ulike brukergrupper

Rådmannen kan ikke eksakt fastslå økonomisk effekt for Verdal kommune ved en deltakelse i forsøket, men anser det som lite sannsynlig at kommunens økonomi i stor grad vil påvirkes. Imidlertid mister som tidligere nevnt kommunestyret handlingsrom gjennom at ca. 30 % av kommunens inntekter trekkes ut av inntektssystemet og heller øremerkes til omsorgstjenester. Dette innebærer at om kommunen et år ikke anvender de tildelte midlene, vil ikke disse kunne omprioriteres til andre formål i kommunen, men avsettes til bundne fond.

Inntektspåslaget fra staten vil etter at forsøket er avsluttet bli trappet raskt ned. Dette kan medføre en høyere ressursbruk enn det som er bærekraftig for kommunen. Konsekvensene av dette kan gi svært vanskelige prioriteringer for kommunestyret når forsøket er over.

Rådmannen vurderer også at forsøket vil være svært tidkrevende, generere mye unødvendig byråkrati og innebære mye detaljert rapportering til Helsedirektoratet.

Forsøket medfører at finansieringen av helsetjenester blir bundne midler. Dette vil kunne gi en innlåsingseffekt på kommunale prioriteringer, fordi helseområdet i stor grad unntas prioritering. Det innebærer at nedskalering av kommunens drift da i praksis må tas i de andre kommunale tjenestene. Dette vil kunne øke omstillingspresset på oppvekst, næring, samfunn, kultur mv mer enn det som ligger inne i vedtatt økonomiplan for årene 2020-2023. Dette vil være svært krevende i en situasjon der den gjennomgående tendens i økonomiplanen er en sterk nedskalering av kommunale driftsutgifter for å gi rom til nødvendige investeringer.

Forsøket med alternativ finansiering har som mål å øke forutsigbarhet og likebehandling. Verdal kommune har satt i gang et arbeid med å fremskaffe bedre styringsdata for måling av behov og kostnadsdrivere innenfor hjemmetjenesten. Dette utviklingsarbeidet vil inneholde mange av de samme mål for bedre fordeling av ressurser. Det er også innarbeidet ny organisasjonsmodell med et forvaltningskontor for helse og omsorgstjenester som styrer tildelingen av tjenester planmessig. Kommunen vil derfor kunne realisere deler av målene i forsøket på et alternativt vis.

Forsøket inneholder elementer av en sterkere statlig styring over ressursfordelingen. Dette kan bidra til å gjøre arbeidsdelingen mellom kommune og stat mer utydelig, og frata kommunen noe av handlingsrommet for lokal skjønnsutøvelse og insitament for utvikling av lokalt tilpassede løsninger. Samtidig vil også forsøket kunne bidra til en mer stabil finansiering av tjenestene.

I denne saken finnes det ikke et helt entydig svar på om forsøket gir bedre finansiering av helsetjenestene enn dagens løsninger. Dette fordi det kan være ulike oppfatninger om vektingen av momenter for og imot. Rådmannen har etter en totalvurdering kommet fram til at det ikke bør søkes om å bli med i forsøket.

Rådmannen vil ikke anbefale at Verdal kommune søker deltakelse i dette forsøket fordi det vil begrense kommunens handlingsrom og faglige skjønn i for stor grad. Statlig detaljstyring er etter rådmannens vurdering til hinder for den innovasjon og omstilling vi trenger i helse og omsorgstjenestene i årene fremover

 

  Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 24.01.2020 11:28
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Geir Olav Jensen Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS