Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Kommunestyret 27.01.2020

fMøtested :  Kommunestyresalen, Verdal rådhus
Dato:           27.01.2020
Tid:             18:00 - 21:20
Til stede:    35 representanter. John Petter Valstad fratrådte som inhabil i sak 3/20 og Kari B. Ekseth tiltrådte i sak 3/20

 

Godkjenning av sakliste:
Ordfører orienterte om at sak 3/20 utgår (formelt utsettes) da grunnlag for behandling har falt bort ved at klagen er trukket. Ved votering ble saklisten med merknad enstemmig vedtatt.

I debatten varslet Arild Kvernmo Pedersen (AP) forslag, gitt behandling av sak 3/20. Dette ble ikke en realitet da saklisten med ovenstående merknad ble enstemmig vedtatt.
 

Før møtet ble det gitt følgende orientering:

  
 
Video-opptak av møtet fra start til slutt.

Kulturinsslag ved kulturskolen - Sigrid Grande Gudding og Magnus Strand framførte "Liten fuggel" sammen med lærer Ingvild Blæsterdalen. Video.

Åpning, opprop og merknader. Video
 

Sakliste som PDF     Protokoll som PDF 

Sakliste
Saksnr. Sakstittel DokumenterVedtakVideo
PS 01/20 Godkjenning av møteprotokoll  09.12.2019 Protokoll video
PS 02/20 Stiklestad Nasjonal Kultursenter sin rolle som konsolidert museum og som forvalter av Olavsarven Saksframlegg Protokoll video
PS 03/20 Behandling av klage - Detaljregulering Kvislaparken Saksframlegg Protokoll video
PS 04/20 Vertskommuneavtale med Værnesregionen om responssenter Saksframlegg Protokoll video
PS 05/20 Revisjon av selskapsavtale datert 24.10.19 for Innherred Renovasjon IKS Saksframlegg Protokoll video
PS 06/20 Ny Holmen bru - Sluttrapport Saksframlegg Protokoll video
PS 07/20 Innherred brann og redning - oppnevning av styremedlem Saksframlegg Protokoll video
PS 08/20 Orienteringer - Protokoll video
PS 09/20 Interpellasjon fra Oddleiv Aksnes (H) - Mineralforekomster i Verdalsfjella Saksframlegg Protokoll video
PS 10/20 Spørsmål til ordfører fra Trine Reitan (AP) - dyrevelferd for katter Saksframlegg Protokoll video

 

Oppmøte kommunestyets møte 27.01.2020
NavnPartiFunksjonMøtteMerknader
Pål Sverre Fikse SP Ordfører Ja  
Anne Grete Lervik Valbekmo SP Varaordfører Ja  
Einar Olav Larsen SP Medlem Ja  
Terje Aksnes SP Medlem Ja  
Karl Bernhard Hoel     SP Medlem Ja  
Siri-Gunn Vinne SP Medlem Ja  
John Petter Valstad  SP Medlem Ja  
Leif Johan Berg SP Medlem Ja  
Sunniva Evensen Aksnes SP Medlem Ja  
Jonas Skrove Tanem SP Medlem Ja  
Arve Gunnar Haldorsen SP Medlem Ja  
Inga Berit Lein SP Medlem Nei Vara: Jorunn Indahl Slapgård 
Rune Tronsmo Olsen SP Medlem Ja  
Kathrine Sandvold Lundgren SP Medlem Ja  
Atle Vikan SP Medlem Nei Vara: Nina Antonie Solli 
Hilde Daleng SP Medlem Ja  
Mats Andre Rekve Bjugan SP Medlem Ja  
Edel Marie Einarsen SP Medlem Ja  
Ole Gunnar Hallager AP Medlem Nei Vara: Bjørn Holmli
Trine Reitan AP Medlem Ja  
Arild Pedersen AP Medlem Ja  
Anita Dagrun Steinkjer    AP Medlem Ja  
Ove Morten Haugan  AP Medlem Ja  
Inger Åse L. Evenmo  AP Medlem Ja  
Tor Martin Nordtømme  AP Medlem Ja  
Fatima Almanea  AP Medlem Ja  
Jorunn Dahling AP Medlem Ja   
Geir I. Singstad   AP Medlem Nei Vara: Ragnhild Iversen 
Oddleiv Aksnes H Medlem Ja  
Silje Heggdal Sjøvold  H Medlem Ja  
John Hermann  H Medlem Nei Vara: Knut Snorre Sandnes
Tore Landstad FRP Medlem Ja  
Arvid Wold MDG Medlem Ja  
Vidar Nordskag  R Medlem Nei Vara: Else Seker 
Sven-Øyvind Bern SV Medlem Ja  

 

Fra administrasjonen møtte
NavnStillingMerknad
Jostein Grimstad Rådmann  
Line Therese Ertsås Formannskapssekretær  

 

PS 001/ 20 Godkjenning av møteprotokoll  Til toppen av siden  video

Saksprotokoll i Verdal kommunestyre - 27.01.2020

BEHANDLING:
Ordfører
fremmet følgende forslag til vedtak:
«Protokoll fra møte 9. desember 2019 godkjennes.»

Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt.
     
VEDTAK:
Protokoll fra møte 9. desember 2019 godkjennes.
   

   
 

PS 002/20 Stiklestad Nasjonal Kultursenter sin rolle som konsolidert museum og som forvalter av Olavsarven
  Til toppen av siden  video

Saksprotokoll i Verdal kommunestyre - 27.01.2020

BEHANDLING: 
John Petter Valstad ba om å få vurdert sin habilitet. Er nestleder og økonomisjef ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Valstad fratrådte og Kari B. Ekseth tiltrådte. Kommunestyret vedtok enstemmig at Valstad er inhabil, jfr. forvaltningslovens § 6, 1. ledd e, pkt. 2.

Arvid Wold (MDG) fremmet følgende tillegg til pkt. 3:
«I den sammenheng bes det om at andre foretaksformer enn aksjeselskap blir vurdert og eventuelt anbefalt i det å drifte en viktig kulturinstitusjon.»

Det ble først votert over formannskapets innstilling som ble enstemmig vedtatt.

Det ble så votert over forslaget fra MDG som falt med 33 mot 2 stemmer (SV og MDG).
         
VEDTAK:    

  1. Verdal kommune konstaterer med tilfredshet at Stortinget har gitt Stiklestad Nasjonale Kultursenter en sentral rolle i Nasjonaljubileet i 2030. Dette innebærer en vesentlig utvikling for Stiklestad framover. Dette med bakgrunn i de fundamentale, langsiktige virkningene Slaget på Stiklestad fikk for den videre norske samfunnsutvikling i bred forstand. Verdal kommune deler denne ambisjonen og legger til grunn at dette er det overordnede perspektivet for det videre arbeidet for alle parter og interessenter.
     
  2. Verdal kommune er enig i fylkesutvalgets oppfatning om at SNK skal utvikles videre som konsolidert museum.
     
  3. Verdal kommune går sammen med Trøndelag fylkeskommune og de andre vertskommunene for museet, om å utrede og anbefale hvordan SNK best kan settes i stand til å løse sitt oppdrag som konsolidert museum.
     
  4. Verdal kommune er tilfreds med måten to eiere har løst eierskap og utfordringer dette innebærer gjennom mange år, men må akseptere at den andre eier vil utrede eierskap og vil selv bidra aktivt i slik utredning. Det presiseres at Verdal kommunes utgangspunkt i dette arbeidet er at det todelte, konsentrerte eierskapet har tjent selskapet Stiklestad Nasjonale Kultursenter som helhet, selskapets eiere og også de samarbeidende museene godt.
     
  5. Verdal kommune er eier og SNK er produsent av Spelet om Heilag Olav (jfr avtale 26.5.1994). Verdal kommune tar initiativ til en egen utredning om videre utvikling og organisering av Spelet. Verdal kommunes oppfatning er at Spelet om Heilag Olav er, og hele tiden har vært, det kunstneriske hovedproduktet i Stiklestad Nasjonale Kultursenters formidling av Olavsarven i bred forstand. Det er formidling av Olavsarven som er Kultursenterets nasjonale oppdrag. Det vil være Verdal kommunes utgangspunkt at Spelet fortsatt produseres, utvikles og framføres årlig. Verdal kommune vil i tillegg i et lengre perspektiv se positivt på om en ny teaterforestilling/spel kan utvikles som tillegg til, eller som et alternativ, til dagens verdifulle og tradisjonsrike Spel.
     
  6. Frivilligheten på Stiklestad er en helt nødvendig forutsetning for gjennomføringen av et bredt spekter av ulike aktiviteter og arrangementer innenfor og i tilknytning til Stiklestad Nasjonale Kultursenter – både i kraft av sin kompetanse, sitt engasjement og som bindemiddel inn mot omland og lokalsamfunn. Ikke minst av denne årsak er frivilligheten helt avgjørende for framføringen av Spelet. Spelet danner i sin tur en viktig forutsetning og inspirasjon for frivilligheten. Samspillet profesjonell og amatør har vært skoledannende, og vil være en vesentlig kraft å bygge videre på.
     
    De frivillige representerer på bakgrunn av dette en energi og en verdi som er viktig på Stiklestad, i Verdal og i hele regionen - noe som blant annet gav dem Frivillighet Norges nasjonale frivillighetspris i 2013. Dette må videreforedles fram mot Nasjonaljubileet 2030. Frivillig innsats kan imidlertid ikke tas for gitt. Verdal kommune forutsetter derfor at frivilligheten ivaretas og utvikles i videre satsing på Stiklestad, og at frivilligheten - fortrinnsvis via Spelnemnda - inkluderes og involveres på en god måte i utredningsprosessene.
     


    
 

PS 003/20 Behandling av klage - Detaljregulering Kvislaparken  Til toppen av siden  video

Saksprotokoll i Verdal kommunestyre - 27.01.2020

BEHANDLING:  
Ordfører fremmet følgende forslag under godkjenning av sakliste:
«Saken utgår (formelt utsettes) da grunnlag for behandling har falt bort ved at klagen er trukket».
    
VEDTAK:   
Saken utsettes da grunnlag for behandling har falt bort ved at klagen er trukket. 
   
 
       

PS 004/20 Vertskommuneavtale med Værnesregionen om responssenter   Til toppen av siden video

Saksprotokoll i Verdal kommunestyre - 27.01.2020

BEHANDLING:  
John Petter Valstad tiltrådte.

Ved votering ble formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
  
VEDTAK:   
Verdal kommune inngår vertskommuneavtale om responssenter i Værnesregionen med Stjørdal kommune som vertskommune.
  
 
    
        

PS 005/20 Revisjon av selskapsavtale datert 24.10.19 for Innherred Renovasjon IKS   Til toppen av siden video

Saksprotokoll i Verdal kommunestyre - 27.01.2020

BEHANDLING:   
Ved votering ble formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
   
VEDTAK:  
Vedlagte forslag til selskapsavtale datert 24.10.19 for Innherred Renovasjon IKS godkjennes.   
  
 
      

PS 006/20 Ny Holmen bru - Sluttrapport   Til toppen av siden video

Saksprotokoll i Verdal kommunestyre - 27.01.2020

BEHANDLING:  
Ved votering ble formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
    
VEDTAK: 
 Saken tas til orientering.
   
 
 
         

PS 007/20 Innherred brann og redning - oppnevning av styremedlem   Til toppen av siden video

Saksprotokoll i Verdal kommunestyre - 27.01.2020

BEHANDLING:  
Ved votering ble formannskapets innstilling enstemmig vedtatt.
  
VEDTAK: 
Verdal kommunestyre velger Torbjørn Haddal som ekstern styrerepresentant i Innherred brann og redning for perioden 2020-2021.
  
 
    

PS 008/20 Orienteringer  Til toppen av siden   video

Saksprotokoll i Verdal kommunestyre - 27.01.2020

BEHANDLING: 
Før møtet ble det gitt følgende orientering:

Rådmann orienterte om:

  • Samarbeidsløsninger nabokommunene – utreder nye samarbeidsordninger bl.a. IKT, kommuneadvokattjenester, mulighetsrom barnevernsinstitusjoner, regnskap/lønn.
  • Coronavirus – Vi har bl.a. gjennomgått pandemiplaner, kommunikasjonslinjer og varslingslister om det skulle bli aktuelt.
  • Regnskap 2019 – skal være ferdig 15. februar.
     

Ordfører orienterte om:

  • Bok nr. 3 om Verdal bo- og behandlingssenter utdelt.
  • Rovdyrsituasjon og ulv. Vi har sammen med Levanger og Meråker sendt en henvendelse til direktoratet.
  • Deltatt på åpning av Johan Sverdrup-feltet.
  • Folkevalgtopplæring 6. og 7. februar. Ber om at kommunestyrets medlemmer prioriterer dette.
     

 
   

 
PS 009/20 Interpellasjon fra Oddleiv Aksnes (H) - Mineralforekomster i Verdalsfjella   Til toppen av siden video

Saksprotokoll i Verdal kommunestyre - 27.01.2020

BEHANDLING:  
Oddleiv Aksnes (H) fremmet sin interpellasjon og fremmet følgende oversendelsesforslag til formannskapet:
«Verdal kommune tar initiativ opp imot overordnede myndigheter, grunneier og NGU for om mulig å foreta nærmere undersøkelser for kartlegging av omfang, innhold og verdi på mineralforekomstene i Brattbakken. Slike undersøkelser må også innebære grunnundersøkelser under bakken, så muligheten for dispensering fra vernebestemmelsene for grunnboringer må være en del av dette.»

Ordfører svarte slik:
«Takk for interpellasjonen.
Som interpellanten påpeker har det i lokalavisa vært fokus på mulige mineralforekomster i Verdalsfjella. Jeg takker representanten Aksnes for å ta dette temaet inn i det politiske miljøet, og at dette kan bli debattert og behandlet på en ordentlig måte.

Interpellanten har to spørsmål til ordføreren, og jeg går rett på disse.

Hva mener ordføreren om å få kartlagt mineralressursene som omtalt i interpellasjonen, og eventuelle fremtidige muligheter for drift av denne hvis en kartlegging tilsier at den kan være drivverdig, både i et globalt klima- og miljømessig perspektiv og grunnlag for fremtidig lokal verdiskaping?

Som det utredes for i interpellasjonen, ble det gjort befaring og tatt overflateprøver ved Brattbakken under en feltkontroll utført av NGU like før nasjonalparken ble opprettet.
Konklusjonen er at forekomsten her er godt over grensen for det som regnes for interessant, men det ble ikke gjort grundigere undersøkelser før vernevedtaket ble gjort.
Spørsmålene som interpellanten tar opp har ingen enkle svar. Det er et komplekst, vanskelig tema med mange problemstillinger.
Å kartlegge mineralressursene våre mener jeg lurt. Så må vi samtidig være tydelige på at en kartlegging ikke er det samme som å jobbe for uttak av mineraler dersom det finnes drivverdige forekomster. Det blir en egen vurdering og en egen diskusjon.

Denne forekomsten ligger i nasjonalparken. Det må bli gjort grundige vurderinger av hvilken forekomst vi her snakker om, og hvilke lokale konsekvenser en eventuell drift på denne forekomsten vil ha. Hvilke inngrep vil det bli? Hvordan vil det påvirke næringsdrivende i området i dag? Hvilke skader vil bli gjort på kulturlandskapet? Hvor omfattende vil inngrepene bli?
Dette er et arbeid som må gjøres grundig og som vil ta lang tid. I tillegg vil en eventuell drift her utfordre vernevedtaket som er gjort gjennom opprettelsen av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Noen enkel jobb, vil det uansett ikke bli.

Det er mange lokale forhold og negative konsekvenser som må vurderes, men de må selvfølgelig også bli sett opp mot de forhold om interpellanten tar opp i spørsmål nr. 2:

Har ordføreren noen synspunkter på verdens mineralutvinning av kobolt som den foregår i dag, fremtidig etterspørsel som en del av det grønne skiftet med en gradvis utfasing av fossil energi, og kan Verdal kommune her ta et klima- miljø og samfunnsansvar ved en eventuell utvinning av kobolt i Verdal hvis en drivverdig forekomst finnes?

Jeg har absolutt synspunkter på verdens mineralutvinning av kobolt slik den foregår i dag.
Kobolt er nøkkelkomponenten i produksjon av batterier. Mobilene og nettbrettene våre, eller elbilen jeg kjører, inneholder mineraler som kanskje er gravd ut med hammer og meisel i mørke gruver i Øst-Kongo. Kongo er verdens største produsent av kobolt. 40.000 unge mennesker risikerer hver dag livet for mineralene mobilene våre lages av. Et livsfarlig arbeid som krever menneskeliv, og gjør fysisk og psykisk skade på ungdom som jobber i gruvene.

Ungdommer som ønsker å fortsette på skolen, men som må jobbe i gruvene fordi de ikke har råd til å gå på skole. Bare halvparten av ungdom i den demokratiske republikken Kongo begynner på ungdomsskolen. På den måten ofres ungdoms muligheter i framtida, til fordel for å tjene penger i dag.
Digitalisering og elektrifisering krever stadige større mineralressurser. Det er ingen tvil om at Norge må sette strenge krav til hvordan disse mineralene utvinnes, og på den måten bruke makta som innkjøper og forbruker til å bedre forholdene til de som jobber med å framskaffe de mineralene som vi trenger i det grønne skiftet.

Kan Verdal kommune ta et klima-, miljø- og samfunnsansvar gjennom en eventuell utvinning av kobolt dersom en drivverdig forekomst finnes? Det mener jeg det er litt for tidlig å svare på.
Vi må ha en klar formening om hvor stor denne forekomsten er og hvilke lokale konsekvenser en slik drift vil ha. Så må det gjøres en samlet vurdering av alle forhold før man tar en beslutning lokalt. Til slutt så vil det nok være noen helt andre enn kommunestyret i Verdal som tar den endelige beslutningen.

Mitt utgangspunkt er å utnytte de naturressursene vi har for å skape verdier og arbeidsplasser.
Det er den norske suksessformelen gjennom historien. Vi har skapt verdier gjennom å bruke ressursene fra havet, landbruket, gruvedrifta, vannkrafta, oljen og havbruket osv.
Men, vi skal også ta hensyn til lokalbefolkningen, til øvrige næringsdrivende, til naturen og kulturlandskapet.

Så var det også dette gamle slagordet: Tenke globalt, handle lokalt.

Som jeg sa i innledningen på svaret mitt: Dette er ingen enkel problemstilling. Dette krever en respektfull og grundig behandling. Jeg støtter interpellantens oversendelsesforslag, og oppfordrer kommunestyret til å gjøre det samme.»

Ved votering ble oversendelsesforslaget vedtatt oversendt formannskapet med 29 stemmer mot 6 stemmer (R, SV, MDG, FRP, Vinne (SP) og Lundgren (SP).  
  
VEDTAK:  
Oversendelsesforslag til formannskapet:
Verdal kommune tar initiativ opp imot overordnede myndigheter, grunneier og NGU for om mulig å foreta nærmere undersøkelser for kartlegging av omfang, innhold og verdi på mineralforekomstene i Brattbakken. Slike undersøkelser må også innebære grunnundersøkelser under bakken, så muligheten for dispensering fra vernebestemmelsene for grunnboringer må være en del av dette.
   

 

 
PS 010/20
 Spørsmål til ordfører fra Trine Reitan (AP) - dyrevelferd for katter   Til toppen av siden video

Saksprotokoll i Verdal kommunestyre - 27.01.2020

BEHANDLING:  
Trine Reitan (AP) fremmet sitt spørsmål.

Ordfører svarte slik:
Takk for spørsmålet.

For å besvare spørsmålet har jeg fått innspill fra rådmannen, Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet.
Jeg takker spørsmålsstilleren for å ta opp et tema som mange er berørt av, og som mange engasjerer seg i.

Katter kommer av og til på avveie. Ukastrerte, bortkomne katter som ingen tar hånd om, formerer seg, og vi får kolonier av hjemløse katter. Hjemløse katter er et stort problem over hele landet.
Sult, kulde og sykdom gjør at kattene ofte lider. Dette er ikke akseptabel dyrevelferd. Kattene er ofte sky og redde for mennesker, og det kan være vanskelig å finne gode heimer til dem.

Flere kommuner gjennomfører avlivningskampanjer for å redusere bestandene, noe som også kan ramme katter som ikke er hjemløse, men er uten ID-merke. Slike avlivningskampanjer vekker motvilje hos mange. Det beste tiltaket for å redusere antallet forvillede katter er at flest mulig katteeiere får katten sin kastrert/sterilisert og ID-merket.

Mattilsynet ønsker ikke at friske katter skal avlives. Mange frivillige organisasjoner tar på seg å omplassere hjemløse katter, og det er positivt. Slik er det også her i Verdal. For at en katt skal kunne bli omplassert, må den være frisk nok og fortrolig med mennesker. Det er mange flere hjemløse katter enn det er mulig å finne nye hjem til. Hvis alle katteeiere sørger for å få katten sin kastrert eller sterilisert, blir det færre hjemløse katter.

Når vi skal diskutere hvordan Verdal kommune skal håndtere situasjoner med såkalte «kattefarmer», må vi være klar over hvilke instanser som har ansvar for hva.

Dersom noen oppdager en kattekoloni eller katter som lider, skal man ta kontakt med Mattilsynet.
Om graden av lidelse i det enkelte tilfelle tilsier at Mattilsynet skal gripe inn, må tilsynet selv vurdere ut i fra den konkrete situasjonen og tilgjengelige opplysninger.

Hvis katter er et ordensproblem kan man kontakte Politiet.
Slike problemer kan for eksempel omfatte: Ansamling av mange katter, bråk, kattejammer, uro om nettene, slåssing, nærgående katter som gjør at man må holde dører og vinduer stengt, dyr til hinder i trafikken. Spørsmål om hjemløse dyr som ikke skal håndteres av dyrevelferdsmessige grunner, henvises til Politiet.

Hvis katter er et helse- og miljøproblem kan man kontakte helsetjenesten i kommunen.
Kommunen har med hjemmel i Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) og forskrift om miljørettet helsearbeid mulighet til å vurdere tiltak hvis plagene er av en slik art at de skaper helse- og miljømessige problemer. Etter dagens regelverk er ingen spesifikk myndighet eller etat pålagt ansvar for å ta hånd om eierløse katter som verken representerer et folkehelseproblem eller som åpenbart lider. Det er på den annen side heller ikke noe regelverk til hinder for at det gjennomføres tiltak mot eierløse katter som ingen ønsker å påta seg ansvar for og som forårsaker problemer.

Hvis flere katter samler seg på et lite område der det er tilgang på fôr, matrester eller søppel, blir de fort mange. Katter som er et helse- og miljøproblem, skal kommunen ta seg av.

Helse- og miljøproblemer kan være: Lukt, markering, nedgravd avføring i sandkasser og blomsterbed, søppel som er dratt utover, uro/forstyrrelser som ødelegger folks nattesøvn.

Bedrifter, barnehager og andre som opplever at katter er til sjenanse, er selv ansvarlig for å beskytte sin virksomhet og må eventuelt fysisk stenge av for at kattene ikke skal komme inn på området.

Det settes ikke av offentlige midler for å avhjelpe utfordringene med større kolonier med hjemløse katter ut over det som følger av dyrevelferdsloven §4 om hjelpeplikt og forskrift om godtgjørelse for nødhjelp til dyr hjemlet i dyrehelsepersonelloven §14. Det foreligger pr i dag heller ingen konkrete planer om å sette av øremerkede midler fra staten til arbeid med forvillede og eierløse katter. Det er ingen refusjonsordning forbundet med avlivning av friske, forvillede katter, og dette er ikke en oppgave Mattilsynet er satt til å løse. Tiltakene må derfor bekostes av den eller de som tar initiativ til å iverksette dem.

Dyrevelferdsloven §4 definerer hvilke utgifter Mattilsynet skal refundere ved håndtering av hjemløse dyr:

Hvis katten er så syk eller skadet at den eventuelt må avlives: Mattilsynet dekker utgiftene. Veterinæren kan kreve at Mattilsynet betaler for nødvendig veterinærbehandling av hjemløse dyr for å avhjelpe akutt lidelse. Mattilsynet betaler ikke for spesielle undersøkelser, oppstalling eller etterbehandling. Mattilsynet dekker heller ikke avlivning av friske, hjemløse katter.

Så over til de konkrete spørsmålene:

Kan vi endre politivedtektene nå?

Politivedtektene;
Kan vi innføre båndtvang for ukastrerte katter?
Påbud om kastrering og chipping?

Svar:
Forslag til ny politivedtekt for Verdal kommune ble vedtatt lagt ut på høring av formannskapet 05.12.19. Høringsfristen er 03.02.20.
I forslaget til politivedtekter som Verdal kommune har utarbeidet presiseres følgende i normalpolitivedtekt:
Bestemmelsene i normalpolitivedtekten angir hva som kan reguleres i politivedtekt med hjemmel i politiloven § 14. Det er opp til den enkelte kommune, i samarbeid med politiet, å avgjøre hvilke bestemmelser som ønskes inntatt i egen kommune. Politiets deltakelse i dette arbeidet er viktig for å kunne oppnå størst mulig grad av likhet mellom kommuner innenfor samme politidistrikt. Det er ønskelig at kommunene bruker normalpolitivedtektens system og ordlyd for de bestemmelser kommunen ønsker å vedta. Den enkelte kommune vil kunne basere seg på lokale løsninger så langt politiloven § 14 tillater. Fullmaktsregelen i politiloven § 14 bygger på prinsippet om at politivedtekter ikke bør regulere forhold: – som er uttømmende regulert i eller i medhold av annen lov – som andre myndigheter har overtatt det faglige ansvaret for – som etter sin art bør være politiet uvedkommende – som er uhensiktsmessige/overflødige etter dagens samfunnsforhold og alminnelige toleransegrenser Som i tidligere normalpolitivedtekter har man likevel ikke vært helt konsekvent når det gjelder annen lovgivning. Forbud i andre lover mot ulike former for forsøpling og tilgrising, bl.a. i forurensningsloven og vegloven, er spredt og primært knyttet til konkrete formål. Her har man funnet at politivedtektene bør kunne inneholde praktisk viktige regler med sikte på å opprettholde et godt lokalmiljø. Politivedtektene bør f.eks. kunne forby flaskeknusing og plakatklistring uten at det er nødvendig å gå inn på forholdet til annen lovgivning. Det er viktig at eventuelle forbud utformes så presist som mulig, slik at det ikke oppstår særlig tvil med hensyn til praktiseringen av forbudet.

Dette vil si at vi må forholde oss til politiloven og normalpolitivedtektene når vi utformer lokal politivedtekt. Det er åpning for å knytte seg til bestemmelser i annet lovverk, men det må være hjemmel i det lovverket vi forvalter til å iverksette tiltak.

Å endre politivedtektene for å innføre båndtvang for ukastrerte katter og påbud om kastrering og chipping, ser jeg som urealistisk, da vi som kommune ikke har hjemmel til å gi slike påbud.

Utdeling bøter- hvor flinke er vi på det?

Svar:
I følge politivedtektene har vi mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr for en del forhold gjennom kommunal håndhevelse. Gebyr til katteeiere er ikke noe kommunen kan ilegge. Det er Mattilsynet som har denne myndigheten. Hvor flinke Mattilsynet er på å gi gebyr vet jeg lite om.

Hvor alvorlig er smittefaren i situasjonen vi nå er i for mennesker, og spesielt for gravide kvinner og ekstra sårbare grupper? Hvordan er dette vurdert?

Svar:
Med hensyn til smitte er det riktig at katter kan ha bakterier og parasitter som gir sykdom hos mennesker. Dette er likevel ikke til hinder for at det er helt alminnelig og ok å holde katter som husdyr. Det er alminnelige hygieneråd som gjelder.

Dersom man ser syke katter har alle en plikt til å varsle Mattilsynet, og man skal være nøye med hygiene dersom man håndterer syke dyr. Kommuneoverlegen vurderer det slik at det er liten fare for allmennheten at det i perioder er et større antall katter noen steder. Men selvsagt bør dette da håndteres av hensyn til dyrevelferden.

Gravide kan smittes av toxoplasmose, og dette er potensielt skadelig for fosteret. Her gjelder også alminnelige hygieneråd; gravide smittes hyppigst av egen katt, og bør uansett være påpasselig med håndhygiene.

Kommunens enorme utfordringer finansieres i dag av en privatperson. Er dette riktig?

Svar:
Som jeg har nevnt tidligere, vil Mattilsynet dekke utgiftene dersom kattene er så syke eller skadet at de må avlives. Det er svært positivt at vi har en frivillig organisasjon i Verdal som bidrar til å løse de utfordringene som kan oppstå. Om det er riktig eller ikke, avhenger om man har fokus på det juridiske eller moralske. Mattilsynet, politiet og kommunen har ulike roller avhengig av hvordan situasjonen er. Slik den økonomiske situasjonen er i kommunen, vil ikke jeg anbefale kommunestyret å prioritere midler til omplassering eller avlivning av katter.

Jeg ønsker en dyrevelferdsplan, gjør du?

Svar:
Dette er et tema som jeg gjerne ser at kommunestyret arbeider videre med. Mitt parti har programfestet at dyrehold skal ha spesielt fokus, med målsetting om høy standard for dyrevelferd. Det er i dag noen få kommuner som har egen dyrevelferdsplan, blant annet Stavanger og Bergen. Spørsmålet er hva man oppnår med en egen plan, i og med at myndigheten ikke er lagt til kommunen, med unntak av det som kommer inn under folkehelseloven. Dersom kommunestyret skal bruke utredningsressurser på å utarbeide en slik plan må vi ha en klar tanke om hva vi ønsker å oppnå, og om planene sikrer at vi oppnår det vi ønsker   
 


  
  Til toppen av siden





Publisert: 20.10.2017 12:37 Sist endret: 14.02.2020 14:04
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Rådhusgata 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 (15:00 i juli) Åpningstid: Tlf. 08:00-15:30 (15:00 i juli) Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS