Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskapet 30.01.20 - PS 16/20 Svar til KS debatthefte 2020

Saksbehandler : Torgeir Skevik

Arkivref : 2019/4539 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Formannskap 30.01.2020 016/20

 

Rådmannens forslag til vedtak:
Verdal kommune gir innspill slik ordlyden i vurderingskapitlet er.

Vedlegg: 
Debatthefte 2020 - KS spør

Andre saksdokumenter:
Ingen.
 
Saksopplysninger:
KS inviterer hvert år kommunene og fylkeskommunene til å gi innspill til dagsaktuelle temaer som på forhånd er presentert gjennom det såkalte debattheftet. Omtale av og spørsmål om prioriteringer i det forestående lønnsoppgjøret er fast post. I år omtaler heftet også spørsmål om bærekraftige velferdstjenester og attraktive arbeidsgivere.

Rådmannen legger med dette frem problemstillingene og spørsmålene i debattheftet til behandling i formannskapet.

Bærekraftig velferd
Vi vet at endringer i befolkningssammensetningen vil kreve endringer i fremtidens helse- og omsorgstjenester. Sannsynligvis vil ikke en like stor andel av morgendagens eldre ha like stort behov for pleie- og omsorgstjenester som i dag. En rekke nye hjelpemidler og ny teknologi kan gjøre hverda­gen lettere, og samtidig redusere behovet for praktisk bistand fra det offentlige. Over flere år har det vært sterk vekst i kostnadene til de kom­munale omsorgstjenestene, særlig for yngre brukere. Det er ingen tvil om at kommunal sektor har forbedringsmuligheter og det er heller ikke slik at alle forbedringer nødvendigvis koster mer. Utfordringen er at det hele tiden identifiseres nye områder hvor kommunal sektor kan, bør eller skal gjøre mer, uten at andre oppgaver blir fjernet. Det er en utfordring for mange kommuner å avstemme befolkningens forventninger med det tilbudet som kommunen er i stand til å gi. Mer enn noen gang er det viktig at vi klarer å mobilisere res­surser utenfor de kommunale budsjettene og det kommunale virkemiddelapparatet til å forme helsefremmende og alders-vennlige samfunn. Statlige bemanningsnormer og kompetansekrav i andre sek­torer, påvirker også handlingsrommet for prioriteringer. Sterke­re statlig styring også innenfor helse- og omsorgssektoren vil i seg selv svekke innovasjonskraften lokalt. Det gjør også at stadig flere midler bindes opp, og gjør det enda vanskeligere å sørge for tilstrekkelige rammer i helse- og omsorgssektoren. Kommunesektorens velferdstjenester – og særlig omsorgs-tjenestene – står overfor økonomiske rammer og rekrutte­ringsutfordringer som gjør det nødvendig å vurdere nivået vi har på tjenester i dag.

Gode arbeidsgivere skaper attraktive arbeidsplasser
Kommunale oppgaver må i framtiden løses med ny teknologi og i samarbeid med andre. Vi vil også trenge nye strategier for å sikre nok kompetanse og for å sørge for at flere jobber mer. For å tiltrekke oss kompetanse og innovative medarbeidere, vå vi selv være moderne og innovative arbeidsgivere. KS peker på at rekruttering, høyt sykefravær og høy andel deltidsansatte er vedvarende utfordringer for kommunesektoren. Å tenke nytt om organisering og oppgaveløsning, krever både politiske beslutninger og føringer for hvordan de kan realiseres.

Tariffoppgjøret 2020
I tariffspørsmål har kommunen gitt fullmakt til KS og tariffavtalene som inngås er bindende. I 2020 skal det gjennomføres et såkalt hoved-tariffoppgjør med sentrale lønnsforhandlinger og revisjon av Hovedtariffavtalen. Rammene som legges i tariffoppgjør og i avtaleverket er avgjørende virkemidler for å beholde og rekruttere medarbeidere – selv om vi vet at det også er mange andre faktorer som bidrar til å gjøre våre arbeidsplasser attraktive.

Norsk økonomi er inne i det som kalles en konjunkturnøytral situasjon som ventes å fortsette. Reallønnen, som knapt har økt på fem år, ligger an til å øke med vel en prosent i 2019 og enda litt mer i 2020. Det gir et visst økonomisk handlingsrom ved tariffoppgjøret 2020. I 2019 ble alle lønnsmidlene brukt til sentrale lønnstiltak som prioriterte ansatte med 3- og 4-årig universitets- eller høyskoleutdanning. Partene ble dessuten enige om at om lag en tredel av disponible midler i 2020-oppgjøret skal settes av til lokale forhandlinger.

Til orientering om muligheter til videre lesing, nevnes at Debattheftet har en nyttig sammenstilling av hvordan tariffoppgjør i KS-området gjennomføres, i tillegg til en oversikt over relevante ord og uttrykk fra «tariffverden».

Vurdering:
I KS' debatthefte for 2020 stilles det syv spørsmål:

  1. Hva bør kommunen selv prioritere innenfor realistiske økonomiske rammer for å styrke bærekraften i omsorgstjenestene – på kort og lang sikt?
     
    Verdal kommune svarer:
    Vi bør jobbe enda mer med forebygging og helsefremming. Blant annet gjennom å tilrettelegge for utvikling av helsefremmende lokalmiljø, med utvikling sosiale arenaer og god tilrettelegging for fysisk aktivitet. Dette bør skje i samarbeid med familie, frivillighet og lokalsamfunn.
     
    Vi bør videre investere mer i ny teknologi og prøve ut nye arbeidsformer. Vi bør videre ha en god politikk for å styrke arbeidslinja og aktivitetslinja. Flere som går på passive ytelser bør bruke sin kompetanse i kommunale oppgaver. Vi må også bli enda bedre til å involvere innbyggerne i oppgaveutførelsen. Etablering av kommunale praksisplasser og tettere tverrsektorielt samarbeid kan være en god måte å gjøre dette på.
     
    Vi mener også at god ledelse og godt nærværsarbeid som gir mer helsefremmende arbeidsplasser vil bidra til økt bærekraft. I nærværsarbeidet handler det også om kulturbygging og kulturendring, eks. vis at medarbeidere som er gradert sykmeldte likevel kan ha 100 % oppmøte på arbeidsplassen, og gjøre tilpassede oppgaver.
     
     
  2. Hvilke tiltak bør staten prioritere som kan styrke bærekraften i omsorgstjenestene, innenfor de økonomiske rammer som staten selv har signalisert er realistiske?
     
    Verdal kommune svarer:
    Forutsigbarhet og langsiktighet i de statlige virkemidler er viktig. Staten kan etablere tilskuddsordning til skoleutbygginger på linje med ordninger for sykehjem m.v., et tiltak som vil styrke bærekraften i kommunal økonomi, og dermed også bærekraften i omsorgstjenestene.
     
    Staten kan bidra til redusert statlig byråkrati i departement og direktorat, og derved frigjøring av offentlige midler som kan styrke lokaldemokratiet og kommunale budsjetter.
     
    Staten bør være tydeligere på hvordan nye oppgaver skal finansieres, dette fordi det foregår mange «tause» reformer, som ikke synes fra dag til dag men som påvirker bærekraften i omsorgstjenestene på lengre sikt.
     
    Staten kan bidra med midler til teknologi, eksempelvis bevilge en «teknologimilliard» som benyttes til utbygging og utvikling av velferdsteknologi og digitalisering.
     
    Det er behov for å se på en økning av innbyggertilskuddene for å motvirke den reduserte bærekraften som har oppstått i kommunene på basis av mange overførte oppgaver, her kan nevnes;
    - samhandlingsreformen i helse- og omsorgsvesenet, der stadig flere og mer kompliserte oppgaver er flyttet over på kommunene uten at finansiering følger med.
    - Innføring av bemanningsnormer i barnehage og lærernorm i skole.
    - Statlig overføring av mange elementer innenfor hjelpemiddelområdet.
    - Reduserte statlige bevilgninger til arbeidsavklaringspenger.
    - M.m.
     
    Staten kan også bidra til bedre finansieringsordninger av videre og etterutdanning innenfor omsorgstjenesten, jamfør de ordninger som finnes i skolesektoren.
     
     
  3. Hvordan kan kommune og stat sammen skape forståelse for hva innbyggerne skal kunne forvente av offentlige tjenester – og hva som bør kunne forventes av den enkelte innbygger for å forebygge og forberede et liv med behov for omsorgstjenester?
     
    Verdal kommune svarer:
    De rikspolitiske signaler samsvarer ofte ikke med lokalt handlingsrom og evne til gjennomføring. Staten og kommunene kan ha en felles informasjonsstrategi for å avstemme forventningene til hva kommunene er i stand til å levere, og hvilke forventninger det er til den enkelte innbygger sin «egenaktivitet». Egenmestringsperspektivet må tydeliggjøres, og synliggjøring av mulighetsrommet for tilpasninger av egen bolig kan gjerne være en felles informasjonsoppgave.
     
    Stat og kommune kan ha enda tettere dialog og ha et felles mål om styrking av lokaldemokratiske prosesser og redusert statlig styring, eks. vis gjennom færre statlige normer og forordninger og dermed en styrking av det lokale «prioriteringsrommet».
     
     
  4. Hvordan kan KS best støtte opp under kommunesektorens arbeid for å sikre bærekraftige velferdstjenester i fremtiden?
     
    Verdal kommune svarer:
    KS må være enda mer tydelige i dialogen og forhandlingene inn mot staten, og også være tydelig på hvilke forventninger KS som representant for arbeidsgiverne/ kommunene har inn mot fagforeningene. Store lønnsoppgjør reduserer kommunenes bærekraft så lenge lønns- og prisstigning ikke blir kompensert over statsbudsjettet. Statens forhandlinger mot frontfaget blir ofte styrende for de kommunale lønnsoppgjørene, og dette må derfor også signaliseres til staten som forhandlingspart inn mot årets hovedoppgjør.
     
    Trepartssamarbeidet kommune, stat og fagforeningssammenslutninger bør skaffe seg enda bedre kunnskapsgrunnlag om dagens situasjon og på basis av denne kunnskapen finne ut hva som vil være riktig vei videre. Dette innebærer gode drøftinger om hva som kan styrke mulighetsrommet for å bidra til økt bærekraft for kommunene.
     
    Mulig å arbeide frem flere fellesløsninger for alle kommuner rundt teknologiske og digitale løsninger, f.eks. felles sakssystem, felles digitale plattformer. Der kan KS være en pådriver.
     
     
  5. Hvordan kan kommunene og KS tenke nytt om organisering, kompetansebehov og oppgaveløsing i samarbeid med andre?
     
    Verdal kommune svarer:
    Når store/ tunge statlige oppgaver flyttes over på kommunene, slik som drift av barneverninstitusjoner (som nå er på trappene), der bør en tenke enda større geografiske samarbeidsløsninger. Kommunene har god erfaring med eksempelvis rundt drift eksempelvis drift av krisesentre, felles innkjøpsordninger, lønn og regnskap, fellesskap rundt drift av ulike typer spesialiserte helse- og omsorgstjenester, felles IKT, felles brann- og redningstjeneste, og en bør søke tilsvarende løsninger også på andre tjenesteområder.
     
    Tettere kopling mellom utdanningsinstitusjoner og praksisfelt vil sikre kommunene bedre tilgang til den kompetansen vi har behov for å utvikle. Her bør kommunene samarbeid bedre som bestiller av forskning og utdanning de har behov for, og dermed gi bedre styringssignaler inn mot forsknings- og utdanningsinstitusjoner.
     
     
  6. Hvilke endringer i lov- og avtaleverk kan støtte opp under nytenkning og innovasjon på arbeidsgiverområdet?
     
    Verdal kommune svarer:
    Noe «løsere» og mer fleksible sentrale tariffavtaler vil gi større lokalt handlingsrom for lokale prioriteringer og lokale avtaler. Mer fleksible og utviklingsorienterte arbeidstidsavtaler med ulike yrkesgrupper kunne sikret større tverrsektoriell samhandling rundt løsning av deltidsutfordringene på andre yrkesgrupper.
     
    En mer fleksibel folketrygdlov, og større skjønn i utøvelsen. Et eksempel kan være finansiering av uføregrad på de som har en uføregrad under 50 % over Folketrygden. Pr i dag finansieres dette av bedriftene/ kommunene.
     
    Et annet eksempel er at folk som har fått fastsatt en varig uføregrad gjennom Nav, gjerne kan få mulighet til å bidra i løsning av samfunnsoppdrag i kommunen der de bor, uten at dette skal ha konsekvenser for uføregraden eller utbetalingene fra folketrygden. Det er helse i å være i aktivitet i samfunnsnyttig arbeid, og lovverket bør ikke være til hinder for dette.
     
     
  7. Bør KS i hovedtariffoppgjøret 2020 gå inn for at alle arbeidstakere med sentral lønnsdannelse får en så god, generell reallønnsutvikling som mulig, eller ønskes en sterkere prioritering av enkelte arbeidstakergrupper? I så fall hvilke?
     
    Verdal kommune svarer:
    Sentral lønnsdannelse med god generell lønnsutvikling er å foretrekke på kapittel 4, mens en må ha lokale lønnsavsetninger for å sikre lønnsutvikling innenfor kapittel 3 og kapittel 5.
     
    Partene sentralt kunne forhandlet frem høyere satser for tillegg for å sikre gode kompensasjoner for de som arbeider i arbeidstidsordninger som innebærer arbeid på kveld, natt og helg. Det hadde vært et godt bidrag for å sikre god kompetanse også på disse tidspunktene av uka/ året.
     


  Til toppen av siden





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 24.01.2020 12:05
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Geir Olav Jensen Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS