Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Formannskapet 26.11.20- PS 155/20 Økonomiplan 2021-2024 Budsjett 2021

Saksbehandler : Helge Holthe

Arkivref : 2020/4005 - /

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Administrasjonsutvalget 26.11.2020  8/20 
Utvalg for Plan og samfunn 24.11.2020 85/20
Utvalg for mennesker og livskvalitet 25.11.2020 52/20 
Formannskap 26.11.2020  156/20
Kommunestyre    

 

Kommunedirektørens innstilling: 

  1. Budsjett 2021 og Økonomiplan 2021-2024 vedtas.
  2. Eiendomsskatt

    I medhold av eiendomsskatteloven §§ 2 og 3 bokstav a) skal det skrives ut eiendomsskatt på all fast eiendom i Verdal kommune.

     
    Det skrives ut skatt på det særskilte skattegrunnlaget redusert med tre syvendedeler i 2021 (overgangsregel til eiendomsskatteloven §§ 3 og 4 første ledd første pkt). Skattesatsen på det særskilte skattegrunnlaget er 4 promille.
     
    Generell eiendomsskattesats settes til 5 promille (eiendomsskatteloven § 13). For bolig- og fritidseiendommer settes eiendomsskattesatsen til 4 promille.
     
    I medhold av eiendomsskatteloven § 7 blir eiendommer som er nevnt i paragrafens bokstaver a, b og c fritatt for eiendomsskatt med følgende presiseringer:
     
    a. Fritaket for nyoppførte boligeiendommer etter eiendomsskatteloven § 7 bokstav c skal være avgrenset til 1 helt kalenderår regnet fra utgangen av året boligen var ferdig, eller til kommunestyret endrer eller opphever vedtaket.
     
    b. For øvrig fritas:
    • Verdal kirkelige fellesråds eiendommer
    • Verdal videregående skoles eiendommer
    • Stiklestad Nasjonale Kultursenter A/S' eiendommer
    • Stiftelsen Stiklestad Museums eiendommer
    • Bakketun Folkehøgskole (skole-, internat- og administrasjonsbygg)
    • Idrettslag, religiøse, humanitære og lignende organisasjoners eiendommer som brukes til organisasjonens primæroppgaver
    • Innherred Renovasjons eiendommer
    • Trondheim havn IKS' eiendommer
    • Ecopro AS' eiendommer for andel ikke-kommersiell aktivitet.
     
    Eiendomsskatten skal betales i tre terminer (eiendomsskatteloven § 25).
     
    Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter.

  3. Økonomireglement for 2021 vedtas i samsvar med vedlagt dokument. 

  4. Det vedtas nye gebyr- og betalingssatser for 2021 slik det framgår av vedlegg.

  5. Ramme for låneopptak til videreutlån/startlån settes til kr. 75 000 000.

  6. Ramme for låneopptak til finansiering av investeringer (utover Startlån) i 2021 inkl. selvfinansierende investeringer settes til kr. 299 180 000 kr. Det delegeres til kommunedirektøren å velge långiver samt å godkjenne lånevilkår i lånenes løpetid.

  7. Kommunedirektøren får fullmakt til å foreta endelige justeringer av budsjettet og økonomiplan, samt fullmakt til å korrigere talloppstillinger der endringene ikke reelt innebærer endringer i prioriteringer. Dette vil eksempelvis gjelde rene tekniske endringer, tilpasning til organisasjonsstruktur mv. Kommunestyret orienteres om slike administrative endringer i delårsrapporten.

  8. Dersom statsbudsjettvedtaket i Stortinget desember 2020 medfører økning i skatteinntekter og/eller rammetilskudd, og dette ikke kan tas med i budsjettvedtaket, skal inntektsøkningen tas til behandling sammen med første delårsrapport i 2021.

  9. Årlig driftsbalanse og realisme i budsjett og økonomiplan er et krav i Kommuneloven.

    Økonomiplanens realisme bygger på et budsjettpremiss om at det gjennomføres konkrete tiltak som øker driftsinntekter og reduserer driftsutgifter. Reduksjon av ressursbruk i det omfang som økonomiplanen legger opp til, forutsetter reduksjoner i årsverk og reduksjon i antall kvadratmeter kommunal bygningsmasse.

  10. Kommunestyret ber kommunedirektøren starte opp et utredningsarbeid som skal gi kommunestyret anbefalinger til tiltak for bedret kommunaløkonomisk bærekraft. Utredningsarbeidet skal pågå de neste to årene og bygge på en bred involvering av formannskap, kommunestyre, kommunedirektøren og tillitsvalgte. Utredningen skal være tverssektoriell og omfatte bærekraftig drift og strukturer for alle tjenestene. Resultatene fra utredningen tas inn i det løpende arbeid med rullering av kommende års økonomiplaner.

 

I kapitlet budsjettpremiss framkommer noen alternativer løsninger som kan styrke budsjettrealisme eller endre på hvilke tiltak som gjennomføres for å komme i balanse. Disse alternativene er i varierende grad ferdig saksbehandlet. Det gjøres oppmerksom på at endring av budsjettet med alternative tiltak krever at tiltaket blir forsvarlig utredet og følger formelle bestemmelser om saksgang før tiltaket kan iverksettes

Vedlegg: 

  1. Kommunedirektørens forslag til Økonomiplan 2021-2024 og Budsjett 2021 - PDF

    Digital versjon av budsjettforslag finnes her - vi anbefaler å bruke denne

  2. Økonomireglement for Verdal kommune 2021
  3. Gebyr og betalingssatser 2021
  4. Budsjett drift Sør-Innherad kirkelige fellesråd Økonomiplan 2021-2024
    Investering Sør-Innherad kirkelige fellesråd Økonomiplan 2021-2024
    Møtebok Sør-Innherad kirkelige fellesråd
  5. Uttalelse fra arbeidsmiljøutvalget til Økonomiplan og budsjett.
  6. Uttalelse fra rådet for likestilling av funksjonshemmede til Økonomiplan 2021-2024 og Budsjett 2021.
  7. Uttalelse fra Eldreådet til rådmannens forslag til Økonomiplan 2021-2024.
  8. Budsjett kontrollarbeidet 2021 Økonomiplan 2021-2024
  9. Referat fra drøftingsmøte med ansatte

 

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 
Ingen.

Saksopplysninger: 
Kommuneloven krever at det skal vedtas en fireårig økonomiplan. Planen skal rulleres for hvert år. Økonomiplanens første år (2021) er budsjett, og således en bindende bevilgning for bruk av midler i 2021. De økonomiske bevilgningene fra kommunestyret på tjenestenivå bidrar til å sikre klare ansvarsplasseringer for ressursbruken og for økonomistyring.
For årene 2022-2024 (økonomiplanens andre til fjerde år) er økonomiplanen en foreløpig plan for aktivitet og investeringer. Økonomiplanen vil derfor vise en forventet utvikling i aktivitet og investeringer i planperioden. Den årlige rulleringen av økonomiplanen gjør det mulig å justere kursen underveis. Beløpene i økonomiplanen for årene 2022 - 24 er derfor ingen fast bevilgning, men en synliggjøring av ønsket utvikling innenfor de økonomiske rammene som kan anslås for perioden.

Økonomiplanen bygger på samfunnsmålene i samfunnsplanen, og realiserer tiltak så langt det er mulig innenfor økonomiske rammer og en bærekraftig økonomistyring. Samtidig er det viktig at nye utfordringer og ny kunnskap fortløpende blir håndtert, og også i denne forbindelse er økonomiplanen virkemiddelet for helhetlige vurderinger.

Samfunnsoppdraget
Endringer i befolkningssammensetning og endringer i tjenestebehov gir sterke føringer
for utvikling av kommunale tjenester, infrastruktur og for utviklingen av Verdal som samfunn. Som kommune påvirkes rammevilkårene av en aldrende befolkning og en stagnasjon i befolkningsvekst. I tillegg har kommunen en stor andel gamle bygg, og vil dessuten påvirkes av endringer i arbeidsmarked, innbyggernes mobilitet, digital transformasjon, krav og forventninger fra innbyggerne og de utfordringer som ligger i andre typer samspill med innbyggerne og næringsliv.

Samtidig synes det som at utflating av veksten i kommunale inntekter, statens forventninger til kostnadseffektive kommuner og den generelle samfunnsutviklingen må bety en omlegging til mer kostnadseffektiv drift og en gjennomgående digitalisering av kommunal tjenesteproduksjon.

De store endringene som må komme vil også omfatte tilpasning til mål for klima, miljø og sirkulær økonomi. Som oftest er det gode sammenhenger mellom bærekraftig miljø og en bærekraftig kommuneøkonomi. I økonomiplanen er disse sammenhengene ivaretatt ved at FN's bærekraftmål innarbeides i planen på alle områder. Dette vil også bli gjennomgående i ny samfunnsplan som nå er under revidering. Gjennomgangstanken er at "alt vi gjør ska stå sæ over tid".

Kommunen skal utvikle tjenester, infrastruktur og kommunens rolle slik at den er tilpasset endringer i befolkning og befolkningens behov.

Tjenestenes innhold skal utvikles i samsvar med endringer i lovverk og lokal politikk.

Behov for å endre ressursbruk
I stort betyr dette at kommunen må endre prioriteringer og infrastruktur. Dette er operasjonalisert i to hovedgrep som er tydelig i økonomiplanen

  • Vri ressursbruk for å møte behovsøkning som følge av aldrende befolkning
  • Fornye kommunale bygninger og infrastruktur slik at fremtidens behov møtes.

 

Arbeidsoppgaver som inngår i å løse samfunnsoppdraget

  • Legge til rette for det lokale folkestyret og et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse.
  • Legge til rette for tjenesteyting og drive samfunnsutvikling til beste for innbyggerne.
  • Legge til rette for utøvelse av offentlig myndighet.
  • Bidra til at kommunen er effektiv, tillitskapende og bærekraftig

 

Kommunens økonomi:
En oppsummering av årsberetning og delårsrapporter viser at kommunens økonomi er svakere enn måltallene og ikke er tilstrekkelig bærekraftig og robust. Følgende momenter kan oppsummere dette:

Svak underliggende drift:
En analyse av måltall for driftsbalansen viser at driften i et normalår ikke er økonomisk bærekraftig. Dette vil svekke kommunens økonomi og handlingsrom over tid. Regnskapsresultatene de siste årene er preget av engangsinntekter og ekstraordinære forhold. Dette betyr at aktivitetsnivået er gjennomgående høyere enn bæreevnen i økonomien.

Kommunens økonomi mangler tilstrekkelig robusthet
Frie reserver på disposisjonsfondet er større enn på mange år. Reservene er likevel ikke store nok til å gi den nødvendige styringsreserve og robusthet. Større reserver vil gi større forutsigbarhet og en jevnere drift i tjenestene. Kommunebarometeret har målt kommunens økonomi og funnet at kommunens økonomi er svak. Dette må ses i sammenheng med at kommunen over lang tid har levert noe svakere enn gjennomsnittskommunen og at dette over tid har gitt lavere fondsreserver og høyere gjeld. Det er altså ikke noe enkeltår som kan forklare at kommunen har kommet dårligere ut enn gjennomsnittskommunen.

Etterlevelse av styringsdokumenter og vedtak:
De to siste års økonomiplaner er tydelige på at drift må effektiviseres og nedskaleres slik at det frigjøres midler til å møte fremtidens behov. Dette forutsetter at alle virksomheter bidrar til å realisere endringer. Gjennomgående merforbruk i noen av tjenestene vil over tid gjøre det krevende å nå endringsmål. Det er behov for styrking av etterlevelsen av budsjett og økonomiplan og de rammer og premiss som ligger i styringsdokumentene.

Utvikling av kunnskapsbaserte prosesser for styring og prioriteringer
Bedre tilgang og mer systematisk bruk av kunnskapsgrunnlag gir mer treffsikre prioriteringer og større effekt av omprioriteringer av penger. Et fokus på merforbruk gir uønskede incitamentvirkninger og anses lite treffsikker.

Behovet for å bli mer sulten på gode resultater
Skape forståelse for at det kreves gode økonomiske resultater for å skape handlingsrom og bærekraft. Bryte med oppfatninger om at drift i balanse er bra nok og at det merforbruk i tjenester er ok så lenge totalen gir balanse.

Behovet for å styrke utviklingsarbeid og effektivisering
Ensidig fokus på sparing kan føre til at nødvendige tiltak for å bedre effektivitet blir satt på vent. Det er over tid det samme som å "spare seg til fant".

Behovet for økt tempo på endringer
Reduksjoner i bevilgninger går raskere enn omstilling i arbeidsmetode og tilpasning av drift. Dette skaper et misforhold som i neste omgang truer både tjenesteleveeranser og bærekraften i økonomien. Det er nødvendig å styrke endringskulturen. Det kan også være behov for å styrke endringsledelse slik at nødvendige endringer kommer på plass innen rimelig tid.

Langsiktige utfordringer

I hovedtrekk kan forventningene til fremtidig utvikling i kommuneøkonomien fremstilles langs følgende akser:

  • Økt vekst i innbyggerbehov (innbyggerrettigheter, utenforskap, sykefravær)
  • Lavere vekst i skattegrunnlag (eiendomsskatt, koronaeffekt på skatteinngang mv)
  • Reduserte bidrag fra oljefondet
  • Statlig detaljstyring som innskrenker rammene for lokal effektivisering
  • «Spareskader» som følge av trange årlige rammer (manglende digitalisering, kompetansebygging, for lite vedlikehold bygg mv)
  • Økt gjeld pga tilpasning til demografiske endringer (aldring og sentralisering barnefamilier)
  • Andre poster i statsbudsjettet som konkurrere med kommuner (trygder mv)

 

I sum betyr dette at det kan forventes trangere rammer. For Verdal kommune betyr det at endringstakten for å oppnå kommunaløkonomisk bærekraft og dermed en trygg finansiering av velferden, blir presset ytterligere. Altså forsterkes behovet for å lykkes med varige endringer i tjenester.

Metodikk for bedring av kommuneøkonomi.
FN sine bærekraftmål og metodikk for systematisk arbeid med kommunaløkonomisk bærekraft vil kunne bedre kommunens langsiktige økonomi. Rana-modellen kan være aktuell som gjennomgående metode.
Økonomireglementet endres slik at budsjettansvarliges plikter for god økonomiforvaltning og økonomisk planlegging blir tydeligere.

Metodikken for utarbeidelse av budsjett og økonomiplan har gjennomgått store endringer de siste tre år. Endringene vil fortsette i retning av krav om større realisme, større eierforhold til budsjett, tydeligere krav om tilpasning av aktivitet til rammer, systematisk forsiktighet i anslag, krav om buffere osv. Det er også innført kraftigere budsjett og økonomistyringsverktøy som legger til rette for bedring av kvalitet i planlegging, styring og rapportering.

Talldelen som viser bevilgninger i drift og investering og investeringsplan
Budsjett 2021 og økonomiplan 2021-2024 er en forlengelse av de siste toårs økonomiplaner. Ny økonomiplan og budsjett viderefører nedtrekk i driftsrammene for å skape det nødvendige rommet for at kommunen skal kunne tilpasse seg endringer i befolkning og behov. De nye rammene fra 2021-2024 er noe bedre enn rammene i økonomiplan 2020-2023. Den store forskjellen ligger i at rentenivået har blitt lavere, og at mer penger da kan brukes til å drifte tjenester.

Driftsbudsjettet er satt opp etter en tjenestestruktur der kostrafunksjoner (innbyggerbehov) danner basis for hvordan bevilgningsskjemaet er bygd opp. Det innebærer i noen tilfeller at tjenester slås sammen på tvers av kostnadssteder. Eksempelvis blir bosetting og integrering delt mellom bevilgning på grunnskole (gjelder voksenopplæringen) og sosiale tjenester (øvrige tjenester). Kommunen har valgt en tjenesteorientert bevilgning, fordi fokus skal settes på prioritering av tjenester i stedet for kostnadssteder og kommunens organisering.

Det er relativt store omprioriteringer mellom tjenester i ny økonomiplan. Omprioriteringene skjer innenfor økonomiske rammer som totalt går ned. Omprioriteringene drives av endringer i behov mens de økonomiske rammene endres som følge av endringer som kommunen selv ikke kan påvirke. Inntekter endres som følge av demografisk utvikling, endringer i inntektsvekst for kommuner generelt, endringer i lovverk for eiendomsskatt mv.

Kommunens egne beregninger av realvekst viser at det er en negativ realvekst i inntekter fra 2020 til 2021 på anslagsvis 6 mill kr grovt regnet. Det er en av forklaringene til at virksomhetene opplever budsjettene for 2021 som trange. Andre forklaringer er at utgiftene presses opp av regelverk for innbyggerrettigheter og normer, underliggende vekst i behov osv. Det er derfor et krevende budsjett som er lagt for 2021 og den videre utviklingen i økonomiplanperioden.

Oversikter over bevilgninger finnes i Budsjett og Økonomiplan. Nedenfor er bevilgningsskjema drift. Bevilgninger er satt opp tjenesteorientert.

 

Økonomiplanens bevilgningsrammer er tydelig preget av at investeringer tar en større del av tilgjengelige midler. Av den grunn er en del investeringer som starter opp i slutten av økonomiplanperioden tatt ut av investeringsoversikten i økonomiplanen. Et toårig utredningsarbeid knyttet til økonomiplanarbeidet skal vurdere fremtidens behov for nye bygg, geografisk plassering, innhold i bygg, tjenestebehov og synergier mv i en sammenheng på tvers av tjenestene.

Prosess:
Formannskapets innstilling skal ligge til alminnelig ettersyn i minst 2 uker før behandling i kommunestyret.

Fagorganisasjonene har fått løpende orientering om arbeidet med budsjett og økonomiplaner. Dette har skjedd gjennom dokumentinnsyn, orienteringer og dialog i perioden fra mai og fram til politisk behandling. Drøfting er foretatt både i tjenestelinjene og med kommunedirektør.

Saken legges fram til utvalgene til orientering da det er formannskapets som innstiller i saken.

Vurdering:  
Vurderinger framgår av budsjett-/økonomiplandokumentet som er vedlagt saken. Dokumentet er framstilt på en moderne nettside med gode verktøy for å vise sammenhengene mellom tall og tilhørende beskrivelser.

Økonomiplanen viser at utviklingen framover vil bli krevende med økte underliggende behov og utflating av inntektsvekst. Det vil være behov for tydelig styring og prioritering i årene som kommer. Økonomiplanen viser en retning der rammene til drift reduseres årlig for å gi rom for merutgifter til aldrende befolkning og utvikling av en kommunal infrastruktur som treffer fremtidens behov.

Nedenfor er et utdrag av vurderingene og vurdering av punkter i vedtaket.

Til vedtaket punkt 2 om eiendomsskatt:
Eiendomsskatteinntektene er beskrevet nærmere i økonomiplanen – driftsdel.

Økningen i eiendomsskatteinntekter i planperioden er knyttet til økninger i takstgrunnlag. Reduksjonen i eiendomsskattesats er i flg Kommunaldepartementet kompensert ved at kommunene får beholde en større andel av de skatteinntekter som kreves inn (skattøret).

Til vedtaket punkt 3 om økonomireglement:
Nytt reglement ivaretar endringer etter ny kommunelov og ny økonomiforskrift. Nytt reglement vil sette nye prinsipper og klargjøre budsjettansvarliges ansvar for planlegging, tilpasning av aktivitet til økonomiske rammer, økonomiforvaltning og rapportering. Tidligere års reglement var i liten grad oppdatert med utvikling i webbaserte verktøy for økonomisk styring og bygger i stor grad på arbeidsdelingen fra samkommunen.

Til vedtaket punkt 4 om gebyr og betalingssatser:
Gebyr og betalingssatser er nærmere omtalt i kapittelet vedtak og rammer i økonomiplanen.
De fleste gebyrer og betalingssatser økes med lønns- og prisstigning eller i samsvar med regelverk for justering. Det er innenfor kulturskoletilbud til barn og unge forslått en moderat prisvekst, mens forslaget inneholder en prisvekst på leie av idrettsanlegg noe over generell lønns og prisvekst. Det er vanskelig innenfor kommuneøkonomiens rammer å nå mål om gratis leie av idrettsanlegg til målgruppen barn og unge. Satser på utleie idrettsanlegg har vært uendret siden 2018.

Til vedtaket punkt 5 om låneopptak til videreutlån og startlån:
Rammen for videreutlån til sosiale formål (startlån) ble økt til 45 mill kr i 2019 og videre til 60 mill kr i 2020. Lånerammen for 2021 økes videre til 75 mill kr. Det er gode erfaringer med økt utlånsramme både når det gjelder å dekke behov og en lav tapsrisiko på utlån. Den økte utlånsrammen videreføres foreløpig på 75 mill kr pr år, men vurderes økt videre i planperioden dersom praksis viser at det fortsatt er liten tapsrisiko.

Til vedtaket punkt 6 om låneopptak til investeringer:
Låneopptaket på 299,2 mill kr er en øvre ramme. Det endelige låneopptaket vil kunne reduseres med ubrukte lånemidler. Strategi for likviditetsstyring er beskrevet i finansrapportering i 2020. Det fremgår her at ubrukte lånemidler planmessig avvikles ved at nye låneopptak reduseres.

Til vedtaket punkt 7 om justeringer av budsjett og økonomiplan:
Det vil være behov for å korrigere bevilgningsrammer i budsjett og plantall i økonomiplanen av årsaker som er av mer teknisk karakter. Dette gjelder ulike typer ryddinger og retting av mindre feil. I prinsippet skal alle endringer som flytter midler mellom radene i bevilgningsskjema for budsjettet behandles av kommunestyret som budsjettjustering. I praksis er det lite behov for politisk behandling av budsjettjusteringer som ikke har noe prinsipielt innhold og som heller ikke har ment å endre på noe bevilgningsnivå eller påvirke tjenesteinnhold. Av den grunn gis det et unntak der det delegeres til kommunedirektør å foreta tekniske administrative justeringer. Kommunedirektøren skal i delårsrapportene gjøre rede for hvilke administrative justeringer som er gjort, slik at kommunestyret har mulighet til å reversere justeringene. Dette punktet er også tatt inn i økonomireglementet.

Til vedtaket punkt 8 om mulige ekstrainntekter i desember:
Dersom det kommer mer inntekter under Stortingets behandling av statsbudsjett 2021, kan dette være relatert til koronavirus. Dette kan da være midler som bør inn i driftsbudsjettet ved første anledning. Første delårsrapport i 2021 antas å være en første anledning.

Til vedtaket punkt 9 om balansekrav og realismekrav i kommuneloven:
Årlig driftsbalanse og realisme i budsjett og økonomiplan er et krav i Kommuneloven.
Økonomiplanens realisme bygger på en forutsetning om at det gjennomføres konkrete tiltak som øker driftsinntekter redusere driftsutgifter.

Økonomiplanen innebærer en sterk reduksjon i driftsrammer. Kommuneloven krever ikke at alle tiltak er ferdig utredet når budsjett og økonomiplan vedtas, men alle krav til reduksjoner skal være fordelt på de tjenestegrupper/virksomheter som skal gjennomføre reduksjonene. Saldering av budsjett og økonomiplan er gjort ut fra et premiss om at det blir gjennomført endringer som påvirker de viktigste kostnadsdriverne. Dette vil i praksis måtte omfatte både antall årsverk og kommunal bygningsmasse.

 

   Til toppen av siden 





Publisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 11.01.2021 13:04
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Geir Olav Jensen Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS