Kommunale foretak (KF) Organisering av kommunale foretak har hjemmel i Kommunelovens kapittel 11. Kommunale foretak er økonomisk og rettslig en del av kommunen, men
organisert med et eget styre. Foretaket er underlagt kommunestyret, og inngår på denne måten som en del av kommunen selv. Derfor kan ikke
foretaket benyttes i samarbeid med andre aktører. Denne organisasjonsformen bygger på at de kommunale foretakene skal ha en viss handlefrihet opp mot kommunen. Kommunedirektøren har
begrenset myndighet overfor foretaket, og kan ikke instruere eller omgjøre beslutninger tatt av foretakets daglige leder så lenge det ligger
innenfor foretakets virkeområde. Denne myndigheten ligger hos foretakets styre. Økonomisk vil foretakets budsjett inngå som en del av
kommunens budsjett. Kommunale foretak benyttes ofte når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Verdal kommune
har ingen kommunale foretak. Aksjeselskap Aksjeselskap er regulert i Aksjeloven. Kommunen kan benytte aksjeselskap alene, i felleskap med andre kommuner, sammen med annen offentlig
myndighet eller med private aktører. Om lag 8 av 10 selskaper hvor kommuner eller fylkeskommuner er involvert som eiere, er aksjeselskaper. I et aksjeselskap har eierne begrenset økonomisk ansvar. Eierne er ikke ansvarlige for selskapets forpliktelser, utover innskutt kapital.
Dette innebærer at et aksjeselskap kan gå konkurs, og dermed ha dårligere lånevilkår, enn for eksempel en kommune. AS-formen må brukes når
andre kommuner skal delta, eller når kommunen ønsker en reell ansvarsbegrensning. Den politiske innflytelsen i et slikt selskap er også
begrenset. Rettighetene en aksjonær har i et aksjeselskap avhenger av hvor stor eierandel vedkommende innehar. Dersom kommunen har strategiske
målsetninger for eierskapet bør den ha kontroll med selskapet ved å eie 50 % eller mer av aksjene alene eller sammen med andre
strategiske partnere. Avkastning til eier skjer i form av økning av aksjens verdi og utbytte. AS-formen er godt regulert gjennom lovgivning (aksjeloven), men samtidig en fleksibel eierform. Eksempelvis kan det utformes aksjonæravtaler
som regulerer enkeltparters særrettigheter (f.eks. stemme-/flertallsregler) eller felles spilleregler for eierne. En aksjonæravtale kan også
få forrang til selskapets vedtekter dersom dette står spesifikt angitt i aksjonæravtalen. Aksjonæravtalen må da være omforent og inngått med
samtlige av selskapets eiere/aksjonærer. Verdal kommunes reforhandlede eierskap i SNK er eksempelvis regulert gjennom en aksjonæravtale der
enkeltbestemmelser har forrang til vedtektene.
Interkommunale selskaper Interkommunale selskaper er regulert i en egen lov om interkommunale selskaper. Et interkommunalt selskap er en egen juridisk enhet hvor bare
kommuner, fylkeskommuner og andre interkommunale selskaper kan være deltagere. Deltagerne i denne organisasjonsformen har til sammen ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Den enkelte deltager hefter for ”sin”
andel av selskapets totale forpliktelser. Et interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen
av selskapet. Deltagernes myndighet i selskapet skal utøves via et representantskap som er selskapets øverste myndighet. Samtlige deltagere
skal her være representert med minst en representant. Representantskapet har noe utvidet myndighet sammenliknet med generalforsamlingen i et AS.
Eierne kan øke sin styring og kontroll ved en eieravtale. Begrensninger knyttet til utdeling av midler er også mindre streng enn aksjelovens
regler.
Stiftelser Stiftelser reguleres i stiftelsesloven. Stiftelsen er selveide formuesmasser og har ikke eiere eller deltakere. Etter at kommunen har skutt
penger inn i stiftelsen, vil den ikke ha innflytelse på hvordan stiftelsen disponerer midlene. Dette må derfor sikres gjennom vedtekten og i
formuleringen av stiftelsens formål. I og med at en stiftelse ikke har noen eiere, kan verken stifterne utøve styring eller gjøre krav på andel
av stiftelsens overskudd.
Interkommunalt samarbeid I tillegg til i interkommunale selskaper, kan kommunene samarbeide på flere måter. Forrige kommunelov tillot såkalt §27-samarbeid med regler om
samarbeidsavtaler mellom kommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Denne typen samarbeid kan være et rettsubjekt (som Brann og
redning i Verdal), men vil som oftest ikke være det. Samarbeidet må være organisert med eget styre, og styret må tildeles en viss selvstendig
avgjørelsesmulighet. Denne myndigheten er mindre enn i et interkommunalt selskap. Ny kommunelov (gyldig fra 1. januar 2020) fjerner mulighet for §27-organisering og alle dagens §27-samarbeid må derfor omdannes innen 2023.
To nye modeller for interkommunalt samarbeid er lovfestet i den nye kommuneloven. De nye modellene er interkommunalt politisk råd og kommunalt
oppgavefellesskap. Etter oppløsningen av samkommunen har Verdal og Levanger siden 1. januar 2018 valgt å videreføre noen av samarbeidsområdene fra samkommunen
inn i §27-samarbeid.
Vertskommunemodell Allerede i 2007 ble det innført en modell for interkommunalt samarbeid, den såkalte vertskommunemodellen. Denne samarbeidsavtalen er nå regulert
i kommuneloven kapittel 20 og er ment brukt for lovpålagte oppgaver og offentlig myndighetsutøvelse. I en slik modell overlater kommunen ansvaret
for bestemte oppgaver og beslutninger til en annen kommune – Vertskommunen. Dette ansvarsområdet blir utført innenfor den administrative
organisasjonen til vertskommunen. Det er to varianter av samarbeidet i en vertskommunemodell: Administrativt vertskommunesamarbeid og Vertskommune med interkommunal folkevalgt nemnd.
Et administrativt samarbeid innebærer at en kommune (samarbeidskommunen) kan avtale med en annen kommune (vertskommunen) at
vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller
typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning.
Samarbeid med folkevalgt nemnd innebærer at all offentlig myndighetsutøvelse kan delegeres til vertskommunen, men mindre dette er avskåret i lov.
Ettersom denne vertskommunemodellen gir anledning til å delegere oppgaver og beslutningsmyndighet på mange av kommunens kjerneområder, også
når det gjelder saker av prinsipiell betydning, vil hensynet til folkevalgt innflytelse være viktig. 17.02.2026 |