Gå til innhold Globalmeny Forsiden
Verdal profilbilde

Plan og samfunn 15.01.2019 - PS 3/19 Detaljregulering Tromsdalen kalkbrudd og deponi - sluttbehandling

Saksbehandler : Kirstine Karlsaune

Arkivref : 2018/4304 - /L13

Saksgang
UtvalgMøtedatoSaksnr.
Komite Plan og samfunn 15.01.2019 003/19
Kommunestyret 28.01.2019  

 

Rådmannens innstilling:
Det gjøres følgende endringer:
Hensynssone H540 grønnstruktur justeres ned til ca. 50 meter nordvest for eksisterende hytte.

Vedlagte forslag til detaljregulering datert 07.04.2017, sist revidert 08.11.2018, og med overnevnte endring, vedtas iht. plan- og bygningslovens § 12-12.

Vedlegg:

  1. Planbeskrivelse sist revidert 08.11.2018
  2. Plankart_Tromsdalen Kalkbrudd_på grunnen_20181108
  3. Plankart under grunnen sist revidert 08.11.2018
  4. Reguleringsbestemmelser sist revidert 08.11.2018
  5. Støyberegninger (Multiconsult, 29.03.2017)
  6. Hydrologi og hydrogeologi (Multiconsult, 06.05.2015)
  7. Vurdering av forurensning av vannforekomster (Multiconsult, 10.04.2015)
  8. Beskrivelse av prinsipper for fremtidig drift i Tromsdalen (Verdalskalk, 26.10.2016)
  9. Transportløsninger mellom Tromsdalen og Verdal havn (SINTEF, 31.08.2016)
  10. Støyutredning Kalktransport Tromsdalen - Verdal havn (COWI, juni 2016)
  11. Alternative transportløsninger mellom Tromsdalen og Verdal havn / Ørin (SINTEF, 19.10.2017)
  12. Sakspapir med innholdsfortegnelse - KPS-sak 50/18 (vedtak om offentlig ettersyn)
  13. Kommentar til høringsuttalelser (Verdalskalk, 02.11.18)
  14. Oppsummering av høringsuttalelser med kommentarer
  15. Oppsummering av uttalelser til begrenset høring rev. desember 2018
     

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Kommunedelplan (KDP) Tromsdalen:

Forslag til detaljregulering for Tromsdalen kalkbrudd og deponi:

  • Forhåndsuttalelser (13 stk.)
  • Støysonekart år 2016 for 50 og 70 tonn totalvekt samt uten kalkbiler (COWI, 2016) – 24 kartvedlegg til støyutredningen i vedlegg 10 (8 kartutsnitt per beregningssituasjon)
  • Støysonekart år 2026 for 50, 60, 70 og 80 tonn totalvekt samt uten kalkbiler (COWI, 2016) – 32 kartvedlegg til støyutredningen i vedlegg 10 (8 kartutsnitt per beregningssituasjon)
  • Fv. 72 - vurdering av behov for gang- og sykkelveg (Statens vegvesen, 19.10.2017)
  • Brev vedr. reguleringsplan Tromsdalen og rekkefølgebestemmelser (Verdalskalk, 07.02.18)
  • Brev vedr. utsatt førstegangsbehandling - Regplan Tromsdalen (Verdalskalk, 19.03.18)
  • Notat om rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan m.m. (Bjerkan Stav Advokatfirma, 06.11.2017)
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 12. april 2018 - Bekrefter at uttaksvolum kan brukes i rekkefølgebestemmelser.
  • Verdalskalk AS 30.04.2018 - Forslag til endringer av volumbestemmelser i reguleringsplan
  • Sakspapir KPS-sak 4/18 den 16.01.2018 (saken utsatt i påvente av utredninger)
  • Sakspapir KPS-sak 50/18 den 22.05.2018 (vedtak om offentlig ettersyn)
  • Høringsuttalelser (24 stk.) - oppsummert og kommentert i vedlegg 13 og 14
  • Begrenset høring oktober/november 2018 som kan gi større handlingsrom ved videre behandling av planen angående bebyggelse mellom bruddkant og Tromsdalselva.
  • Uttalelser til begrenset høring (6 stk.) - gjengitt i vedlegg 15
     

Avtale om gang- og sykkelveg langs Fv. 72

Saksopplysninger:
Sammendrag
Saken gjelder sluttbehandling av reguleringsplan, etter gjennomført høring / offentlig ettersyn.

Det er også gjennomført en begrenset høring, hvor høringsuttalelser belyser handlingsrommet ved videre behandling av planen angående bebyggelse mellom planlagt framtidig bruddkant og Tromsdalselva.

Planområdet er på ca. 4485 daa og ligger i Tromsdalen, ca. 10 km sørøst for Verdal sentrum.
Hensikten med detaljreguleringen er å legge til rette for utvidelse av eksisterende uttaksområde for kalk i tråd med gjeldende kommunedelplan for Tromsdalen. Det legges til rette for et vesentlig større dagbrudd (totalt ca. 2,25 km2), etablering av underjordisk brudd (ca. 1 km2) samt deponiområde (ca. 300 daa) for avdekkingsmasser. Planen forutsetter omlegging av fv. 155 Tromsdalsvegen samt fjerning av bebyggelse på Tromsdalen gård, på tilliggende eneboligtomt samt på Tromsdalen nedre (Sveet). Planen vil gjøre det mulig å øke årsproduksjonen opp mot 10 millioner tonn, slik at levetida for bruddet blir 100 år eller mer. Dersom årsproduksjonen økes opp mot 10 millioner tonn pr år, vil bruddet i Tromsdalen bli blant de 5 største bergverkene i Norge.
Hensynet til kvalitetsvariasjoner og riktig utnyttelse av forekomsten, er utslagsgivende for arealbehovet som er skissert i planen. Planen forutsetter støyavbøtende tiltak langs fv. 72. Videre er det forutsatt krav om gang- og sykkelveg langs fv. 72 på strekningen Valstad - Sundbyvegen/Skjørdalsskardet før transportvolum overstiger 2,5 millioner tonn kalkstein per år. Logistikkløsninger for kalktransport ut fra Tromsdalen, som ikke belaster offentlig vegnett, som for eksempel transportbånd, skal være i drift før årlig uttaksvolum overstiger 3 mill. tonn.

Planforslaget er utarbeidet av Multiconsult ASA for Verdalskalk AS. Norcem AS er den andre industrielle aktøren med interesser i Tromsdalen. Norcem har rettighetene til uttak av kalkstein og fyllitt på Værdalsbrukets eiendom i Tromsdalen.

Foreslått arealbruk er stort sett i samsvar med gjeldende kommunedelplan for Tromsdalen. Avvik fra kommunedelplanen er redegjort for i planbeskrivelse og KPS-sak 50/18 (vedlegg 12).
Se vurdering på side 38-46 (avvik KDP), side 49-55 (G/S-veg) og side 9-12 (rekkefølgebestemmelser G/S og alternativ transport) i vedlagte KPS-sak.

Vedlagte planforslag er revidert noe på bakgrunn av høringsuttalelser.
Endringer av større betydning eller som er påpekt av flere er vurdert i dette sakspapir.
Det vises til vedlagte dokumenter samt flere konsekvensutredninger (KU-er) i forbindelse med kommunedelplanen for nærmere informasjon. Se lenke til KU-er under «Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)».

Status/framdrift på andre saker som angår bruddet i Tromsdalen
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har gitt Verdalskalk utslippstillatelse for inntil 4 mill. tonn kalkuttak per år. Tillatelsen er påklaget av Naturvernforbundet i Verdal. Fylkesmannen oversendte klagen til Miljødirektoratet i slutten av august 2018, og de har 6-9 måneder behandlingstid, men pga. saksbehandlingsfeil, ble saken sendt i retur til Fylkesmannen. Verdalskalk ble bedt om å kommentere klagen, noe som ble gjort den 12. oktober. Kommunen er ikke orientert om noen avgjørelse ennå.

Vegdirektoratet har i brev datert 03.07.2018 avslått Verdalskalk sin søknad om dispensasjon fra totalvektbestemmelsene for vogntog (kjøring med 70 tonn totalvekt). Klagefristen på vedtaket var 1. september, men ble utsatt til 15. oktober. Vedtaket ble påklaget av Verdalskalk innen denne fristen og saken ligger hos direktoratet nå. Ved melding om vedtaket ble gjeldende dispensasjon, med varighet ut juni 2018, forlenget inntil saken er endelig avgjort, enten ved klagefristens utløp, eller dersom vedtaket påklages, inntil endelig vedtak er fattet i klagesaken.
Det er egentlig søkt om dispensasjon for både 70, 80 og 90 tonn totalvekt, men Vegdirektoratet har i første omgang begrenset seg til å vurdere forlengelse av dispensasjon for 70 tonn totalvekt. I brevet går det fram at Verdalskalk nå er eneste selskap med dispensasjon av denne typen i Norge. Det er også sagt litt om bakgrunnen for tidligere dispensasjon. Etter klage, ga Samferdselsdepartementet i 2012 Verdalskalk dispensasjon frem til 31. desember 2016 for å kjøre med 70 tonn totalvekt. Dispensasjonen ble gitt under sterk tvil, og i hovedsak begrunnet med innrettelseshensyn. Departementet ønsket å gi Verdalskalk ytterligere anledning til å bruke opp transportmateriell tilpasset dispensasjonene de tidligere hadde fått. Videre ønsket departementet å legge til rette for virkeliggjøring av et transportbåndprosjekt, som skulle erstatte vegtransporten med en transportbåndløsning. Trafikksikkerhets- og miljøhensyn ble ikke ansett som tilstrekkelig tungtveiende til å tilsi at dispensasjon skulle innvilges. Samferdsels-departementet sa seg enige med Vegdirektoratet i at disse hensynene ville kunne påberopes av en lang rekke andre bedrifter. Grovt regnet gir dispensasjon for 70 tonn ca. 30 % færre transporter enn ved totalvekt 50 tonn, men økning i trafikk er heller ikke denne gang funnet avgjørende for å dispensere fra regelverket.
I Vegdirektoratets brev er bl.a. følgende vurdert: Forvaltningsrettslige sider, trafikksikkerhet og miljø, konkurransefordeler og likebehandling, andre forhold som kan utgjøre særlig tungtveiende grunner (innrettelseshensynet, andre aktørers mulighet til å nyttiggjøre seg av tilsvarende dispensasjoner, Verdalskalks transportstrategi), infrastrukturmessige forhold (bru- og vegbelastning), fylkeskommunens ønske om mulighet til å drive forskning, avtalen om Verdalskalks tilskudd til gang- og sykkelveg m.m., grensedragninger mot statsstøtteregelverket samt bruk av modulvogntog.

Verdalskalk og Nord-Trøndelag fylkeskommune har inngått avtale om G/S-veg langs Fv. 72.
En forutsetning for avtalen er at det innvilges dispensasjon for kjøring med 70 tonn kalkbiler.
Overnevnte status i dispensasjonssak tyder på at avtalen kan falle bort.
Videre er det litt uklart hva det er inngått avtale om. Vi har spurt fylkeskommunen hva de mente med strekningen Vallstad - Lysthaugvegen, når de skriver at G/S-vegen gjelder en strekning på 3,4 km, og vi finner at kjørevegstrekningen er på 4,4 eller 5,2 km. Svaret samsvarer mer med kommunens rekkefølgebestemmelse, som forutsetter at lokal infrastruktur benyttes videre fra Sundbyvegen til Lysthaugvegen. Se vår kommentar til uttalelsen fra Statens vegvesen samt samlet vurdering i dette sakspapir.

Videre behandling av planforslaget sett ift. overnevnte
Det er mulig å sluttbehandle planen uten at overnevnte klagesaker er avgjort.
Rekkefølgebestemmelse om G/S-veg bør beholdes, men muligens revideres.
I rekkefølgebestemmelser er det mulig å ta høyde for to forskjellige utfall av dispensasjonssaken, om det er behov for det. Dvs. om en mener behovet for G/S-veg eller alternativ transport inntrer tidligere dersom det ikke gis dispensjon.

Høring / offentlig ettersyn
Forslag til detaljregulering har vært på høring / offentlig ettersyn sommeren/høsten 2018 iht. Komité plan og samfunn sitt vedtak i møte den 22. mai 2018, sak 50/18.

Offentlig ettersyn ble kunngjort i avisa Innherred den 16.06.2018 og på kommunens hjemmeside. Planforslaget ble sendt på høring med brev i juni 2018. Høringsfristen var opprinnelig 17. august, men den ble senere forlenget til 31. august da det viste seg at en del av plankartet i øst manglet. Det ble også oppdaget en feil i bestemmelsene som ble rettet like etter utsending og kunngjøring (transportvolum ble rettet til uttaksvolum i § 3.1.1 sjette ledd).
Retting av feil ble kunngjort i avisa 23.06.2018, og informert om per brev.

Planforslaget ble revidert iht. KPS-vedtak før høring / offentlig ettersyn.
De tre mest omfattende revisjonene gjaldt:

  • Rekkefølgebestemmelse om alternativ transport ble innskjerpet fra 3,5 mill. tonn til 3 mill. tonn og transportvolum ble endret til uttaksvolum. (Verdalskalk hadde i forkant akseptert nedjustering fra 4 mill. tonn til 3,5 mill. tonn).
  • Rekkefølgebestemmelse om G/S-veg langs Fv. 72 ble tilføyd.
  • Mulighet for spredt bolig-/fritidsbebyggelse mellom bruddet og Tromsdalselva ble tatt ut.
     

Det er mottatt 24 uttalelser til planforslaget i forbindelse med offentlig ettersyn.
Av disse er 7 uttalelser fra naboer og rettighetshavere innenfor planområdet, 6 fra offentlige myndigheter, 3 fra kommunale råd og 9 fra andre.
Fra innsigelsesmyndigheter er det kun mottatt en innsigelse, og denne gjelder jordvern.
Innsigelsen er avklart med Fylkesmannens landbruksavdeling gjennom revidert matjordbestemmelse, slik at kommunestyret kan vedta reguleringsplanen med rettsvirkning.
Det er mottatt flere sterke innvendinger (fra private) samt faglige råd (stor sett fra myndigheter).

Begrenset høring
Administrasjonen har gjennomført en begrenset høring i oktober/november 2018 som kunne resultert i større handlingsrom ved videre behandling av planen angående bebyggelse mellom bruddkant og Tromsdalselva. Høringen ble gjennomført etter uttalelse fra Leirset/Øverås og deres advokat samt hytteeiere.
Leirset/Øverås sitt kart med ønskede alternative plasseringer av bebyggelse fulgte høringen.
Høringsfrist var 05.11.18. Eiere av hytta er gitt utvidet frist til 19.11.2018, som senere ble forlenget til 24.11.2018 kl. 12.00.
Det er mottatt 7 uttalelser:

  • Direktoratet for mineralforvaltning, 26.10.2018 - skeptisk
  • NVE, 05.11.2018 - om byggegrense
  • Nord-Trøndelag fylkeskommune, 05.11.2018 - mest om kulturminner
  • Verdalskalk AS, 02.11.2018 - positiv
  • Fylkesmannen i Trøndelag, 06.11.2018 - faglige råd
  • Advokatfirmaet Mageli ANS pva. Leirset/Øverås, 05.11.2018
  • Inger Åse Leirset, Gerd K. Leirset, Øyvind Leirset, 25.11.2018
     

Uttalelsene er gjengitt i vedlegg og vurdert samlet i dette sakspapir.
Oppsummert er det mest skepsis til nye tiltak i dette området, men Verdalskalk er positiv. Fylkesmannens råd er at det søkes alternative plasseringer for ny bebyggelse. Både NVE og fylkesmannen ønsker å beholde byggegrensen på 50 m mot vassdrag, men NVE er åpen for at denne kan justeres slik at eksisterende hyttetomt ikke kommer i konflikt med denne.
Hytteeierne er positiv til spredt bolig/fritidsbebyggelse og justering av byggegrense, men spør om hensynssone H540 mellom støyvoll og deres hytte kan nedjusteres, ev. at meldeplikt for hogst tas ut for området nærmest dem. De har endret sitt syn på etappevis drift, men forventer planendring på høring dersom Tromsdalsgården pga. kulturminner ikke kan tas først ved utvidelse av bruddet. De er bekymret for nærheten til bruddet samt privatrettslige forhold vedrørende ny adkomst. De mener det ikke er mulig for dem å vurdere konsekvensene av reguleringsplanen uten at det privatrettslige er avklart.

Høringsuttalelser i forbindelse med offentlig ettersyn / høring
Uttalelsene er oppsummert og kommentert i vedlegg av både Verdalskalk og Verdal kommune. Uttalelsene varierer i omfang fra en setning til 35 sider. I kommunens oppsummering det forsøkt å gjengi mest mulig av innholdet. Under gis det derfor en kortere oversikt over innholdet i uttalelsene.

Oversikt høringsuttalelser
Uttalelser fra naboer og rettighetshavere i planområdet

  • Nils Georg Leirset, 23.08.2018 (spørsmål i forkant av høringsuttalelse)
  • Nils Georg Leirset og Liv Øverås, 29.08.2018 (grunneier Tromsdalsgården / framtidig brudd)
  • Advokatfirmaet Mageli ANS pva. Leirset og Øverås, 29.08.2018
  • Inger Åse Leirset, Gerd K. Leirset, Øyvind Leirset, 01.09.2018 (eiere av hytte)
  • Ståle Rotmo Innhaug, 17.08.18 (leier inn-/utmark, husdyrdel Tromsdalsgården)
  • Norcem AS, 29.08.2018 (har rettigheter til uttak av kalk på Værdalsbrukets grunn)
  • AS Værdalsbruket, 29.08.2018 (grunneier)
  • Verdalskalk AS (tiltakshaver, driver kalkbrudd), 15.08.2018
     

Uttalelser fra offentlige myndigheter

  • Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), 05.07.2018
  • Trøndelag fylkeskommune, 29.08.2018
  • Fylkesmannen i Trøndelag, 27.08.2018
  • Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), 15.06.2018
  • Statens vegvesen, 04.09.2018
  • Sametinget, 26.06.2018
     

Uttalelser fra kommunale råd og tjenesteområder

  • Rådet for likestilling av funksjonshemmede, 07.08.2018
  • Barn og unges representant i plansaker, Verdal, 21.08.2018
  • Trafikksikkerhetsutvalg, 28.08.2018
     

Uttalelser fra andre

  • Statnett SF, 15.06.2018
  • NTE Nett AS, 26.06.2018
  • Trøndelag idrettskrets, 22.06.2018
  • Odin Kvernmo, 10.08.18
  • Elisabeth Scheflo, 10.08.18: 52
  • Rolf P. Ingvaldsen, 16.08.18
  • Svein Ordin Vasstveit, 17.08.18
  • Naturvernforbundene i Norge, Nord-Trøndelag og Verdal, 24.08.2018
     

Kort oversikt over innholdet i høringsuttalelsene
Direktoratet for mineralforvaltning, Statnett SF, Rådet for likestilling av funksjonshemmede samt Trøndelag idrettskrets har ikke innvendinger eller innspill.

Sametinget foreslår justering av bestemmelse om kulturminner.

Fylkesmannens landbruksavdeling har følgende innsigelse ift. gjenbruk av fulldyrka jord:
«Bestemmelsene må sikre at berørt fulldyrka jord blir erstattet ved at matjorda skal brukes til å reetablere dyrka mark, jf. jordlova §§ 1 og 9 og føringer for jordvernet, herunder Nasjonal jordvernstrategi. Det må stilles krav om en plan for jordflyttingen. For å sikre tilstrekkelig forutsigbarhet for gjennomføring av tiltaket må det også stilles krav om at jordflyttingen skal være gjennomført før uttak under de aktuelle jordbruksarealene kan igangsettes.»

Fylkesmannens landbruksavdeling synes fortsatt å være opptatt av at dyrka mark drives lengst mulig der den ligger, men de gir i sin konklusjon ikke noe råd ift. dette. De er nok kjent med at grunneier av Tromsdalen gård synes å være imot at gården med dyrka marka blir liggende igjen «til slutt».
Når det gjelder klima og miljø så gir fylkesmannen faglig råd ift. byggegrense langs vassdrag, bestemmelser om etappevis uttak som i størst mulig grad reduserer konsekvensene for biologisk mangfold, landskap og friluftsliv samt bestemmelse om prøvetakingsprogram for å dokumentere at Kvernhusbekken og Stamnmyra ikke påvirkes negativt av deponiområdet, se under.

Fylkesmannens faglige råd (gjengitt/sitert):

  • For å ivareta vassdragsnaturen og følge opp kommunedelplan for Tromsdalen må det tas inn en byggegrense på 50 meter langs Tromsdalselva, Trongdøla og Kvernhusbekken også i bestemmelsen. byggegrensen bør vises i kartet for alle vassdragene.
  • For å følge opp kommunedelplan for Tromsdalen og redusere konsekvensene for biologisk mangfold, landskap og friluftsliv, bør bestemmelsen om etappevis gjennomføring av planen tas inn igjen i reguleringsplanen. Et opplegg for et etappevis uttak som i størst mulig grad reduserer konsekvensene for både biologisk mangfold, landskap og friluftsliv, må innarbeides i påkrevd plan (som i henhold til utslippstillatelsen skal utarbeides innen 1.1.2019) for hvordan det i størst mulig grad skal kompenseres for tap av biologisk mangfold.
  • Kvernhusbekken og Stamnmyra er nærmeste resipient til det planlagte deponiområdet. For å dokumentere at Kvernhusbekken og Stamnmyra ikke påvirkes negativt av deponiområdet, bør det tas inn et krav om et prøvetakingsprogram i planbestemmelsen § 3.1.8 i tråd med notat utarbeidet av Multiconsult i tilknytning til planarbeidet, samt bestemmelsen § 2.5.1 i kommunedelplan for Tromsdalen.
     

Naturvernforbundene i Norge, Nord-Trøndelag og Verdal ber om at planen avvises. De mener planbehovet er for dårlig dokumentert. De gjør oppmerksom på de enorme irreversible konsekvensene planen kan få for naturen samt at et positivt planvedtak fratar framtidig lokaldemokrati/generasjoner myndighetsutøvelse. De mener å ha dokumentert at KDP er vedtatt på feil kunnskapsgrunnlag og bør kjennes ugyldig.
Oppsummering av uttalelsens punkt 9. Konklusjon:

  • Med bakgrunn i planens omfang og tidsperspektiv mener Naturvernforbundene at hele den østre delen av Tromsdalen vil bli et månelandskap av åpne dagbrudd, deponi og anleggsveier.
  • Første utvidelse vil utradere Tromsdalsgården, og med den forsvinner skjøtselen av kulturlandskapet og grunnlaget for støykontroll (friluftsliv omhandles ikke i utslippstillatelsen) og støy- og støvforurensning vil bre seg utover i dalen i stedet for å gå ned i dypet.
  • Større areal vil gjøre det vanskeligere å kontrollere forurensing til vann, grunnvann inkludert, samt øke risikoen for at sprengning kan åpne ukjent vannåre som tømmer grunnvannsreservoaret og Trongdøla for vann. Landskapet er altså direkte truet av bergverksdrift i en størrelsesorden som vil gi de største endringene i kvartærgeologisk tid. Disse ødeleggelsene er irreversible. Samtidig har eksisterende dagbrudd nok stein til drift i flere tiår. Å øke dagbruddarealet har derfor ingen effekt på hvor mye kalkstein som blir tatt ut, hvor stor lastebiltrafikk det blir eller hvor mange arbeidsplasser som tilbys. Naturvernforbundene mener planen vil gi disse samfunnsmessige konsekvensene for Verdal kommune: Ingen nye arbeidsplasser, eksisterende arbeidsplasser akkurat like trygge som i dag, ingen sementfabrikk, ikke underjordisk transportband, andre alternative transportløsninger fortsatt i det blå, ingen begrensning av lastebiltrafikken på Fv. 72 før en eventuelt når det dobbelte av eksisterende årlig transportvolum, alvorlig degradering av godt over 20 km2 med friluftsområder som kommunen har verdsatt som «viktige» og «svært viktige», nedlegging av gårdsbruk med økologisk storfeproduksjon samt utradering av kulturminner.
  • Det er ikke presentert noen overbevisende begrunnelse for hvorfor en mangedobling i tilgang på ressurser skulle være nødvendig, da forslagsstilleren ikke argumenterer med at uttaket ventes å mangedoble seg i framtida. Det er heller ikke framlagt noen uavhengig markedsanalyse som tilsier at eksporten av kalkstein går lyse tider i møte. Forslagsstillers argumentasjon om store utfordringer med kvalitetsvariasjoner er ikke troverdig. Framlagt dokumentasjon (figur 6 i «prinsippbeskrivelsen») viser tvert imot at en bør tilstrebe et dypt brudd for å finne en bredere fordeling av de etterspurte kvalitetene.
  • Det virker som at formålet med planen er å sikre verdier for mineralaktørene. Norcem og Verdalskalk ønsker å realisere en gevinst for investeringen i den omfattende konsekvensutredningen i 2012. Det får de om de gis tilgang til så store arealer at de aldri noensinne trenger å engasjere konsulent for å utarbeide ny reguleringsplan.
  • Reguleringa vil bli en statisk avgjørelse for framtida. Innenfor dagbruddarealet på 2250 dekar vil Verdalskalk ha krav på å få drive gruvevirksomhet akkurat der hvor det passer dem. Bedrifta vil knapt måtte søke kommunen om noen ting. Planen blir juridisk bindende, og kommunen vil aldri få mulighet til å «løse inn» arealene igjen; det blir umulig å betale erstatning til virksomheten for framtidig tapt fortjeneste. Et positivt planvedtak vil være en definitiv avgjørelse om å gi fra seg kontroll over naturressurser.
  • Uavhengig av om planen blir vedtatt eller ikke så vil det etter all sannsynlighet foregå bergverksdrift i Tromsdalen også i framtida. Gruvedrifta vil utvikles som resultat av dynamikken mellom mineralindustrien, markedskreftene, grunneierne og statlige myndigheter. Det som skal avgjøres nå er om også Verdal kommune skal «delta i spillet» - eller nøye seg med rollen som høringsinstans når statlige myndigheter behandler søknader om nye tillatelser.
  • Naturvernforbundet tilrår at planen avvises, slik at også framtidige generasjoner sitt lokaldemokrati får direkte makt i naturressursforvaltninga i Tromsdalen.
  • Naturvernforbundene mener å ha dokumentert at KDP Tromsdalen ble vedtatt på feil kunnskapsgrunnlag og følgelig bør kjennes ugyldig. Subsidiært bør kommunen snarest starte revisjon av KDP, hvorpå arealet i all hovedsak gis samme formål som før 2013. Framtidig arealplanlegging for gruvedrift i Verdal bør bygge på bl.a. disse prinsippene: Tidshorisonten settes til 40 år (ikke 100 år eller mer), bare legge opp til utvidelser i den grad det er nødvendig med tanke på realistisk produksjon i løpet av tidshorisonten, utvetydige rekkefølgebestemmelser som premierer ferdigstillelse av ny infrastruktur (transport) med tilgang på nytt areal til gruvedrift samt på sikt; overgang til underjordisk drift.
  • Naturvernforbundene konkluderer med at foreslått utvidelse av brudd/gruve bryter med følgende bærekraftig utvikling nevnt i plan- og bygningslovens formålsparagraf: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.»
     

Leirset/Øverås, eierne av Tromsdalen gård, samt deres advokat har innvendinger til planforslaget. Leirset/Øverås lister opp tre mulige alternativer/utfall (1, 2a, 2b og 3). Deres primære ønske synes å være at planen ikke vedtas (at utvidelse av brudd endres til LNFR), alternativt at arealet sør og vest for dagens brudd, inkl. gården reguleres til LNFR, ikke dagbrudd, men da er de bekymret for ev. konsekvenser for dem av bruddutvidelse mot Limboåsen. Dersom planen vedtas ber de om mulighet for å flytte bebyggelse, samt at det gis tidsplan for utgraving av kulturminner, og to lokaliteter bør graves ut raskt.
De anbefaler befaring i hele planområdet.
De ber om at følgende punkter utredes før ny behandling:

  • Dagens behov for utvidet dagbrudd og deponiareal i Tromsdalen må utredes og dokumenteres bedre.
  • Det må gis anslag over type og mengde avfall, reststoffer, utslipp og forurensing som vil produseres i bygge- og driftsfasen. Foreslått regulert bruddkant mot sør/øst ligger godt inne på arealet for grønnstein. Uttak av grønnstein må utredes med hensyn på konsekvenser.
  • Nåværende miljøtilstand må beskrives, og det må gis en oversikt over hvordan miljøet antas å utvikle seg hvis tiltaket ikke gjennomføres.
  • Direkte og indirekte klimagassutslipp må klarlegges bedre. Her må klimagassutslipp fra brenning av kalkstein fra Tromsdalen klarlegges i mengde, og med sannsynlige rensetiltak.
  • Det må foretas en uhildet utredning omkring framtidig marked for Tromsdalskalken, forutsatt ivaretakelse av CO2 fra brenning kalkstein. Dette både i et 20-årig, og i et 100-årig perspektiv.
     

Leietaker av inn-/utmark og husdyrdel på Tromsdalsgården er imot planen.

De tre eierne av eksisterende hytte mellom Tromsdalselva og bruddet har savnet dialog med Verdalskalk, de påpeker seks mangler i beslutningsgrunnlaget på to plannivå og er bekymret for planens virkninger for deres hytte. De ber om at behandlingen av planen utsettes i påvente av supplerende kunnskapsgrunnlag. De har seks forslag til endring av planen, som gjelder etappevis drift, vannforsyning til hytta, ny adkomst til hytta, støy/støv dersom knuseverk flyttes, at hytta må inntegnes i planen samt støy generelt (at bestemmelse 2.4 om grenseverdier for støy er uten innhold). De er også bekymret for strømtilførsel.

Tre uttalelser fra privatpersoner (Kvernmo, Scheflo, Vasstveit) går sterkt imot planen, pga. naturødeleggelse og økt trafikk. Dersom det åpnes for gruvedrift foreslår en av dem at det må stilles vilkår om tiltak for å unngå at overflateområder dreneres tørre.
En fjerde privatperson (Ingvaldsen) har innvendinger ift. at planen ikke er satt inn i en helhetlig økologisk ramme. Uttalelsen nevner brenning av kalk som den nest største klimatrusselen i verden (etter olje), og økt uttak i flere 10-år framover synes derfor meningsløs. Ingvaldsen antar at EU/EØS i overskuelig framtid vil komme med restriksjoner/skjerpede regler som vil påvirke kalkmarkedet negativt, noe kommunen bør forstå og tilpasse seg i planleggingen av virksomheten i Tromsdalen.

AS Værdalsbruket har innspill om standard på veger og påpeker som viktig at ansvar for vedlikehold og fordeling av vedlikeholdskostnader på den nye vegen avklares før byggestart.

Norcem AS og Verdalskalk AS (tiltakshaver) har innvendinger ift. skjerpet rekkefølge-bestemmelse om alternativ transport. De mener også at uttaksvolum bør endres til transportvolum i denne bestemmelsen. Verdalskalk er positiv til LNFR-formål med mulighet for noe spredt bebyggelse sør for bruddet.

Trøndelag fylkeskommune synes fornøyd med bestemmelser som angår landskap og bestemmelser om kulturminner, men de gjør oppmerksom på at kulturminnemyndigheten i § 2.2 bør oppdateres til Trøndelag fylkeskommune. De skriver følgende om samferdsel (om alternativ transport og trafikksikkerhet for myke trafikanter og andre vegfarende):
«Det må bestrebes å finne en kalktransport fra Tromsdalen som er minst mulig til ulempe for annen trafikk og beboere langs transportruta. Det bør derfor søkes løsninger med andre transportformer for kalken fra Tromsdalen enn langs offentlig veg. Trafikksikkerheten må optimaliseres slik at vegen oppfattes som sikker for myke trafikanter og andre vegfarende.»
De påpeker faktafeil ift. vann-nett ID og gir 13 råd om vannforvaltning, som synes å gjelde kapitler i planbeskrivelsen.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir faglig råd om:

  • Å ta inn bestemmelse om etappevis drift i tråd med tidligere krav. Tiltaksområdet er stort og tidshorisonten lang, og det er vanskelig å forutsi markedsetterspørsel. Manglende rekkefølgekrav kan medføre at store deler av området blir berørt av inngrep i løpet av kort tid. En evt. avslutning eller endring av driften som følge av konkurs, endrede markedsforhold etc. vil derved kunne innebære store, irreversible inngrep som kunne vært unngått gjennom krav om etappevis drift.
  • Anbefaler at byggegrense mot vassdrag ikke settes kortere enn 50 m, og at planområdet utvides i nord for å få med 50 m byggegrense langs vassdrag.
  • At grunnvannsmengder en forespeiler å benytte til drift og produksjon av anlegget avklares nærmere - ift. om det også er konsesjonspliktig.
  • NVE har ikke innvendinger ift. hydrologi og hydrogeologi.
  • Geoteknikk/grunnforhold ift. deponiet burde vært avklart ifb. planarbeidet.
  • Vannforskriften: NVE anbefaler bestemmelse om overvåking av Kvernhusbekken, jf. anbefaling i Multiconsults notat av 10.04.2015, for å unngå at deponiet ikke påvirkes negativt av deponiet.
     

Statens vegvesen gir råd ift. fylkesveger i planområdet samt om gang- og sykkelveg (GSV) langs Fv. 72. De foreslår at rekkefølgekrav ang. omlegging av Tromsdalsvegen gjentas under aktuelt vegformål. De støtter kommunens «grensesnitt» for GSV, men anser det som uheldig at strekningen er redusert til å gjelde fram til kryss med Sundbyvegen/Skjørdalsskardet. Selv om det her er en fysisk forbindelse til deler av boligområdet, synes de ikke at dette vil gi et godt tilbud til beboerne i øvre deler av Lysthaugen. De informerer videre om at vegeiers kartleggingsplikt ift. støy og støv langs fylkesveg ikke trer inn før trafikkmengden overstiger godt over 8000 kjøretøy per døgn. (Fv. 72 hadde i 2017 ÅDT på 3180 kjt./døgn).

Barn- og unges representant i plansaker samt kommunens Trafikksikkerhetsutvalg er opptatt av trafikksikkerhet langs Fv. 72 (utenfor planområdet). De støtter rekkefølgekrav ift. GSV, men Trafikksikkerhetsutvalget mener GSV må bygges helt fram til boligfeltet i Lysthaugen, ikke bare fram til kryss med Sundbyvegen. Barnerepresentanten spør om rekkefølgekrav for utredning av alternativ transport kan tas inn i bestemmelsene. Trafikksikkerhetsutvalget er bekymret for utsikt til løsning med 50 tonn biler fram til uttaket overstiger 3 mill. tonn.

NTE Nett AS gir opplysninger ift. forsyningsnett, som ikke fordrer endring av planen.

Endringer av planen etter høring / offentlig ettersyn
I samråd med tiltakshaver er det etter høring og offentlig ettersyn gjort følgende endringer i plandokumentene:

Planbeskrivelse
Oppdatert iht. revidert planforslag.
Påpekte feil og manglende samsvar med øvrige plandokumenter er rettet.
Verdalskalk har revidert sine kommentarer i punkt 9.

Plankart

  • Veger er justert iht. landbruksklasse 3 (bredde og horisontalkurvatur i kryss).
  • Vegnavn SKV4 er innført, se liste over vegstrekninger i bestemmelsenes punkt 3.2.
  • Supplert mht. byggegrense på 50 meter langs vassdrag.
  • Byggegrensen langs Tromsdalselva er lagt utenom eksisterende hytte.
  • Hyttas festegrunn er gitt formålet fritidsbebyggelse (BFR).
  • Skrivefeil er rettet i område BRU 6 ved at bestemmelse område #1 er rettet til #11.
     

Reguleringsbestemmelser
Oppdatert iht. endringer i plankartet.
Revidert eller supplert på bakgrunn av høringsuttalelser.
Endringer er vist med blå tekst i vedlagte bestemmelser.

Vurdering:
Arealbruken i planforslaget er stort sett i samsvar med kommunedelplan for Tromsdalen, men det foreligger noen avvik fra kommunedelplanens bestemmelser som det er redegjort for i planbeskrivelse og sakspapir KPS-sak 50/18.

Det er mottatt 24 høringsuttalelser i forbindelse med offentlig ettersyn og 7 uttalelser i forbindelse med begrenset høring. Innsigelsen fra Fylkesmannens landbruksavdeling er avklart med bestemmelse. Planforslaget er revidert noe med bakgrunn i høringsuttalelsene, men ikke alt er imøtekommet da flere privatpersoner og Naturvernforbundene primært er imot planen. De gir likevel råd dersom deres primære ønske ikke imøtekommes.

På side 2 i vedlegg 14 er tema/forhold som tas opp i de 24 uttalelsene listet opp stikkordsmessig.
Uttalelsene er kommentert i vedlegg, men noe er det likevel hensiktsmessig å nevne her.
De 7 uttalelsene til begrenset høring er oppsummert i vedlegg 15.

Påstander om mangelfulle utredninger (hovedsakelig fra private)
Bl.a. Naturvernforbundene, Leirset/Øverås samt hytteeiere påpeker mangelfullt beslutnings-grunnlag (også i KDP) og ønsker utsettelse i påvente av utredninger.
Ønskene er ikke imøtekommet.

Eventuell oppheving av kommunedelplan Tromsdalen
Eventuell oppheving av kommunedelplanen ved lovlighetskontroll er det opp til politikerne å ta opp, jf. vår kommentar til Naturvernforbundenes punkt 2. I forvaltningslovens § 35 går det også fram at et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom c) vedtaket må anses ugyldig.

Planens omfang, tidsperspektiv, planbehov
Flere (flest private) har innvendinger ift. dette. I uttalelser antas det bl.a. at markedet for kalk vil påvirkes av klimakvoter og stadig strengere krav til rensing av klimagassutslipp. Omfang og tidsperspektiv er vurdert i KPS-sak 50/18. Plandokumentene er ikke supplert med noen uavhengig markedsanalyse, slik både Nils Georg Leirset, Naturvernforbundene samt delvis også Ingvaldsen er inne på. Markedet antas uoversiktlig. Naturvernforbundene stiller også spørsmål ved om det er anledning til å vedta å en så omfattende og langsiktig plan. Kommunen har ikke funnet veiledning som tilsier at planperspektiv utover 10 år er feil.

Avgrensing av bruddet
Nils Georg Leirset nevner et ønske om begrensning av bruddet som ikke synes å ha vært vurdert tidligere, men dette er ikke i samsvar med kommunedelplanen. Dette gjelder justering av planen slik at områdene sør og vest for dagens brudd (inklusive gården) blir skåna for åpne brudd.
Dette er ikke kommentert av Verdalskalk. Se våre kommentarer på side 18 i vedlegg 14, hvor gården også er markert på plankartet. Ønsket er ikke imøtekommet i vedlagte planforslag.

Støy i forhold til friluftsliv
Naturvernforbundene og hytteeierne påpeker at støy ift. friluftsliv ikke er vurdert. Det stemmer at støyutredningen ikke viser soner med svært lavt støynivå, men forholdet til friluftsliv er likevel vurdert. Det anses ikke hensiktsmessig å kreve svært lavt støynivå i nærheten av bruddet.

Etappevis drift/uttak
Flere (bl.a. NVE, Fylkesmannen i Trøndelag, Naturvernforbundene samt hytteeierne) ytrer ønske om etappevis drift. De har ulik begrunnelse. Flere private tar opp klimaperspektiv/marked, som også kan være et argument for etappevis drift. Verdalskalk ønsker ikke krav om etappevis drift. Hytteeierne frafaller ønsket om etappevis drift i uttalelse til begrenset høring, men forventer planendring på høring dersom Tromsdalsgården pga. kulturminner ikke kan tas først ved utvidelse av bruddet. Nils Georg Leirset har presisert følgende den 18.11.2018: «Det vi har ytret klart i saken helt fra høsten 2011 og gjentatt flere ganger senere, er at ved neste utvidelse av dagbruddet i Tromsdalen (etter reguleringen i 2007) er det gården som bør tas først. Dette gjelder spesielt dersom det er snakk om regulering av dagbrudd sørover og/eller vestover for dagens brudd, slik reguleringsplan nå legger opp til. Grunnen for dette er først og fremst hensynet til oss og framtidige generasjoner på gården, men også det faktum at gården trolig ligger best an teknisk/ økonomisk. Vi har da også fått gehør hos Verdalskalk for dette.»

Etappevis drift/uttak er tatt opp på side 40 i vedlagte KPS-sak 50/18, og det er ikke gitt slike bestemmelser. På bakgrunn av høringsuttalelsene synes det naturlig å vurdere dette på nytt. Videre påpeker Naturvernforbundene at forslag til driftsplan burde fulgt saken.

Utdrag fra veileder «Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven»:
«Uttaksretning og etapper
I utgangspunktet blir uttaksretning og etapper fastsatt i driftsplan. Etappevis gjennomføring er ofte ønsket fra kommunens side for å sikre tilsvarende etappevis istandsetting, eller for å ivareta andre hensyn til omgivelsene. Slike bestemmelser i reguleringsplan bør være godt begrunnet, da dette kan være et tyngende vilkår for driften. Ulike kvaliteter, praktisk drift, sikker drift mm kan gjøre det vanskelig å følge slike rammer. Se over om dokumentasjon av ressursen.»

NVE gir følgende råd:
«I det tilsendte planmaterialet argumenteres det for å ikke benytte etappevis drift slik det var lagt opp til i kommunedelplanens § 2.1.2. Bedriftsøkonomisk er det forståelig at tiltakshaver ønsker å stå mest mulig fritt i forhold til hvordan han vil drifte bruddet i forhold til bla. å kunne hente ut ulike kvaliteter til ulike tider på ulike lokasjoner i forhold til den til enhver tid gjeldende markedsetterspørselen. Tiltaksområdet er imidlertid som nevnt svært stort og tidshorisonten svært lang (100 år). Det er derfor vanskelig å forutsi hvordan markedsetterspørselen etter kalkprodukter vil være over en så lang periode. Gjennom å fravike rekkefølgekravet i kommunedelplanen vil en ved en slik driftsform i verste fall kunne oppleve at store deler av området vil kunne bli berørt av inngrep i løpet av forholdsvis kort tid. En evt. avslutning eller endring av driften som følge av konkurs, endrede markedsforhold etc. vil derved kunne innebære store, irreversible inngrep som kunne vært unngått gjennom krav om etappevis drift og vårt faglige råd er derfor at det tas inn en bestemmelse om etappevis drift i tråd med tidligere krav.»

Fylkesmannens faglige råd:
«For å følge opp kommunedelplan for Tromsdalen og redusere konsekvensene for biologisk mangfold, landskap og friluftsliv, bør bestemmelsen om etappevis gjennomføring av planen tas inn igjen i reguleringsplanen. Et opplegg for et etappevis uttak som i størst mulig grad reduserer konsekvensene for både biologisk mangfold, landskap og friluftsliv, må innarbeides i påkrevd plan (som i henhold til utslippstillatelsen skal utarbeides innen 1.1.2019) for hvordan det i størst mulig grad skal kompenseres for tap av biologisk mangfold.»

Naturvernforbundene skriver bl.a. at:
«Det kan være relevant å spare de mest verdifulle områdene så lenge som mulig, andre områder en kan ønske å beholde så lenge som mulig er de som ligger nærmest elvene. Det er hensiktsmessig å holde drifta konsentrert til mindre områder om gangen, for å begrense belastningen på omgivelsene men også for å påskynde at en får et dypt brudd. Dette er blant annet ønskelig med tanke på realisering av underjordisk transportband.»

Naturvernforbundet i Verdal har tidligere argumentert for rekkefølgebestemmelser for å:

  1. prioritere underjordisk drift
  2. spare de mest verdifulle områdene lengst mulig
  3. sikre at transportband blir etablert.
     

Nils Georg Leirset foreslår ikke etappevis drift, men å utsette regulering av utvidet dagbrudd til realisering av tunnel/ transportbånd ev. er mer realistisk, dels også som et «gulrot» ift. annen transport.

Hytteeierne skriver følgende:
«Krav om etappevis drift: Det bør stilles krav om at de områder som ligger nærmest vår hytte først kan tas ut når resten av steinbruddet er drevet ned til ett visst nivå. Dette vil redusere/utsette de største ulempene for vår del.»
Hytteeierne har i ettertid, etter møte med Verdalskalk, påpekt at de støtter planforslaget om at det ikke skal settes vilkår om etappevis drift, da deres ønske om å unngå at det raskt kan åpnes separat dagbrudd nært hytta nå er tilstrekkelig avklart. Dersom området rundt gårdens bebyggelse skulle fredes, men ikke arealene nærmest hytta, forventer de imidlertid revidert reguleringsplan på høring.

Kommunen kan ikke love hytteeierne ny høring dersom det de er forespeilet av Verdalskalk ikke lar seg gjennomføre. En høring er avhengig av et privat planinitiativ. Utsatt eller manglende gjennomføring utløser ikke nødvendigvis behov for planendring. Det kan ikke settes plankrav i en detaljregulering. En rekkefølge for uttak av masse kunne hensyntatt deres ønske.

Avvik fra KDP-bestemmelse 2.1.2 om rekkefølge (etapper) er omtalt i KPS-sak 50/18.
KDP-bestemmelsen har bakgrunn i innsigelse fra Fylkesmannens landbruksavdeling (se oppsummering og kommentar i KOM-sak 43/13 under), men rekkefølge ift. jordvern er ikke tema i detaljreguleringen. Det er i stedet gitt en bestemmelse om gjenbruk av matjord (§ 2.2).

Utdrag fra KOM-sak 43/13:

Kommunens vurdering:
Landbruksavdelings uttalelse:
Kommunen mener at landbruksavdelingens vurderinger er noe unyansert når de utelukkende basert på områdets størrelse finner at det vil være klart mulig med etappevis drift. Kommunen mener at det også er viktig å ta med forekomstens beskaffenhet i vurderingene som gjøres i forhold til dette sett sammen med de ulike markeder som betjenes av kalkstein av ulik kvalitet.

I veilederen fra Direktoratet for mineralforvaltning s. 11 (riktignok om reguleringsplan, men ikke mindre gyldig i forhold til kommunedelplan) om uttaksretning og etapper står det at: «I utgangspunktet blir uttaksretning og etapper fastsatt i driftsplan. Etappevis gjennomføring er ofte ønsket fra kommunens side for å sikre tilsvarende etappevis istandsetting, eller for å ivareta andre hensyn til omgivelsene. Slike bestemmelser i reguleringsplan bør være godt begrunnet, da dette kan være et tyngende vilkår for driften. Ulike kvaliteter, praktisk drift, sikker drift mm kan gjøre det vanskelig å følge slike rammer».

Kommunen mener det derfor er riktig at driftsopplegget som sådan blir fastlagt på et mer detaljert nivå uten at det blir pålagt strenge og muligvis uhensiktsmessige føringer for dette allerede nå.

I brev av 24.5.2013 aksepterer fylkesmannen at planforslaget tar inn følgende bestemmelse som forutsetning for at innsigelsen fra dem på dette punktet trekkes: «I området avsatt til fremtidig råstoffutvinning skal det foreligge reguleringsplan med rekkefølgebestemmelse for når de ulike arealene innenfor formålsgrensen skal tas i bruk til råstoffutvinning, før tiltak etter PBL § 1-6 igangsettes.»

Kommunen vurderer at denne bestemmelsen er noe moderert i forhold til kravet i høringsuttalelsen som vektlegger etappevis drift. Med denne bestemmelsen settes ingen hinder for at bruddet kan drives flere steder og evt. på ulike bergkvaliteter, til samme tid, og øker således ikke faren for stort deponibehov eller mangel på kalkstein til rett kvalitet. Kommunen finner det derfor tilrådelig å imøtekomme denne forutsetningen.

Kommunen har ellers merket seg landbruksavdelingens vurdering av at dyrkajord i området bør skjermes så langt det er hensiktsmessig for en rasjonell drift og utvinning av forekomsten. Med andre ord aksepterer landbruksavdelingen at det er hensynet til rasjonell drift og utvinning som vil være mest tungtveiende når opplegget for fremtidig drift skal fastlegges gjennom regulerings- og driftsplan. Dette er kommunen enig i.

Planområdet er delt opp i 8 bruddområder BRU1-8, men det går ikke fram om nummereringen har noen sammenheng med planlagt gjennomføringsrekkefølge.

Høringsuttalelsene nevner flere interesser som bør hensyntas i eventuelle rekkefølge-bestemmelser om etappevis uttak eller uttaksretning. Områder berørt av ulike interesser er delvis vist på kart i KU, planbeskrivelse og sakspapir. Under er noen av temaene vist sammen med planforslaget. Kulturminner er vist på plankartet. Jordvern er ivaretatt med matjordbestemmelse. 

Kartskisser

Kartskisser 
Friluftslivsområder innenfor planområdet.

Eventuell rekkefølgebestemmelser om uttaksrekkefølge bør vurderes oppimot det bergfaglige. Rapportene «Oversikt over geologiske forhold, marked og produksjon av kalkstein» (NGU, 2012) samt vedlagte «Beskrivelse av prinsipper for fremtidig uttak av kalkstein i Tromsdalen» (Verdalskalk, 2016) sier noe om berggrunn og kvalitet på kalksteinen. Etter det kommunen kan se antydes det cementkvalitet øverst og andre kvaliteter (standard og pure) nedover i dypet, men pga. at bergarten er foldet kan kvaliteten variere noe nedover. Figur 2 i Verdalskalk sin rapport viser sementkvalitet fra +185 meter over havnivå til terrengnivå. I rapportene finner vi ikke kart som viser ulike kalkkvaliteter i det øverste laget, men NGUs berggrunnsdatabase viser andre bergarter (konglomerat og grønnstein) øst i foreslått dagbruddområde. Dersom planen skal ha rekkefølgebestemmelse om etappevis uttak bør bedriften selv gis anledning til å foreslå rekkefølge for uttak, med bakgrunn i mottatte innvendinger.

Kartskisse

Høringsforslaget (sorte linjer) lagt over NGUs Nasjonale berggrunnsdatabase.
Blå farge viser kalk, brun farge viser grønnstein og gul/beige farge viser konglomerat.
(Grønn farge utenfor planområdet er fyllitt).

Se nevnte rapporter for utfyllende informasjon (boreprøver osv.).

Kommunens samlede vurdering er at det synes vanskelig å foreslå hensiktsmessige etapper. Tiltakshaver vil ikke foreslå dette, veileder anmoder om forsiktighet og det foreligger ikke forslag til driftsplan som kunne gjort det enklere å ta stilling til dette. På grunn av landskapshensyn og påpekte usikkerheter angående marked skulle vi gjerne tatt grep som sikrer lokale hensyn. Økonomisk sikkerhet for avslutning forventes likevel stilt av Direktoratet for mineralforvaltning gjennom utvidet konsesjon med driftsplan. I vedlagte planforslag inngår følgelig ikke krav om etappevis drift.

Trafikksituasjonen dersom det ikke gis dispensasjon for 70 tonn totalvekt
Overnevnte situasjon er bl.a. omtalt på side 9 i KPS-sak 50/18 med innholdsfortegnelse, under overskriften «Nærmere redegjøring for et lavere volumuttak som grense (eks. 2,5 mill. tonn) enn det som foreslås i reguleringsbestemmelsenes pkt. 3.1.1 (4 mill. tonn)».
SINTEF sitt svar på kommunens spørsmål er også gjengitt. Statens vegvesen og fylkeskommunen har ikke bekreftet at 60 tonn totalvekt er aktuelt dersom dispensasjon ikke innvilges. I avslaget fra Vegdirektoratet går det bl.a. fram at: «Totalvekt 60 tonn er allerede mulig innenfor rammene av gjeldende regelverk. I henhold til forskrift om bruk av kjøretøy § 5-5 nr.2 og 3 tillates transport med modulvogntog med lengde 25,25 m og totalvekt 60 tonn på veger som er angitt som tillatt for dette i veglister for risks-, fylkes- og kommunale veger. Vegdirektoratet mener at både Verdalskalk og fylkeskommunen burde vurdert mulighetene for å åpne for bruk av modulvogntog mellom Tromsdalen og Ørin. En slik åpning vil komme både Verdalskalk og eventuelle andre bedrifter i området til gode.»

Tabell 6-16 fra planbeskrivelsen:
Tabell trafikkmengde

Ifølge tabellen over ville samlet ÅDT i 2015 for Fv. 72 Valstad blitt på 3117 kjt./døgn ved 70 tonn totalvekt uttak 2 mill. tonn/år, og kalkbilene ville utgjort vel 1/3 av lange kjøretøy.
Kommunen finner at i 2017 var ÅDT Fv. 72 Valstad på 3180 kjøretøy/døgn, og det var 16 % lange kjøretøy (Kilde: Statens vegvesen - vegkart).

Med bakgrunn i tabellen over (fra planbeskrivelsen) fant kommunen tidligere at:

  • ÅDT kalkbiler øker med 50 % om dispensasjon for totalvekt 70 tonn ikke innvilges.
  • At ÅDT kalkbiler 70 tonn totalvekt, ved uttak på 2,5 mill. tonn/år, er på 290 biler.
  • At ÅDT kalkbiler 50 tonn totalvekt, ved uttak på 2,5 mill. tonn/år, er på 430 biler.
     

Dvs. at antall kalkbiler på vegene kan bli nesten likt for uttak 2,5 mill. tonn/år uten dispensasjon og 4 mill. tonn/år med dispensasjon. Dvs. 430 mot 464.

Kommunen har sett nærmere på trafikktall. I SINTEF-rapporten fra 2016 går det fram at: «Dagens kalktransport ut fra Tromsdalen er basert på femdagers arbeidsuke med to skift. Det er i dag ingen transport om natten og kun unntaksvis på lørdager.» I eksempel er det brukt 5 arbeidsdager, 48 uker i året. Trafikken på vegnettet oppgis vanligvis som ÅDT, det vil si gjennomsnittlig døgntrafikk fordelt over alle ukedager. Analysene i rapporten baserer seg på ÅDT også for kalktransporten, selv om denne egentlig foregår kun mandag-fredag.
Det vil si at opplevd trafikk på yrkesdager er høyere enn beregnet årsgjennomsnitt.

I tabellen under har kommunen beregnet årsdøgntrafikk (ÅDT) og yrkesdøgntrafikk (YDT) for kalktransporten for ulike volumuttak for totalvekt 50, 60 og 70 tonn kalkbiler.
Nyttelaster på hhv. 31, 39 og 46,17 tonn er hentet fra SINTEF sin tabell 23.
Antall turer er fordelt på 365 dager for ÅDT og 240 (5x48) dager for YDT.

Årsdøgntrafikk og yrkesdøgntrafikk kalkbiler:
Tabell prsdøgntrafikk

Tabellen ovenfor gir følgende diagram:
Diagram årsdøgntrafikk

Kommunens resultat avviker noe fra SINTEF sin tabell 24 og planbeskrivelsens tabell 6-16.
Det er mulig å gi rekkefølgebestemmelser som tar høyde for ulike totalvekter på bilene, men flere forhold bør tas i betraktning. Kalktransportens andel av totalt ÅDT vil trolig øke på sikt.

Rekkefølgebestemmelse om gang- og sykkelveg langs Fv. 72 (utenfor planområdet)
I høringsuttalelser har flere synspunkter på bestemmelse 3.1.1 femte ledd.

Statens vegvesen anser det som uheldig at utstrekning av ny gang- og sykkelveg er redusert til å gjelde fram til kryss med Sundbyvegen x Skjørdalsskardet. Selv om det her er en fysisk forbindelse til deler av boligområdet, vil det ikke utgjøre et godt tilbud for beboerne i de øvre deler av Lysthaugen.

Kommunen minner om at det er gangbro over til boligfeltet sør for fylkesvegen.

Trøndelag fylkeskommune skriver:
«Det må bestrebes å finne en kalktransport fra Tromsdalen som er minst mulig til ulempe for annen trafikk og beboere langs transportruta. Det bør derfor søkes løsninger med andre transportformer for kalken fra Tromsdalen enn langs offentlig veg. Trafikksikkerheten må optimaliseres slik at vegen oppfattes som sikker for myke trafikanter og andre vegfarende.»

I etterkant av høringsuttalelsene har det kommet fram at fylkeskommunen ønsker at rekkefølgebestemmelsen endres slik at den åpner for en litt enklere løsning med «helårstilbud til gående og syklende mellom Valstad og boligfeltet i Lysthaugen».
Denne er også mer upresis/åpen i forhold til endepunktet ved Lysthaugen. Den noe romsligere formuleringen kan være positiv ift. jordvern, men dersom det er behov for grunnerverv ifb. utbyggingen må det gjennomføres en reguleringsplan før utbygging.
Se kart med tre ulike endepunkter i våre kommentarer til Statens vegvesen. Mulig endepunkt lengst øst kan også ende/tilknyttes gangbrosystemet over fylkesvegen.

Barn- og unges representant støtter krav om gang- og sykkelveg langs Fv. 72 når uttaksvolumet øker, men anser det som bedre at kalktransporten ikke belaster vegnettet. Representanten foreslår at når uttaket overstiger 2,5 millioner tonn og det blir opparbeidet/ferdigstilt gang‐ og sykkelveg langs Fv. 72, så skal utredningen/planlegging av alternativ logistikkløsning for kalktransporten igangsettes.

Trafikksikkerhetsutvalget skriver:

  • Gang/sykkelveg må bygges helt fram til boligfeltet Lysthaugen og ikke bare fram til kryss med Sundbyvegen.
  • Alternative transportmetoder for uttak bør planlegges og gjennomføres så tidlig som mulig, særlig om det ikke gis dispensasjon for å kjøre med 70 tonn.
  • Utvalget er bekymret for utsikt til en løsning med 50 tonn biler fram til at uttaket overstiger 3 millioner tonn. Det vil gi en vesentlig økning i trafikken.
     

Naturvernforbundene foreslår skjerping av rekkefølgebestemmelsen (punkt 4 i deres uttalelse) til 2,0 mill. tonn.

Kommunens samlede vurdering:
Det er mulig å ta inn et slikt krav som Barn- og unges representant foreslår, men en har i stedet vært mer konkret på når tiltaket (alternativ transport) skal være på plass. Da blir det opp til tiltakshaver å starte prosessen i rimelig tid. Juridisk sett synes dette å være mer i tråd med lovens føringer for bruk av rekkefølgebestemmelser.
Eventuelt endring av endepunktet i øst for gang- og sykkelvegen (ved Lysthaugen) blir opp til politikerne å vurdere. Nå er den iht. inngått avtale mellom fylkeskommunen og Verdalskalk (se lenker under «Andre saksdokumenter ikke vedlagt»), men avtalens «gyldighet» er foreløpig uavklart. Avtalen forutsetter at det gis dispensasjon for kjøring med 70 tonn totalvekt.

Parallell sak om dispensasjon for kjøring med 70 tonn totalvekt er ikke avgjort. På bakgrunn av innspill fra trafikksikkerhetsutvalget synes det naturlig å vurdere en nyansert rekkefølgebestemmelse som tar høyde for to ulike situasjoner. Flere biler på vegene antas dyrere og mindre praktisk logistikkmessig for bedriften, men det er uklart om alternativ transport da blir økonomisk lønnsomt for dem på et tidligere tidspunkt. En rekkefølgebestemmelse skal ikke være urimelig, men trafikksikkerhet bør også veie tungt. Antall biler kan fordobles dersom de får avslag. Vi har ikke noe klart svar på om dette er tilstrekkelig grunnlag for å fremskynde kravet om G/S-veg. Dette kravet inntrer uansett relativt tidlig.

Det er mulig å gi rekkefølgebestemmelser som tar høyde for ulike totalvekter på bilene, men flere forhold bør tas i betraktning. Behovet for G/S-veg foreligger allerede.

På bakgrunn av overnevnte vurderinger er bestemmelsen om G/S-veg ikke endret. Dersom lengre strekning ønskes vurdert bør bestemmelsen endres med hensyn til endepunkt.

Rekkefølgebestemmelse om alternativ transport (inngår i punkt 3.1.1)
Fra Verdalskalk er det mottatt anmodning om at uttaksvolum endres til transportvolum. Dette er iht. rådmannen innstilling og begrunnelse i KPS-sak 50/18 (se side 14 i vedlegg 12). Transportvolum synes mest logisk, da det er transporten og ikke brutt masse i bruddet som gir ulempene rekkefølgebestemmelsen skal avbøte. Forholdet til utslippstillatelsen (hvilket volum som i praksis «måles») var i KPS-sak 50/18 opplyst å være volum ut av anlegget. Vi nevnte følgelig at det blir vanskelig å håndheve en bestemmelse som omhandler et volum det trolig er vanskelig å oppgi tall for. Vi har nå nye opplysninger fra Verdalskalk.

Verdalskalk har sjekket hva som er dagens praksis for rapportering til fylkesmannen. Tidligere rapporterte de det volumet som ble transportert ut porten. Det som rapporteres for Tromsdalen nå er både produsert volum, altså mengden som har gått gjennom knuseverket og den samlede mengden som er sprengt i bruddet. Det kan være differanse mellom disse to tallene da noen salver kan ligge i bruddet ved årsskiftet uten å ha vært kjørt opp til knuseverket. Verdalskalk ønsker alltid å ha noen ferdige salver liggende som reserve dersom det blir behov for å skifte råstoff på grunn av uforutsette kvalitetsproblemer. All kalkstein som forlater Tromsdalen er veid og registrert i fakturasystem. De har i tillegg regnskap som viser uttaket pr. måned for de ulike grunneierne, da dette er grunnlaget for utbetaling av bergleie (tonnavgiften til grunneier).

Verdalskalk har altså følgende tall tilgjengelig; mengde sprengt stein i bruddet, mengde produsert i knuseverket, mengde transportert ut fra anlegget. De to første tallene rapporteres til fylkesmannen årlig.

Bakgrunnen for Verdalskalk sitt ønske om å legge transportvolum til grunn for bestemmelsene knyttet til alternativ transport og gang‐ sykkelveg, er at disse avbøtende tiltakene er direkte knyttet til transportvolumet. I revidert utslippstillatelse er tiltakene relatert til detaljutredning av støy og avbøtende tiltak for de mest støyutsatte boligene langs transportruta, knyttet til transportvolum. Det er altså mulig å rapportere flere tall. Det er naturlig at rapporteringen til fylkesmannen fokuserer på produsert og sprengt volum i Tromsdalen, mens tiltakene langs transportruta er knyttet til transportvolum.

Til sammenligning er transportvolum brukt i rekkefølgebestemmelsen om gang- og sykkelveg. I vedlagte bestemmelser er anmodningen ikke imøtekommet, da KPS synes å ha hatt en klar formening om dette tidligere.

Uansett om uttaksvolum eller transportvolum legges til grunn i rekkefølgebestemmelsen vil antall kalkbiler øke dersom det ikke gis dispensasjon for 70 tonn totalvekt. Dersom en ønsker å holde antall kalkbiler på samme nivå, enten de kjører med 50 eller 70 tonn totalvekt kan det gis en rekkefølgebestemmelse som omhandler ulike totalvekter. Vi minner imidlertid om at Vegdirektoratet har pekt på eventuell mulighet for 60 tonn modulvogntog, at Verdalskalk egentlig også har søkt om 80 og 90 tonn totalvekt, så en bør ikke gi en bestemmelse som blir uaktuell heller. Det er vanskelig å forutse framtida. Kommunens tabell/figur viser at årlig uttaks-/transportvolum på 3,0 mill. tonn/år 70 tonn totalvekt har ca. samme ÅDT som årlig uttaks-/transportvolum på 2,0 mill. tonn/år 50 tonn totalvekt. Det bør imidlertid tas hensyn til flere forhold. Blant annet skal en rekkefølgebestemmelse ikke være urimelig tyngende for tiltakshaver. På bakgrunn av overnevnte, samt at rekkefølgebestemmelsen er redusert flere ganger ser vi ikke grunn til å nyansere.

Om bebyggelse mellom planlagt framtidig bruddkant / støyvoll og Tromsdaleelva
KPS tok ut muligheten for spredt bebyggelse ved første gangs behandling. På bakgrunn av høringsuttalelser har vi gjennom en begrenset høring forsøkt å skaffe noen synspunkter ift. om det likevel er mulig/realistisk å vurdere dette.
I den administrative begrensede høringen var følgende tema:

  • Ønsket fra Leirset/Øverås om flytting av bygninger fra Tromsdalsgården
  • Eventuelt LNFR-formål med mulighet for spredt bolig- og fritidsbebyggelse mellom framtidig bruddkant/støyskjerm og Tromsdalselva
  • Forholdet til eksisterende hytte i strid med planens byggegrense
     

Ev. justering av byggegrense langs vassdrag berører flere fagmyndigheter, både NVE, fylkeskommunen og fylkesmannen. Dette synes mindre problematisk ift. eksisterende hytte, men frarådes for nye tiltak. Direktoratet for mineralforvaltning er skeptiske til ny bebyggelse nært bruddet, men driverne av kalkbruddet (Verdalskalk) er ikke imot dette. Fylkesmannen anbefaler at det søkes alternative plasseringer til ny bebyggelse. Hytteeierne er positiv til spredt bolig/fritidsbebyggelse og justering av byggegrense, men spør om hensynssone H540 mellom støyvoll og deres hytte kan nedjusteres, ev. at meldeplikt for hogst tas ut for området nærmest dem. De er bekymret for nærheten til bruddet og adkomst.

Det er liten plass mellom byggegrensen langs elva og hensynssonen sør for bruddet, hvor vegetasjon/trær skal avverge spredning av kalkstøv. Det er også kulturminner i området. Det anses ikke hensiktsmessig å legge inn mulighet for ny bebyggelse her nå basert på mulige plasseringer, da det trolig vil være enklere å ta stilling til en konkret byggesøknad. I den sammenheng vil vi også vise til følgende uttalelse fra Fylkesmannens landbruksavdeling:
«For denne situasjonen, når driftssenter på landbrukseiendom må flyttes som følge av at det reguleres til annen arealbruk, faller det innenfor LNFR-formålet å etablere nytt driftssenter på eiendommen. Landbruksavdelingen vil gi råd om at det søkes å finne en plassering for dette som er mest mulig hensiktsmessig og framtidsrettet ut fra de store inngrepene som blir i dette området. Til de spørsmålsstillingene som tas opp i oversendelsen er vi først og fremst opptatt av at driftssenteret på landbrukseiendommen forblir LNFR-formål.»

I denne sammenheng synes det ikke hensiktsmessig å ta inn advokatens forslag til bestemmelse (om at påstående bolig og garasje på Tromsdalsgården kan flyttes lengre sør på eiendommen) da den heller ikke gir noen rettighet.

Hyttas festegrunn er ifølge matrikkelen etablert i 1992. Byggegrensen er nå justert utenom eksisterende hytte. I planforslaget er hytta ikke forutsatt fjernet og ingen har gjennom høringer reagert på at denne fortsatt skal stå og ev. videreutvikles. Følgelig er formålet endret til fritidsbebyggelse BFR i samsvar med eksisterende situasjon.

Hensynssone H540 som hytteeierne nevner er vist med skravur over LNFR-formålet. Soner med angitte særlige hensyn – grønnstruktur er omtalt i planbeskrivelsens punkt 5.6.2, men aktuell situasjon (avgrensning av sonen mot hytta) er ikke spesielt forklart. I kommunedelplanen er denne sonen på 50 meter. Etter dialog med Verdalskalk og Multiconsult har vi ikke funnet forhold som taler imot at den justeres ned til 50 meter ved hytta. Hensynssonen anbefales følgelig justert.

Hytteeiernes øvrige synspunkter er kommentert i vedlegg 15 og under etappevis drift/uttak i denne sak. Planen sikrer areal til ny veg og gjennom rekkefølgebestemmelser er det stilt krav om opparbeidelse og sikring av vegrett. Hvordan dette skal løses privatrettslig mellom berørte parter tas det ikke stilling til i en reguleringsplan. Partene har hatt anledning til å drøfte dette i lang tid, og anmodningen om å utsette 2. gangs behandling til dette er avklart er ikke imøtekommet. Når det gjelder nærhet til bruddet er det foreslått tiltak (støyvoll) som vil avbøte ulemper. Planen vil ikke gi hytteeierne hjemmelsgrunnlag for innløsning eller erstatning etter plan- og bygningslovens kapittel 15.

Konklusjon
På bakgrunn av en helhetsvurdering tilrår Rådmannen at vedlagte planforslag vedtas, men med en justering av hensynssone H540 mot hytta. Det anmodes likevel om at de synspunkter som har kommet frem i høringene tas opp til vurdering. Dersom det ved behandling ønskes endringer av betydning må saken på ny høring.

 

 
     Til toppen av siden





Publisert: 14.08.2013 08:00 Sist endret: 10.01.2019 07:42
Verdal kommune Postboks 24 7651 Verdal Besøksadr: Johannes Bruns gate 2
Tlf: 74 04 82 00 Faks: - E-post: postmottak@verdal.kommune.no
Åpningstid: Man-fre 09:00-15:30 Åpningstid: sentralbord 08:00-15:30 Org.nr.: 938 587 418
Nettredaktør: Ove Haugrud Ansvarlig redaktør: Jostein Grimstad Utviklet av: Sem & Stenersen Prokom AS