Tilskudd til gjennomføring av tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdier i kulturlandskapet (kulturlandskapstiltak) og tiltak som bidrar til å redusere forurensing eller risiko for forurensing (forurensingstiltak).
Kulturlandskapstiltak
Det kan gis tilskudd til kulturlandskapstiltak som gjennom istandsetting, skjøtsel og vedlikehold ivaretar natur- og kulturlandskapsverdier i jordbrukets kulturlandskap.
Bevare og fremme biologisk mangfold og gammel kulturmark
Biologisk mangfold er mangfoldet av økosystemer, arter og genetisk variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene.
Gammel kulturmark er arealer med vegetasjon utformet ved slått, beiting, styving, brenning eller andre driftsformer gjennom en lang periode, ofte uten gjødsel, og med et plante- og dyreliv som skiller seg fra det som ellers kan være vanlig i området. Slik kulturmark kjennetegnes også ved spor etter gamle driftsmåter (i terrengoverflaten, rydningsrøyser, murer, styvingstrær m.m.), og andre kulturminner i området (gravhauger, hustufter, m.m.). Arealene er ikke preget av moderne jordarbeiding, men er dominert av naturlig gras- og urtevegetasjon. Det kan også være små, tidligere dyrka åkrer i gammel kulturmark.
Tiltakene kan bidra til:
- Fremme biologisk mangfold gjennom å ivareta planter og dyr i kulturlandskapet og kulturbetinget plante- og dyreliv
- Bevare livskraftige bestander og opprettholde leveområder og spredningsveier for planter og dyr i eller tilknytning til kulturlandskapet
- Ivareta gammel kulturmark og fremme ivaretakelse av det biologiske mangfoldet og landskapsbildet knyttet til den gamle kulturmarka
Aktuelle tiltak kan være etablering, restaurering, utbedring og skjøtsel av områder og landskapselementer som bidrar til å utvikle og ivareta leveområder og spredningsveier for planter og dyr, istandsetting gjennom beiting, brenning, slått, styving eller annen form for høsting av gammel kulturmark.
Tiltak for å fremme biologisk mangfold i skog og utmark omfattes derfor bare om den aktuelle lokaliteten er gammel kulturmark, for eksempel utslåtter eller seterområder.
Etablering av beite på areal som ikke kan klassifiseres som gammel kulturmark (for eksempel i skog/utmark) er ikke et SMIL-tiltak.
Vilkår / retningslinjer
- Det kan søkes om støtte til rydding, skjøtsel, vedlikehold, restaurering og begrensede investeringer som vil utgjøre en merkostnad eller merarbeid i forhold til det man kan regne med i en vanlig jordbruksproduksjon
- Tiltak som har som formål å etablere et åpent landskap vil bli lavt prioritert
- Maskinell rydding av gammel kulturmark må foregå på frosset eller snødekt mark for å unngå store kjøreskader
- Det skal ikke brukes kunstgjødsel eller bløtgjødsel på arealene
- Oppslag av trær og busker som ikke holdes nede av dyra skal ryddes manuelt
- Det skal tas vare på gamle trær og einer
- Hogst og tynning av kantvegetasjon og rensking av bekker og grøfter skal være i samsvar med Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket
- Tiltak som innebærer store kostnader i forhold til den effekten som kan påregnes vil bli lavt prioritert, og føre til redusert tilskuddsprosent
- Dersom gjengroinga er kommet så langt at arealet har gått over til skog, og den kulturbetinga vegetasjonen er borte, kan ikke arealet lenger kalles gammel kulturmark. Dette gjelder selv om gamle fotografier kan vise at det en gang var kulturmark.
Tilskudd
- Inngjerding av gammel kulturmark kan gis et tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Det gis ikke tilskudd til kun inngjerding, bare i kombinasjon med rydding. Dette på grunn av begrensede midler.
- Rydding av gammel kulturmark kan gis et tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag
- Biologisk mangfold kan gis et tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag
Bekjempelse av fremmede arter
Tilskudd for å bekjempe og hindre spredning av fremmede arter. I Trøndelag er det utarbeidet tiltakskategorier for bekjempelse av fremmede arter. Det finnes en strategi for gamle Nord-Trøndelag og en for gamle Sør-Trøndelag. Det er ikke utarbeidet noen felles strategi etter fylkessammenslåingen. I de respektive tiltaksstrategiene er det beskrevet bekjempelsesmetoder for de ulike artene, og hvordan arbeidet skal utføres.
Vilkår / retningslinjer
- SMIL-midler til tiltak til bekjempelse av fremmede arter kan kun benyttes til tiltak som berører areal i jordbrukets kulturlandskap
- For å målrette ordningen og følge opparbeidede rutiner for bekjempelse av fremmede arter skal tilskuddet brukes på arter som er beskrevet i Fremmedartslista, og tiltaket skal være i tråd med handlingsplan mot fremmede arter i Trøndelag.
- Tiltaket skal ha en varighet på minst 3 år, hvor oppfølging av skjøtsel inngår i tiltaket
- Tiltaket skal følge krav om registrering og dokumentering i artskart eller artsobservasjoner, både i oppstarten av tiltaket og oppfølging, for å kunne få utbetalt tilskuddet
- Aktuell lokalitet skal overvåkes jevnlig etter oppstart av behandling, og det skal dokumenteres effekt og overlevelse i artsdatabasen for hvert år
- Det skal sendes en årlig rapport til kommunen på oppfølging av tiltaket
- Nært vann og vassdrag skal det helst foretas mekanisk bekjemping. Dersom det må brukes kjemikalier så skal regler for bruk av plantevernmidler følges. Når arealet med fremmede arter er kantvegetasjon for dyrka areal, og det skal brukes plantevernmidler, så må det søkes til kommunen om dispensasjon fra Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket
- Krav til dokumentasjon i artskart eller artsobservasjoner:
- Lokaliteten skal kartlegges for antall planter
- Lokaliteten skal koordinatfestes med GPS-punkt og flate skal tegnes inn
- Det skal tas bilder som legges inn i artsdatabasen før og etter tiltak
- Behandling skal starte år 1 og legges inn minst 1 uke etter at lokaliteten er stadfestet, oppfølgning må skje minst 3 uker etter behandling og oppdatert informasjon om opphevelse og effekt skal registreres i artsdatabanken hvert år i prosjektperioden
Tilskudd
Det kan gis et tilskudd til bekjempelse av fremmede arter på inntil 70 % av godkjente kostnadsoverslag.
Verneverdige bygninger
Ordningen har som formål å kunne bidra til restaurering og vedlikehold av verneverdig bygning i jordbrukets kulturlandskap. Målet med ordningen er å bevare helhetlige gårdsmiljø, byggeskikk, materialbruk og håndverksteknikker for ettertiden.
Verneverdige bygninger er en arkitektonisk eller kulturhistorisk verdifull bygning som ikke er fredet, men som likevel bør bevares etter antikvariske metoder og prinsipper. Verneverdige bygninger er tilskuddsberettiget.
Fra 2016 omfatter ikke lengre forskriften freda bygninger og disse er dermed ikke tilskuddsberettiget.
Vilkår og retningslinjer
- Reparasjon fremfor hel utskiftning
- Mest mulig bruk av bygningens opprinnelige elementer skal bevares, det vil si minst mulig endringer
- Bruke tradisjonelle materialer, håndverksteknikker og farger for bygningen
- Det forutsettes at huset beholde sitt særpreg eller tilbakeføres til opprinnelig utseende
- Ved støtte til bygning med næringsformål stilles det vilkår om at bygningen brukes til næringsvirksomhet i minst 10 år
- For trønderlån gis det støtte til begrensa utvendige påkostninger som er viktige for et helhetlig gårdsmiljø. Dette begrenses til restaurering av dører og vinduer med omramminger
Tilskudd
Det kan gis inntil 30 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag
Maksimalt tilskudd per landbrukseiendom er kroner 200 000 over en periode på 10 år fra tilskudd er gitt.
Fremme tilgjengelighet og opplevelsesstrategi
Det kan gis tilskudd til tiltak som tilrettelegger for større tilgjengelighet og opplevelser i landskapet og som holder verdifulle områder åpne. Tilskuddet kan gis for å bedre allmennhetens tilgang til jordbruksarealet.
Tiltak skal bedre muligheten for ferdsel til fots og for opplevelse av landbrukets kulturlandskap gjennom friluftsliv og rekreasjon. Det kan gis tilskudd til sammenhengende sti- og turveinett i tilknytning til veier i landskapet, viktige linjedrag i landskapet og forenkle adkomst til skog, utmark og strandsoner.
Det gis ikke tilskudd til tiltak som legger til rette for parkering eller ferdsel med motorkjøretøy.
Tiltak som tilrettelegger for ferdsel, bør ikke omfatte turveier og stier i skog og utmark. Når slike turveier og stier må gå via skog- og utmarksområder for å oppnå gode helhetsløsninger, kan det imidlertid være aktuelt at veier og stier i utmark også inkluderes i tiltaket det gis tilskudd til.
Aktuelle tiltak kan være knyttet til etablering, rydding og vedlikehold av stier og turveier i jordbruksområder og sikre tilgjengelighet til kulturminner og kulturmiljøer for allmennheten. Tilskuddet kan gis til investering i adkomst, porter, gjerdeklyv og annen tilrettelegging. Andre aktuelle tiltak er merking av ferdselsårer og utarbeidelse av enkel informasjon.
Vilkår
Skjøtselsplan for vedlikeholdet må vedlegges søknaden.
Tilskudd
Det kan gis inntil 20 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag.
Forurensingstiltak
Det kan gis tilskudd til gjennomføring av tiltak som bidrar til å redusere forurensing, eller risiko for forurensing, fra jordbruket.
Hydrotekniske anlegg
Hensikten med slike tiltak er å redusere risikoen for erosjon og avrenning av næringsstoffer. Behov for utbedring av hydrotekniske anlegg kan skyldes både skader på anlegget og underdimensjonering på grunn av blant annet klimaendringer. Tiltak kan gjennomføres på jordbruksjord og/eller i vannløp.
Vanlig grøfting/drenering av jordbruksareal faller utenfor SMIL-forskriftens formål, men kan vurderes innen ordningen «Drenering av jordbruksjord». Avskjæringsgrøfter for å redusere erosjon og arealavrenning kan omfattes i den grad dette ikke er en del av et større dreneringsarbeid.
Ordningen omfatter eksisterende anlegg for oppsamling og transport av vann, og som ikke fungerer tilfredsstillende med hensyn til forurensingshensyn, erosjon og arealavrenning. Dette kan resultere i at vannet graver og fjerner jord og næringsstoffer fra dyrka mark eller i selve vannløpet.
Eksempler på tiltak som kan prioriteres:
- Oppdimensjonering av eksisterende lukka løp
- Avskjæringsgrøfter
- Terrengforming for bedre kontroll med overflatevann
- Utforming og sikring av innløp til lukka løp
- Nedløpskummer for inntak av overflatevann til lukka løp
- Utforming og sikring av utløp fra lukka løp til åpent løp
- Åpne løp til erstatning for lukka løp
- Forebygging mot erosjon i åpne løp (som terskler eller kontinuerlig forbygning)
Vilkår / retningslinjer
- Tiltaket må gi effekt i form av redusert risiko for erosjon og/eller avrenning av næringsstoffer
- Det gis ikke SMIL-tilskudd til vanlig drenering
- Kommunen kan sette krav om spesifikke miljøtilpasninger, som for eksempel kantsone og miljøplantinger når dette er hensiktsmessig
- Det gis ikke tilskudd til utbedringsarbeider som skyldes mislighold av vedlikeholdsansvar i eventuelt opprinnelig plan for anlegget
- Det stilles spesielt krav til at tiltaket skal ta unna og tåle flomvannføring. Dette betyr bruk av gjeldende standarder og typetegninger er nødvendig. Dette medfører strenge krav til planlegging, materialkvalitet og utførelse
- Søknaden må inneholde en beregning av nødvendig rørdimensjon, riktig sikring ved inn- og utløp, riktig rørtype og legging
- Ved større tiltak kan det stilles krav til at det utarbeides en plan for tiltaket av en ekstern konsulent
- I åpne vassdrag bør tiltakene bidra til å opprettholde vannspeil også ved lav vannføring
Tilskudd
Det kan gis inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag.
Særskilte bygningsmessige tiltak
Dette omfatter tiltak i og i tilknytning til driftsbygning eller driftsopplegg som ikke kan regnes som vanlig jordbruksdrift (jf. § 1 i Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket).
Aktuelle tiltak som kan prioriteres:
- Anlegg for oppsamling av avrenning fra rundballelagring, fôringsplasser og utekveer
- Overdekke på gjødselkum
- Oppsamlingsanlegg for avløp fra veksthus
- Høytørkeanlegg for høy fra erosjonsutsatt areal som permanent legges om fra åpen åker til gras
Vilkår / retningslinjer
- Tiltak som gjelder utbedringer på gårdsbruk som sokner til prioriterte vassdrag i Verdal kommune vil bli prioritert
- Høytørkeanlegg skal bare omfatte selve tørkeanlegget, og ikke bygningsmessige tiltak utenom dette (tak, vegger etc.)
- Det skal ikke gis tilskudd til utbedringsarbeider som skyldes mislighold av vedlikeholdsansvar i eventuelt opprinnelig plan for anlegget
Tilskudd
Det kan gis inntil 50 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag
Økologiske rensetiltak
Fangdammer og andre økologiske rensetiltak skal redusere negative miljøpåvirkninger av erosjon og avrenning av næringsstoffer og plantevernmiddelrester ved hjelp av naturens selvrensingsevne.
Det kan gis midler til etablering av vegetasjonssoner og fangdammer for å fange opp blant annet jord og næringsstoffer, og redusere skadelig virkning av erosjon og arealavrenning i skråninger, langs bekker, sjøer og lignende. Det kan også gis tilskudd til vedlikehold (tømming) av etablerte fangdammer.
Vilkår / retningslinjer
- Tiltaket må gi effekt i form av redusert risiko for erosjon og/eller avrenning av næringsstoffer
- Det gis ikke SMIL-tilskudd til vanlig drenering
- Det gis ikke tilskudd til utbedringsarbeider som skyldes mislighold av vedlikeholdsansvar i eventuell opprinnelig plan for anlegget
- Det stilles strenge krav til planlegging, materialkvalitet og utførelse
- Ved større tiltak kan det stilles krav om at det utarbeides en plan for tiltaket av en ekstern konsulent
Tilskudd
Det kan gis inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag
Omlegging til ekstensiv planteproduksjon
Dette omfatter omlegging fra åpen åker til grasproduksjon med redusert gjødslingsintensitet, tilsvarende 70 % av normgjødsling, og fravær av plantevernmiddelbruk i minst 10 år.
Det stilles som betingelse at omlegging til grasproduksjon skal gjøres permanent. Ved fornying av eng skal det gjøres midtsommers slik at det er etablert nytt plantedekke innen høsten.
Tilskudd
Det kan gis inntil 35 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag.
Miljøplantinger
Planting med busker og trær av miljøhensyn og kulturlandskapshensyn.
Etablering av varig vegetasjon som le for å beskytte jordbruksområder og for å bedre klimaet for planter og husdyr, samt skape bedre arbeidsmiljø, trivsel og vern av bygninger. Det er også aktuelt med tilplanting av kantvegetasjon, busker og trær, langs bekker og elver blant annet for å stabilisere kanter med mer.
Retningslinjer
For alle tiltak skal økt biologisk mangfold være et viktig kriterium for prioritering.
Tilskudd
Det kan gis inntil 30 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag.