I full drift klarte skolen seg i fjor med å kjøpe kun 49 kilowattimer per kvadratmeter. De andre skolebyggene i Verdal bruker 3-4 ganger så mye energi som Vinne-skolen.
I kroner og øre utgjør det reduserte energiforbruket en årlig besparelse på mellom 300.000 og 400.000 kroner.
Øyvind Malum
Hvordan går det an? Jo, Vinne skole er mer enn en skole – det er også et lite kraftverk!
Det er faktisk to systemer som produserer energi til skolen:
Det ene er bergvarme, som er et system som via ei varmepumpe henter varme fra dype brønner nede i berggrunnen under skolen, og som gjør at skolen er stort sett selvforsynt med varme i gulv og radiatorer. Dette kommer godt med på kalde vintre, avlaster strømnettet og holder strømregningen i sjakk.
Det andre er solcellepanelene på taket, som gjør at skolen er delvis selvforsynt med elektrisitet. Gjennom hele fjoråret, som ikke var et særlig solrikt år, produserte disse panelene 80.000 kilowattimer ren kraft, som tilsvarer 14 kwh ekstra per kvadratmeter. Dette er kortreist energi, som har prioritet til forbruk, og som ikke belaster strømnettet.
Solcellene fungerer selvfølgelig best i sommerhalvåret. Det som trengs er timer med klarvær og at sola kommer litt over horisonten, men det trenger ikke være sommertemperaturer. Allerede på godværsdagene sist i mars i år, uka før påske, var produksjonen like høy som forbruket midt på dagen. Videre utover våren og sommeren vil skolen bli så å si selvforsynt med strøm.
- I fjor sommer fikk vi en telefon fra NTE, som lurte på om det var noe galt med strømmåleren, forteller Bård Kotheim, teknisk sjef i Verdal kommune.
- De sa at det står minus på måleren for juli måned, ler han. Det var jo for at solcellepanelene produserte strøm, selv på en hustrig sommerdag, mens det var ferie på skolen.
Nye, energieffektive bygg sparer altså ikke bare miljøet, det lønner seg også økonomisk.
Les også: Nytt helsehus sparer 100.000-200.000 i året på energitiltak
Øyvind Malum