Egenberedskap handler om å ta vare på oss selv og hverandre
Vi lever i en stadig mer urolig verden – blant annet som følge av klimaendringer, krig i Europa og digitale trusler. Selv om det meste fungerer som det skal i Norge, må vi være forberedt på at ekstremvær, pandemier, ulykker, sabotasje og i verste fall at krigshandlinger kan ramme oss.
Når for eksempel ekstremvær varsles, er det ikke lenger spørsmål om det kan oppstå utfordringer – men hva slags utfordringer vi må håndtere. Gule ekstremværvarsler betyr ikke nødvendigvis krise, men at det kan oppstå alvorlige hendelser dersom vi ikke gjør forebyggende tiltak. Når varselet heves til oransje, er det ikke lenger snakk om «kan» – da vil det sannsynligvis skje hendelser som får konsekvenser for samfunnet. Vi må rett og slett forberede oss på at strøm, vann og telefon kan bli borte – og ha en plan for hvordan vi klarer oss hvis det skjer.
Farevarsler kan oppgraderes raskt, som vi erfarte under ekstremværet “Amy”. Det viser hvor viktig det er å ha tenkt gjennom hvordan en hendelse kan ramme oss – før den faktisk skjer.
Når farevarsel sendes ut – hva betyr det for deg?
Ved gult farevarsel forventes mindre konsekvenser, som lokale strømbrudd, forsinkelser i trafikken eller utfordringer for dem som ferdes i fjellet. De fleste kan fortsette med sine daglige gjøremål, men det er viktig å lese varselet nøye og tenke gjennom hvordan været kan påvirke deg. Kommunen gir normalt ikke egne nyhetsmeldinger ved gult nivå, men innbyggere oppfordres til å være forberedt og vurdere hvordan en hendelse kan ramme dem.
Oransje farevarsel betyr at det er ventet omfattende konsekvenser for mange mennesker eller store områder. Det kan være fare for liv og verdier, stengte veier, kanselleringer i transport og utfall av elektronisk kommunikasjon. Du bør gjøre tiltak for å begrense skadeomfanget og vurdere om planlagte aktiviteter er forsvarlige. Kommunen følger slike varsel tett og gjør tiltak ved behov.
Ved rødt farevarsel forventes ekstreme konsekvenser. Det kan være stor fare for liv og store ødeleggelser på eiendom og infrastruktur. Da settes kommunens kriseledelse, og myndigheter og innbyggere må iverksette tiltak for å sikre liv og begrense skade. Ferdsel i berørte områder bør minimeres.
Ved alle typer hendelser er lokale og nasjonale medier viktige aktører for å formidle informasjon. Følg med på nyhetskanaler for oppdatert og relevant informasjon.
Er du forberedt?
Hvordan vil du og dine nærmeste klare dere hvis strømmen blir borte en lengre periode? Hva gjør du hvis vannet og mobil/nett forsvinner? Hva hvis du ikke får handlet på en uke?
Strømbrudd kan føre til at vann i springen, kloakksystemet, medisinsk utstyr, lading av elbil, betalingsløsninger, internett, mobiltelefon, radio, kjøleskap, fryser og mulighet for matlaging ikke fungerer som normalt.
Egenberedskap handler om å være forberedt på slike situasjoner.
Kommunen hjelper – men du må også være forberedt
Kommunen skal være en trygghet i krisesituasjoner. Men i den første fasen av en hendelse vil innsatsen først og fremst rettes mot å ivareta liv og helse, og de som ikke klarer seg selv. Det betyr at hver og en av oss må kunne håndtere det mest nødvendige i eget hjem i minst syv døgn.
Ved bortfall av elektronisk kommunikasjon (EKOM), som telefon og internett, kan det være vanskelig å kontakte nødetater eller andre. Kommunens beskjed er da klar: Søk hjelp direkte der du vanligvis får den – hos lege, legevakt eller sykehus. Ved langvarige hendelser vil rådhuset i Verdal sentrum og Vuku bo- og behandlingssenter fungere som lokale møtepunkt der innbyggerne kan få oppdatert informasjon og praktisk veiledning.
Egenberedskap styrker beredskapen i kommunen
Når jeg leser artikler og kommentarfelt i media etter ulike hendelser, også små, kommer spørsmålet raskt: Hvor var kommunen? Det er et forståelig spørsmål – men også et spørsmål som forteller oss hvor viktig det er at vi alle gjør vårt.
Hvis flest mulig av våre innbyggere er forberedt på å håndtere konsekvensene av for eksempel ekstremvær selv, frigjøres kommunens ressurser til de mest sårbare. Det kan være eldre som bor alene, personer med behov for helsehjelp, eller andre som er avhengige av kommunale tjenester. Med god egenberedskap i befolkningen blir kommunen i stand til å hjelpe der behovet er størst.
Vi har klart oss godt
I år har Verdal opplevd ekstremvær både i januar, mars og oktober – sist med “Amy”. Alle hendelsene ble håndtert innenfor ordinær drift, og det viser at innbyggerne i Verdal er godt forberedt. De aller fleste klarte seg selv, og bidro til at kommunen kunne prioritere hjelp til dem som trengte det mest. Det skal Verdals innbyggere ha skryt for.
Det handler om å tenke gjennom «hva hvis?»
Å ha egenberedskap betyr ikke at du må fylle kjeller og bod med hermetikk og aggregat. Men det betyr at du har tenkt gjennom hvordan du og familien din skal klare dere hvis strømmen blir borte i et døgn – eller kanskje flere.
Noen enkle spørsmål å stille seg:
- Har vi mat og vann nok hjemme til å klare oss i syv døgn?
- Har vi alternative måter å holde varmen på?
- Hvordan holder vi kontakt hvis mobilnettet faller ut?
- Vet vi hvordan vi kan få informasjon når strømmen er borte?
Ved å være forberedt på å klare seg i en uke blir du bedre i stand til å håndtere alt fra små forstyrrelser i hverdagen til større kriser. I tillegg har du bedre tid til å planlegge veien videre om krisen skulle bli langvarig.
Litt forberedelse er langt bedre enn ingen.
Bli en beredskapsvenn
Årets Egenberedskapsuke, i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, har temaet «beredskapsvenn». Det handler om å bry seg om andre – og for egen del tenke gjennom om du har noen å støtte deg på.
En beredskapsvenn er en som ikke bare tenker på seg selv, men også på naboen. Det kan handle om å sjekke om noen i nabolaget trenger hjelp til å bære inn ved, lade en telefon, eller bare få en kopp varm kaffe. Små handlinger kan gjøre stor forskjell i en krevende situasjon.
Samarbeid og fellesskap er en stor ressurs i kriser. Snakk med dem rundt deg om hva som kan skje, hvordan dere kan bli rammet, og hvordan dere skal klare dere sammen.
Finn ut hvem som kan trenge din hjelp – og hvem du kan få hjelp av. Med ulike egenskaper og kunnskaper kan familiemedlemmer, venner og naboer utfylle hverandre.
Sammen står vi stødigere
Verdal er en kommune med sterk dugnadsånd og engasjerte innbyggere. Det har vi vist før, og det kommer vi til å vise igjen. Egenberedskap handler ikke bare om å ta vare på seg selv – det handler om å stå sammen som lokalsamfunn.
Når vi tar ansvar for oss selv og hverandre, gjør vi Verdalsamfunnet mer robust. Å være en beredskapsvenn handler om nettopp det: å bidra, støtte og stå tryggere sammen når det virkelig gjelder.
Vil du vite mer om hvordan du kan styrke egenberedskapen hjemme? Gode råd og sjekklister finner du på DSBs nettsider om egenberedskap.